Kommunetopp i Frogn: Håøya

Prosjektet vårt med å gå til topps i alle kommunene som tilhørte Akershus begynner å gå mot slutten. Vi planla å gjennomføre denne turen med et vennepar av oss og deres 6 år gamle datter. De bor på Nesodden, været var helt fantastisk og vi sto opp tidlig for å komme oss til Håøya.

Håøya

Denne øya ligger i Oslofjorden litt nord for Drøbak, og er den største øya i den indre delen av Oslofjorden. Navnet betyr “den høye øya”, og er det høyeste punktet i Oslofjorden.

https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5%C3%B8ya_(Frogn)

Planen

Dette er øyas høyeste punkt, som er 229,4 meter over havet. Med andre ord er det en kraftig stigning opp til toppunktet, og jeg hadde planen klar.

Vi tok rutebåt fra Nesodden, som gikk innom alle de stoppene som var før Håøya. Denne båten går kun på morgenen og ettermiddagen (tur og retur), og vi hadde tenkt å ta den som gikk ca. klokken 10, gå opp til toppen og rekke båten tilbake klokken 12.55. Rakk vi ikke den, måtte vi vente til klokken 18 for å rekke neste båt tilbake.

I den opprinnelige beskrivelsen jeg hadde funnet, startet turen ved sørenden av øya (rett ved Oscarsborg Festning), og selv om det var temmelig bratt den første biten, ville vi sannsynligvis rekke den båten vi hadde tenkt å ta tilbake.

Deilig båttur i det varme været. Oline (9 år) er på dekk og ser på alle de fine stedene i Oslofjorden

Plan B

Da vi nærmet oss Håøya, skjønte jeg med en gang at fergen ville legge til på kaia på nordsiden av øya, og det endret hele planen. Jeg fisket frem Norgeskart app’en og fant ut at det var 2,5 kilometer til Varden, og vi hadde bare litt over 1,5 time på oss til å komme oss opp til toppen og tilbake til båten. Jeg hadde gått ut fra at turbeskrivelsen jeg hadde lest tok utgangspunkt i der ferjen la til, og det skulle ikke annet til enn å se på kartet for å vite at det var feil.

Familien vi hadde med, har en datter som ikke er så turvant, og vi ble nødt til å ta en tøff beslutning. Her kan jeg sikkert dra noen lignelser med Mt. Everest ekspedisjonen til Arne Næss i 1985, der han besluttet hvilke av nordmennene som skulle gå for toppstøtet. Her ble det klart at vår familie måtte kjøre på og etterlate turfølget vårt.

Heldigvis ble det ingen kjip situasjon ut av dette, men jeg kjente på en gnagende dårlig samvittighet for at jeg hadde planlagt såpass dårlig. Den følelsen måtte jeg riste av meg, for her var det bare tiden og veien.

Det er ikke merket hvor stiene går på Håøya, og jeg valgte å ta en sti som går lengre vest på øya (markert med en blå pil på kartet nedenfor).

Kilde: Norgeskart.no

Den første delen av stien var bratt, men ingen utfordring. Det var ikke lett å se hvor stien startet.

Etter kanskje en kilometer, kom vi til en varde i skogen, her fulgte vi stien rett frem, men den startet å gå nedover mot vestsiden av øya. Vi gikk tilbake og fant den riktige stien som gikk inn til venstre for denne varden.

Stien er veldig fin å gå, spesielt i så bra vær som vi hadde. Vi gikk igjennom områder med ramsløk og fikk smakt på disse plantene som lukter så kraftig

Det var nærmere 30 grader i skyggen, og svetten sprutet der vi nesten løp oppover på stien. Ungene gikk først og holdt et forrykende tempo.

Vi passerte det jeg tror må ha vært en luftvernsstilling fra krigen, hadde ikke tid til å utforske dette nærmere, men presset på.

Når du nærmer deg toppunktet, går det en sti inn til høyre i ett lite søkk, den er lett å gå forbi. Fra det punktet er det kanskje hundre meter opp til toppen av Håøya. Null utsikt, men en god følelse av å komme opp på vår 20’ende kommunetopp i Akershus. Toppunktet er markert med grønn pil på kartet litt lengre opp.

Returen og oppsummering

Vi tok samme vei tilbake, bortsett fra at vi tok stien som kommer ned i vika mot norddelen av øya. Vår venner hadde badet og hatt det hyggelig den tiden vi hadde vært borte, og stemningen for deres del var bra.

Skulle vi tatt denne turen igjen, ville jeg nok sjekket fergemulighetene fra Drøbak. Det er en kortere tur (15-20 minutter) og det er enklere å sørge for at dere har bedre tid til å utforske øya og ikke holde så høyt tempo som vi gjorde.

Alternativt ville jeg pakket med en frysebag med mat og drikke, tatt med badetøy og hatt en piknik før eller etter turen.

Noen av de andre kommunetoppene

Kommunetopp i Rælingen: Barlindåsen – denne toppen ligger litt utilgjengelig til. De fleste går til Bjønnåsen og Ramstadslottet i stedet, der begge stedene har fin utsikt. Vi kan anbefale å ta turen til Barlindåsen bare for å kunne skryte av at du har vært der!

Kommunetopp i Gjerdrum: Prekestolen – dette er en tur som er omtrent like lang som å gå til Blekketjernshøgda, men ikke like bratt og toppen er tilgjengelig på en mye bedre måte. Flott utsikt i tillegg gjør at vi anbefaler denne. For de som ikke orker å gå så langt, så kan man snu ved Busterudvangen.

Kommunetopp i Lillestrøm: Bjørnholen – har du interesse av stisykling, så anbefaler vi å ta sykkelen til høyeste punkt i Lillestrøm kommune. Akkurat passe krevende oppover og herlig flyt tilbake til bilen.

Kommunetopp i Ski: Tømmerås – denne turen er en av de fineste så langt i dette prosjektet og anbefales på det sterkeste.

Kommunetopp i Nittedal: Blekketjernshøgda – en lang tur. Hvis du ikke er så interessert i å samle på kommunetopper, er turen til Rundkollen veldig fin. Har du kommet dit kan du vurdere å gå videre til Blekketjernshøgda. Det er ikke sti hele veien, men du finner nok frem.

Kommunetopp i Asker: Bergsåsen – bratt og fin tur, fantastisk utsikt.

Kommunetopp i Enebakk: Vardåsen – dette er en fin tur, selv om utsikten er bedre hvis du går litt unna toppunktet.

Kommunetopp i Eidsvoll: Skreikampen – dette er en veldig fin tur, bør tas når det er god sikt

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.