Rosendal: Ringeriksfossen og Bjørndalssetra

Det eneste målet vi hadde for sommerferien var å besøke venner i Rosendal. Vi hadde vært her noen dager med svært flott vær, og gikk opp til Malmangernuten – en tur som vi virkelig anbefaler skulle du ta turen til Rosendal.

Nå hadde været slått om, vi ønsket å dra på tur, men var rådville i forhold til hvor vi skulle gå. Vår venn Gunnar kom med forslag om at vi skulle gå opp ved siden av Ringeriksfossen og videre til Bjørndalssetra. Da ble det slik.

Turens start

Gunnar kjente grunneieren, så vi fikk tillatelse til å kjøre inn Muradalen og parkere ved Murabotn. Det gjør egentlig ingen forskjell å parkere litt lengre ut i dalen hvis du har tenkt å følge samme rute som oss, når vi kom ned fra fjellet måtte vi gå og hente bilen uansett. Så litt trasking på grusvei blir det, og det kan være like greit å gjøre det i starten av turen.

Her er vi på vei opp mot fossen. Du kan se at jeg ikke trives 100% med settingen (har orange ryggsekk), men det gikk overraskende fint

Ringeriksfossen

Turen starter ganske bratt opp igjennom terrenget, der elven fosser ved siden av oss. På grunn av regnet dundret vannet nedover med forsterket kraft, og Gunnar delte en historie fra “gamle dager” om hvordan han hadde blitt utpekt til den som skulle ta på dykkerutstyret og rense opp inne i kraftverket når ting hadde kilt seg fast. Ungene lyttet med ørene på stilker, og det hele virket surrealistisk. Kraftverket ligger et stykke opp i terrenget, men ikke i selve fossen som er lengre opp.

Nelly (17 år) med Ringeriksfossen i bakgrunnen

Jeg har en særdeles godt utviklet høydeskrekk, og hadde brukt mye tid på å analysere terrenget vi skulle gå i. Det var ingen tvil om at det kom til å bli luftig til tider, og jeg forsøkte etter beste evne å skyve angsten til side.

Ikke ett av de bratteste partiene, men stien snirkler seg opp i terrenget

Det regner ganske bra, og vi startet å bli våte når vi nærmet oss selve fossen. Da jeg så opp mot toppen av fossen kunne jeg ikke forstå at det gikk en sti oppover, men det gjorde det virkelig. Vi varmet opp med litt enkel klyving før det brattere partiet kom. Jeg kunne kjenne at høydeskrekken kom snikende, men det ble ikke skikkelig ubehagelig, noe som overrasket meg. På deler av stien er det kjetting som man kan holde fast i for å komme seg oppover, og selv om det var glatt – føltes det ikke helt forferdelig å komme seg opp. Suget i magen var der, og pulsen galopperte – men det er bare å forvente. På et sted er det slått inn jernstenger i fjellet og det har blitt laget et par “trappetrinn” for å gjøre turen enklere. Samtidig som vi gikk oppover, klarte jeg å gløtte rundt og se den fantastiske fossen. For en opplevelse!

Gunnar på toppen, blid som alltid

Bjørndalssetra

Da vi kom opp på toppen av fossen føltes det veldig deilig å komme seg hit. Vi kom oss over en hengebro og gikk i det småkuperte terrenget ved siden av Prestavatnet og videre til Isorvatnet. Regnet avtok ikke, og nå var vi så våte at det ikke var noe poeng å prøve å gå utenom de våtere partiene. Stien i seg selv er også svært fin. Noen steder måtte vi klyve litt, og jeg tror at denne turen er helt fantastisk når været er penere.

Her var det bratt og krevde litt klyving

2 kilometer fra toppen av fossen kommer vi til Bjørndalssetra. Det utrolige med denne turen er at du ikke ser setra før du er 50 meter unna. Da “dukker den bare opp”, og den bør oppleves. Her oppe hadde de kuer på sommeren, og de ulike gårdene hadde egne små hus der de oppbevarte utstyr og melkeprodukter som ost. Ungene gikk mellom de små husene, og vi spiste nistematen vår halvveis skjult inne i døråpninger og et par av de små husene som sto åpne. Det føltes som vi var i et bilde fra nasjonalromantikken, bortsett fra at stakken var byttet ut med Goretex.

Våt lunsj i døråpningen

Tilbake til Muradalen

Nå startet vi på turen tilbake, og vi skulle gå stien mot utsiktspunktet på 829 moh og videre mot Reppa. Her var det greit å ha med kjentmannen Gunnar, for jeg tror det kan by på litt utfordringer å finne starten på stien. Vel, den ligger der på sørsiden av bygningene på Bjørndalssetra, og går oppover i det relativt bratte terrenget.

Nelly (17 år) på vei oppover stien. Rart å tenke på at de fikk med seg kyr både opp og ned her.

Da vi gikk denne stien oppover, var det helt rart å tenke på at budeiene og gardsguttene hadde fått med seg en flokk med kuer opp og ned. Det er ganske bratt ned mot Isorvatnet og Prestavatnet, og jeg kjente at det kilte i magen. Men for en sti og for et vakkert landskap. Det er vanskelig å beskrive, du bør ta turen selv og oppleve dette.

Vi kom opp på det litt flatere partiet, og de som ikke lider av samme høydeskrekken som meg gikk ut mot kanten av stupet, der det er “noen hundre” høydemeter rett ned.

Bratt og flott

Stien gikk videre i dalen som heter Reppa, og Gunnar fortalte at de ofte jakter på hjort her. At det er mulig å komme i skuddavstand her, krever nok riktige vindforhold og endel ferdigheter for å snike seg innpå dyret. Jeg er ingen jeger, men dette må jo være et av de flotteste terrengene å jakte i.

Etterhvert kommer vi ned i bjørkeskogen, og det knirker i slitne knær på vei nedover. Bekkene flommer over av vann og høydemeterne går raskt nedover. Da vi kommer ned står de fleste og venter ved veien, mens Gunnar og jeg går for å hente bilene.

Her er det luftig på kanten

Det er ikke noen lang tur, kanskje 6-7 kilometer til sammen – den tar ca 3 timer og anbefales på det sterkeste.

Linker og annen informasjon

Les mer om sommerferien vår her: Sommerferie 2020

Hør også podcasten vår: Podcast episode 7: Sommerferien 2020

Har du to dager i Rosendal, er dette den andre turen du bør ta: Rosendal: Malmangernuten

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.