I dag gikk vi inn døra hjemme for første gang på 30 dager. Vi startet ferien med en generell plan, og krysset fingrene for at denne sommeren skulle bli den beste på manns minne i forhold til været. De forventningen ble nok ikke innfridd, men vi har klart å tilpasse vår egen holdning og aktivitetene etter det været vi har fått servert.
Det blir en helt annerledes dynamikk og sinnstemning i familien når vi er så tett sammen over så lang tid. Mye fokus på alt det spennende vi skal gjøre hver dag, men også tid til den gode samtalen og kortspill. Med noen unntak har både voksne og barn lagt fra seg mobiltelefonene og heller gjort noe sammen.
Hallingdal
Det var fredag 10 Juli, Solvor hadde sluttet tidlig på jobb og alle var klare for å komme igang med ferien som vi har planlagt så lenge. Nelly satte seg bak rattet og kjørte mot Nesbyen som skulle være vår første stopp. Der hadde vi fått innlosjert hos et vennepar fra Lørenskog, og fredagstacoen var klar på kort tid etter at vi kom frem. Vi skravlet og koste oss, og gikk relativt tidlig til seng.
Neste dag dro vi ned til Nesbyen og fikk testet ut shuttlebasert stisykling. Det ble en av de beste sykkelopplevelsene våre noensinne.
Nesbyen: Shuttling med stisykkel
Fra Nesbyen dro vi videre til Hemsedal, der vi fant en fin teltplass som vi sikkert kommer til å bruke igjen. Vennene vi hadde bodd hos i Nesbyen kom morgenen etter, og vi fikk gått tur til toppen av Skogshorn (1.728 moh) sammen.
Etter en slitsom og fin tur til Skogshorn, dro vi til DNT hytta Skarvheim. Denne hytta ligger rett ved E52 over Hemsedalsfjellet, og jeg hadde ikke lest beskrivelsen nøye nok. Da vi kom frem fant vi fort ut at det ikke er noen parkeringsplass, selv om hytta ligger 30 meter fra veien. Jeg klinte bilen med henger så langt ned i grøfta som jeg turte, og dette ble den mest idiotiske parkeringen denne ferien. Men heldigvis klarte jeg å komme meg opp på veien igjen neste dag.
Hardangervidda
Da vi våknet på Skarvheim på Hemsedalsfjellet, var værmeldingen litt vanskelig å tyde. Det var ingen tvil om at det kom til å regne, men når og hvor mye var vanskelig å si. Yr og Storm var ikke enige, og vi diskuterte flere muligheter. Vi hadde en plan om å kjøre til Haugastøl og ta Folarskardnuten, som er den høyeste toppen i Buskerud. Det er en såpass lang tur, at vi bestemte oss for å vente med den til en senere anledning. En annen opsjon var å ta brevandring på Hardangerjøkulen, som er den høyeste toppen i Hordaland. Heller ikke en aktivitet vi ønsker å ta i regn. Jeg hadde planlagt at vi kunne stisykle i både Gol og Ål i Hallingdal, men alt sammen ble droppet, og vi dro mot Hardangervidda etter et kort opphold på hytta til Solvor’s kusine på Geilo.
Omtrent midt på Hardangervidda tok vi av mot Krossdalen, og gikk til DNT hytta Kjeldebu. I det fjerne kunne vi skimte sørenden av Hardangerjøkelen, et flott syn. Vi kommer nok tilbake og tester noen ruter mellom alle DNT hyttene som finnes på Hardangervidda.
Hardangerfjorden og Vestlandet
Vi kjørte forbi Vøringsfossen og jeg fikk utfordret høydeskrekken ved de luftige utsiktspunktene. Det ble overnatting i Eidfjord, og dagen etter kjørte vi tilbake og gikk helt frem til fossen. Det ble en relativt våt affære, og vi hadde vært smarte nok til å ta med regnjakker. Vannføringen var stor og fossen dundret få meter fra oss.
Hardangervidda: Vøringsfossen – denne turen er noe de fleste klarer, og det er helt fantastisk å være så nærme denne imponerende fossen. Etter vi var her har de bygget ferdig konstruksjonen så du kan se fossen fra oversiden også.
Etnefjellene
Utfordringen med å tyde værmeldingen fortsatte, og vi var rådville i forhold til hva vi skulle finne på. En av målsetningene denne ferien var å gå en eller flere turer fra hytte til hytte med DNT. Jeg hadde sjekket ut Etnefjellene, der selvbetjente hytter ligger som perler på en snor. Værmeldingen så ikke spesielt bra ut, men vi prikket ut tre hytter som vi skulle gå til. Bilen ble parkert ved startet av sti til DNT hytta Simlebu. Da vi kom opp til den første hytta, hadde vi flaks og traff noen som kunne kjøre bilen vår ned til der vi skulle komme ned fra den siste hytta. Været var veldig fint, og vi fikk kost oss med godt drikke i sola.
Dagen etter kom skyene, vi skulle gå 5 timer til neste hytte. Etter en kilometer startet det å regne, og vi var en svært våt gjeng som kom frem til Sandvasshytta. Heldigvis var det tørkerom, og vi fikk tørket alt sammen til videre ferd neste dag. Neste etappe til Blomstølen tok bare noen timer, det regnet endel – men vi fikk se hvor fantastisk dette området er. Siste dagen gikk vi ned til bilen, og var enige om å ta en hviledag. Hyttevakten på Blomstølen hadde tipset oss om å dra til øya Utsira og bo på DNT hytta der.
Etnefjellene: Hytte til hytte tur
Utsira
Denne øya ligger 15 kilometer ut i havet fra Haugesund. Vi tok rutebåt og hadde med oss syklene. Her ute ligger en svært fin DNT hytte som virker nesten ny. Vi fikk hele hytta for oss selv, og koste oss med sykkeltur rundt på øya dagen etter. Dette er Norges minste kommune i antall innbyggere, og da vi var der hadde de 198 personer boende. Vi fikk sett kul street art, og var på kommunens høyeste topp (ca 70 meter over havet).
Sauabrehytta (DNT) ved Folgefonna
Det var deilig med en rolig dag på Utsira, vi tok ettermiddagsbåten tilbake til Haugesund og kjørte til samme området som vi hadde vært i og gått hytte til hytte turer i Etnefjellene. Vi hadde peilet ut en DNT hytte som ligger rett ved sørenden av Folgefonna.
Det ble en tøff og samtidig fin tur, og det var utrolig kult å kunne oppleve dette samme med barna.
Rosendal
Der bor fire kompiser som vi ble kjent med på vår skiferie i British Columbia for et par år siden. Vi tok inn på campingplass og slo opp telt et par dager, og fikk låne naustet til Gunnar i tre netter etter det.
I Rosendal fikk vi sett baroneriet, hatt en reunion med turfølget vårt fra Canada, gått topptur til Malmangernuten og en fantastisk tur til Bjørndalssetra med klyving opp fjellet ved siden av Ringeriksfossen. Turen tilbake over fjellet var også luftig, og jeg fikk utfordret høydeskrekken nok en gang.
Vi avsluttet med brevandning på Folgefonna sammen med Gunnar og barnebarnet hans.
Rosendal: Ringeriksfossen og Bjørndalssetra
Voss
Vi har vært på Voss kun en gang tidligere, og det var på vinteren. Jeg hadde bestemt meg for at vi skulle teste ut heisbasert sykling med den nye gondolen, og forventningene var skyhøye. De ble dessverre ikke innfridd, og jeg tror at Voss har langt igjen til å bli en sykkeldestinasjon på høyde med Nesbyen og Trysil. Det krever mer enn en fancy gondol for å tilfredsstille kresne stisyklister i ett av verdens beste land for nettopp dette.
Men Voss innfridde neste dag. Vannføringen var høy, og Solvor og Nelly fikk testet ut rafting på sitt beste. Sina, Oline og jeg tok familierafting, som også var veldig gøy – men samtidig trygt. Mye bading i elven for oss med roligere rute, en kald og morsom opplevelse.
Aurlandsdalen
Vi kom sent til Aurland etter rafting i Voss, fikk satt opp teltene og lagt oss i koma. På tide med litt seriøs lading av batteriene før vi skulle gå Aurlandsdalen dagen etter.
Det er vanskelig å beskrive hvor sykt fin denne turen er, men vi skal gjøre et forsøk i et blogginnlegg som blir publisert så snart jeg rekker å skrive det.
Jotunheimen
Vi har ikke tilbrakt mye tid i Jotunheimen, muligens fordi vi har tenkt at dette området er litt for utilgjengelig og røft. Møre i beina etter turen igjennom Aurlandsdalen, bestemte vi oss for en hviledag.
Først kjørte vi til Øvre Årdal, der vi fikk fylt på strøm på bilen på byens eneste lader. Nelly skulle egentlig øvelseskjøre, men jeg tok en sjefavgjørelse da jeg så den svingete veien opp i dalsiden. Det var egentlig greit, for vi hadde et par tilfeller der vi møtte på brede bobiler på vei ned.
Et stykke opp på fjellet fikk vi sett Store Skagastølstind (Storen), som er det høyeste fjellet i Sogn og Fjordane. “Dit kommer jeg aldri opp”, tenkte jeg.
Veien gikk videre til Turtagrø og ned bakkene til Fortun. Der parkerte vil bilen og gikk den “korte turen” mot DNT hytta Fuglesteg. “Hviledag, du lissom!#%&!”, tenkte jeg i mitt stille sinn der jeg bar feriens tyngste sekk opp 600 høydemeter på litt over en time. Svetten sprutet og jeg var helt fullstendig ferdig når vi endelig kom til denne fantastiske hytta oppe i fjellsiden. Utsikten er umulig å beskrive, og den flotteste vi noensinne har hatt på en DNT hytte så langt.
Galdhøpiggen
Norges høyeste fjell sto for tur, og vi startet dagen med å gå ned fra Fuglesteg og ned til bilen, kjøre igjennom Jotunheimen og komme oss til Spiterstulen. Med andre ord, vi hadde noen høydemeter i beina allerede.
Været var helt nydelig, og det var relativt mange som gikk opp til Galdhøpiggen denne dagen. Mange tok turen over breen fra Juvas, vi andre slet oss opp 1400+ høydemeter fra Spiterstulen. God stemning på toppen, kjøpte Norges høyeste og dyreste pølser og brus, og knærne fikk kjørt seg i nedoverbakkene tilbake til bilen.
På vei ned sa jeg: “Hva med å ta det neste høyeste fjellet i Norge i morgen?!”
Galdhøpiggen fra Spiterstulen på sommeren
Glittertind
Etter en overnatting i campinghytte på Randsverk, kjørte vi inn i nasjonalparken til veien var stengt. Derfra syklet vi 8 kilometer inn til DNT hytta Glitterheim. Værmeldingen viste at det ville komme regn i løpet av ettermiddagen, så vi satte igang på turen opp mot Glittertind. Denne turen er mye “snillere” enn å gå til Galdhøpiggen, men den er fremdeles lang.
Vi kom oss opp til toppen, himmelen åpnet seg og det var rett og slett fantastisk. Muligens et av de vakreste fjellene vi har vært på.
Det ble overnatting på Glitterheim, og vi koste oss med 3 retters middag, kortspill og småprat i peisestuen.
Besseggen
En av tingene vi ihverfall ikke skulle gjøre i løpet av ferien var å gå Besseggen. Dels fordi høydeskrekken min er med meg hvor enn jeg går, men også fordi det er noe alle gjør. “Pappa, etter alt det vi har gjort i sommer, så er jeg overbevist om at du klarer å gå Besseggen”. Greit, vi gjør et forsøk.
Vi syklet fra Glitterheim til bilen, dro til Heidal og fikk ladet opp bilen før vi dro til Gjende og tok båten ut til Memurubu. Der ble det nok en 3 retters middag, kortspill og skravling før vi gikk til sengs.
Jeg gruet meg til turen, men heldigvis gikk det overraskende greit å komme seg over eggen. Denne turen beskriver jeg senere i et eget innlegg.
Skeikampen
Med Galdhøpiggen, Glittertind og Beseggen unnagjort på 4 dager – var det vanskelig å finne ut hva vi skulle gjøre de siste dagene av ferien. Beslutningen ble tatt, vi dro til Skeikampen. På Thon Hotel fikk vi leid en fin leilighet, og planen var å sykle i det fine terrenget.
Dagen etter regnet det i bøtter og spann, så vi dro ned til Lillehammer og spiste lunsj, og deretter dro vi til Tyrili Klatresenter og fikk testet ut klatring. Alle var møre i armer og bein når vi dro tilbake til leiligheten på Skeikampen.
Stisykling
Skeikampen ligger på høyfjellet, og det er utrolig mange steder å sykle. Jeg hadde utfordringer med å velge hvor ferden skulle gå, og det ble nok litt ambisiøst. Solvor og jeg syklet i nesten 5 timer, og vi splittet gruppen slik at barna kom seg hjem til leiligheten på grusvei. Jeg var så sliten at jeg ikke visste frem og tilbake på sykkelen til slutt.
Trysil
Stisyklingen på Skeikampen passet ikke så godt til Sina og Oline (9 år). Det blir lange avstander, og de trenger å bli mer utholdende for å sykle her. Vi tok derfor beslutningen om å dra til hytta i Trysil og avslutte med stisykling der.
Da vi kom frem til hytta, dro Solvor og jeg på vår vanlige runde. Vi måtte avbryte halvveis, begge var svært slitne etter fire uker på tur.
Lørdagen rundet vi av med deilig heisbasert sykling i Magic Moose.
Oppsummering
Vi hadde planlagt å feriere i Norge uansett, og det har vært helt fantastisk å være sammen som familie på tur i litt over 4 uker. Jeg tør å påstå at det er så mye å finne på og se i det vakre landet vårt, at vi kunne tatt samme runden neste år og gjort helt andre ting.
Været har ikke vært knallbra, men vi har gjort det beste ut av ferien. Selv om vi har kjørt 2800 kilometer, har ingen av dagene vært tilbragt lenge i bil. For oss som kjører elbil har det vært null problem med lading, og vi har hatt med oss mye. Bilen og hengeren var full, og vi hadde med oss 5 sykler.
Jeg har hatt notatene mine fra tidligere, og vi har egentlig kjørt rundt med målsetningen om å gjøre forskjellige ting og ha en variasjon. På grunn av mye regn har det blitt mer gåing enn sykling, og det har vært helt greit.
Linker og annen informasjon
Podcast Episode 6: Planlegging og gjennomføring av turer og aktiviteter
Det blir veldig spennende å følge dere på årets sommereventyr.
Vi gleder oss også til å komme igang. Mange alternativ som er «utredet» og ingen planer annet enn de første dagene