Hardangervidda: Kjeldebu

Sommerferien 2020 er i gang, og vi har startet med å utforske Hallingdal. Strategien for vår 4 ukers ferie var å starte i denne retningen og se hvor været og impulsene førte oss. Vi hadde håpet på fint vær, og hadde hatt noen bra dager, men nå startet værmeldingen å bli svært vanskelig å tolke. Vi dro fra Hemsedal, og hadde planer om stisykling i Gol eller Ål i Hallingdal, eller begge deler. Et annet alternativ var å dra til Haugastøl og gå til fylkestoppen i Buskerud (Folarskardnuten), men ingen av disse opsjonene ble noe av. Etter en stopp på Geilo der vi fikk besøkt kusinen til Solvor, gikk ferden over Hardangervidda.

Hardangervidda

For oss har Hardangervidda virket svært langt vekk fra Lørenskog, og vi har ikke utforsket dette området i det hele tatt. For å være ærlig er jeg usikker om jeg har vært der i barndommen engang.

Praktisk med henger når så mye skal være med på ferien. Her har vi parkert i Krossdalen og gjør oss klare for tur

Hardangervidda er Norges største nasjonalpark, og i mitt indre øye ser jeg for meg folk som drar pulk i snøstorm for å trene på polarekspedisjoner. Jeg ser for meg hvor værhardt det kan være her. I vinter så vi slitne deltagere i et skiløp som gikk på langs eller tvers på Hardangervidda, da vi gjorde et helhjertet forsøk på den høyeste toppen i Rogaland (Vassdalseggi) fra Haukeliseter i snøstorm.

Vi har nettopp startet og er fremdeles tørre på beina

Et alternativ var å finne en rute som gikk fra DNT hytte til hytte, men på Hardangervidda er det svært mange betjente hytter, og vi hadde et begrenset budsjett denne sommerferien. Vi ville gjerne teste å gå tur på Hardangervidda, og bestemte oss for å parkere bilen i Krossdalen og gå til DNT hytta Kjeldebu.

https://ut.no/hytte/10630/kjeldebu

Kjeldebu

Jeg vil påstå at Kjeldebu ligger perfekt til for en kort tur på Hardangervidda. Vi kjørte inn i Krossdalen som ligger omtrent midt mellom Geilo og Eidfjord, og fikk parkert bilen med henger uten problemer. Da vi kom frem var været ustabilt, og vi visste at det sannsynligvis kom til å starte å regne før vi kom frem til hytta. Sekkene var pakket med det aller nødvendigste og fordi hytta er selvbetjent, trengte vi ikke å ta med så mye mat.

Humøret er på topp!

På dette tidspunktet i ferien var vi opptatt av å ikke bli bløte på beina, og den første broen over en middels bekk hadde kollapset, så det tok litt tid å finne ut hvordan vi skulle komme oss over.

Det lå fremdeles endel snø i terrenget her og der, som minnet oss på en god senvinter med masse snø, som vi har blitt fullstendig snytt av på grunn av Covid-19. Uansett så var stien godt merket, og etterhvert som vi gikk mot Kjeldebu gikk gråværet over til yr, og deretter over til aggressivt regn. Gore-tex og allværsjakker hjalp ikke i lengden, og det tok ikke lang tid før vi alle vasset igjennom bekker og myrer og lot det stå til.

Nelly prøver å gå tørrskodd over bekken

Terrenget var litt kupert, men ingen bratte bakker, med andre ord svært behagelig hvis man skal gå langt eller har med seg barn eller andre deltagere som ikke er så turvant. Da vi nærmet oss hytta klarnet det opp litt, og vi kunne skimte sørsiden av Hardangerjøkelen.

Det høyeste punktet i Hordaland, og en av toppene vi har igjen å gå til i vårt prosjekt. Jeg hadde drodlet litt rundt tanken på å ta breføring opp til høyeste punkt, men det viste seg å være 15 års grense og da får vi vente en stund.

For meg er det noe fascinerende med isbreer, samtidig som de er overveldende og skremmende. Vårt nærmeste møte med isbre på våre turer i forbindelse med å gå på ski til de 19 fylkestoppene var i Øksfjord i Finnmark, der jeg følte at breen var helt umulig å komme opp på uten for mye risiko.

Kjeldebu

Gleden var som alltid stor når vi kunne skimte Kjeldebu i det fjerne. Vi vasset igjennom den siste bekken og møtte på en hyggelig hyttevakt som viste oss hvor vi skulle bo.

På tide å legge seg. Kjeldebu har rom med mange køyesenger, her er det plass til mange

Tunet består av tre ganske store hytter, og den vi fikk tildelt hadde stort tørkerom der de klissbløte klærne våre fikk tørket. Vi fikk kjøpt proviant og laget middag, og ble sittende og spille kort til det var på tide å legge seg.

Oppsummering

Hvis du skal over Hardangervidda med bil, og ønsker å ta en kortere tur, eller du ønsker å traske rundt i flere uker, så vil jeg anbefale å vurdere en tur innom Kjeldebu. Den kan være et utgangspunkt for turer i området rundt Hardangerjøkelen, og det er deilig å kunne lage egen mat og få tørket klær samtidig.

Oline (9 år) er fastsatt på å komme seg over bekken, og tar sjumilssteg for å få det til

Turen tilbake til bilen gikk samme vei som vi kom, og det tar bare et par timer.

Nå gikk ferden videre til Eidfjord.

Linker og annen informasjon

Sommerferie 2020

Nesbyen: Shuttling med stisykkel

Hemsedal: Skogshorn

Podcast Episode 4: DNT

Podcast Episode 2: På tur med barn

Øksfjordjøkelen

https://ut.no/hytte/10630 – les mer om Kjeldebu

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.