Vi hadde tilbragt noen dager i sommerferien i Rosendal, og det var på tide å reise videre på vår fire ukers Norgesferie. Ingen av oss har vært på brevandring tidligere, og Folgefonna lå kort avstand unna. Kompisen vår Gunnar ville gjerne være med og tok med barnebarnet sitt.
En ukes tid tidligere hadde vi gått opp til Sauabrehytta som ligger ved Sauabreen, som er en del av sørenden av Folgefonna. Nå skulle vi til den lett tilgjengelige delen av breen, der det er sommerskisenter.
Folgefonna
Folgefonna er Norges 3. største isbre, og det er veldig praktisk at vi kunne kjøre bilen hele veien opp til breen. I Jondal, som er tettstedet man kjører opp til sommerskisenteret, er det ladere til elbilen – så vi fikk toppet opp batteriet før vi dro oppover i fjellet. Veien opp er i seg selv verdt turen, den går i sikksakk oppover i fjellet og det er veldig vakkert.
Når de skal åpne sesongen for sommerskisenteret, må de grave frem heisen, så her snør det temmelig mye i løpet av vinteren. Det er ikke uten grunn at breen fremdeles er her. Den dekker et område på 208 kvadratkilometer og er 580 meter på det dypeste.
Turen måtte forhåndsbookes, og vi startet med å få utdelt sko, stegjern, isøks og klatresele. Vår gruppe var for folk i ok form og barn helt ned i 7-årsalderen kan være med. Da utstyret var på plass startet vi å gå ca 100 høydemeter opp til breen, og alle ble varme på null komma niks.
Etter en runde med instruksjoner startet vi å gå på breen, og det føltes godt å komme igang. Tempoet er svært lavt, for her er det fokus på sikkerhet, og da skal man gå med god avstand og passe stramt tau.
Så kom vi til et område med stein, der vi gikk nedover på fjellet mot brearmen som går ned mot Juklavatnet. Det var ok sikt, men litt smårufsete vær. Å komme seg inn på breen igjen krever sikring fra guidene og tar litt tid, men etterhvert var vi alle sammen på breen igjen og kunne ta en fin runde rundt. For det meste er det snø på toppen av breen, men vi fikk gått litt på blåis også.
Det hele føltes trygt og fint, og det var en fin og annerledes opplevelse å gå i taulag på bre. Kan virkelig anbefale det!
Etter en liten runde på breen, gikk vi tilbake til samme sted vi gikk på breen, videre opp på fjell og ut på breen ved toppen igjen. I reisefølget var det med en dame og hennes voksne sønn, de hadde mistet et familiemedlem og kommenterte på vei ned i partiet mellom breen at det var en fin stein som kunne egnet seg som gravstøtte. Da vi var på vei tilbake og de ikke fulgte med, stappet jeg steinen i sekken og tuslet videre med litt tyngre sekk enn vanlig.
Vi kom oss ned til sommerskisenteret igjen, og da vi skulle ha de-brief etter turen, dro jeg frem steinen til moren og sønnen. De ble naturligvis ganske overrasket og veldig glade.
Har du ikke opplevd bre på nært hold, kan jeg anbefale å teste ut brevandring på Folgefonna.
Linker og annen informasjon
https://www.folgefonni-breforarlag.no/en_GB/activity/52774/blue-ice-hike
