Sommerferien 2020 var i gang, og vi hadde kommet oss over Hardangervidda etter en overnatting på Kjeldebu. På vei ned mot Eidfjord stoppet vi opp ved Vøringsfossen og gikk bort til kanten og gløttet bort på den imponerende fossen. Det var litt vanskelig å se noe spesielt av fossen på grunn av all vanndampen. Men vi kunne høre vannet som dundret ned i juvet og det var ingen tvil om at de siste dagene med regn hadde gjort sitt for å få fossen enda mer imponerende.

Vøringsfossen er et imponerende skue, også fra avstand

Eidfjord

Vøringsfossen er en av de mest imponerende attraksjonene i området, og under normale omstendigheter ville nok parkeringsplassen vært full av turistbusser, og tusenvis av folk ville myldret rundt. Nå var det ikke så mange som hadde tatt turen, noe som var greit for min del. Et par steder sto det minneplaketter etter folk som hadde gått litt nærme kanten og endt livssyklusen her.

Ikke så ofte vi er på museum, men på Norsk Natursenter fikk vi lært hvordan Norge har blitt til

Vi benyttet ettermiddagen til å spise Thai mat i sentrum og gå på Norsk Natursenter i Øvre Eidfjord. Et museum som forklarer hvordan landskapet rundt Hardangerfjorden og Hardangervidda har blitt til. En perfekt ting å gjøre når man skal ha en hviledag eller været ikke er så pent. Vi fikk dratt frem PC og kart, og planen for de neste dagene ble lagt.

Vøringsfossen

På vei ned fra utsiktspunktet ved Vøringsfossen dagen før, hadde vi sett at det var mulig å parkere ved veien og gå inn til Vøringsfossen. Vi bestemte oss for å ta turen inn til fossen morgenen etter.

På vei ned dit stien starter, utsikten er upåklagelig

Bilen ble parkert ved Storegjel, der det går gangvei ned til stien som går inn til fossen. Det er mulig dette er “gamleveien”, men veien er stengt nå. Fra parkeringen er det 1,7 kilometer inn til fossen, og turen tar ikke mer enn en drøy time tur retur. Tilhengeren satte vi igjen i Eidfjord, som gjorde det litt enklere å parkere.

Vi kom ned til stien som fører til fossen, og det var heldigvis ganske tørt her. Hvis det regner, tenker jeg at ihvertfall den første biten ned i dalen kan bli gjørmete og glatt. Denne turen er ikke noe for folk som er “dårlig til beins”, men ikke krevende heller. For det meste er stien veldig fin å gå, men det er noen få partier der man må gå igjennom områder med litt større stein og ur.

Kilte litt i magen med alt vannet som fosset under hengebrua

Etterhvert kommer vi frem til hengebrua som går over elva, og det kilte litt i magen når vi gikk over med vannmassene som brølte under oss. Juvet er høyt, og man føler seg liten i forhold til naturkreftene.

Vi hadde vært smarte nok til å ta med regnjakker, når vi kom nærmere fossen var det kraftig vanndamp og vi ble kliss bløte. Den siste delen inn var det mye løse steiner, og vi gikk så nærme som vi mente var hensiktsmessig.

Litt nærmere fossen kommer man, men det var temmelig bløtt av all vannspruten

Lyden fra fossen var imponerende, og vi hadde bedre sikt enn dagen før. Fossen brøler ned fra to sider, og det var uvanlig mye vann.

Har dere en drøy time til overs når dere kommer til Vøringsfossen, vil vi anbefale denne turen. I etterkant av vårt besøk har det også blitt bygget en bro som gjør at du kan se fossen ovenfra. Det tipper jeg er temmelig imponerende.