Lillestrøm kommune ble til ved en sammenslåing av Skedsmo, Fet og Sørum kommune i 2020. Vi anerkjenner ikke fylke- og kommunesammenslåinger her i 19topper, og klamrer oss fast til gamle geografiske holdepunkter i våre prosjekter for å gå opp på alle 19 fylkestoppene på ski, samt nå å ta så mange kommunetopper som mulig.

Bjørnholen

Tidligere denne uken tok vi turen til Kohinor sammen med tvillingene våre Sina og Oline på 9 år. Den gangen var vi ikke oppmerksomme på at høyeste topp i tidligere Sørum kommune ligger 550 i luftlinje fra hytta som kalles Kohinor, og dermed har toppen fått dette navnet også. Hadde vi visst det da, ville vi nok gått innom en tur til Bjørnholen.

Heldigvis gjorde vi ikke det, for Solvor og jeg skulle finne et sted å stisykle, og jeg tenkte at Bjørnholen virket forlokkende.

Parkering ved Kopperud Gård

Da vi gikk til Kohinor, parkerte vi ved Stampetjernet. Det er mye bedre å kjøre den ekstra kilometeren og parkere ved Kopperud gård. Her er det plass til 3-4 biler, og stien starter mellom to jorder.

Stien

Fra Kopperud Gård går stien i jevn stigning opp mot Bjørnholen. Jeg hadde fått en overbelastning av noen muskler i rumpa og baksiden av høyre lår etter overdrevet fysisk aktivitet de siste ukene. Starten av turen ble litt brutal for min del, men etter noen hundre meter i stigende terreng startet stivheten og smerten å avta noe, og jeg fikk litt mer kraft i tråkket. Solvor kjørte på og syklet mesteparten av stien, jeg trillet i større grad.

Etter ti minutter var det teknisk pause, og vi fikk tatt av oss litt klær og var enige om at dette var en god start. Stien er litt varierende i bredde, og for det meste barnål og hardtråkket torv. Litt steiner og røtter alt mye mer interessant, og det er noen litt tekniske partier, men dette er en sti alle kan sykle.

Toppen

Et radiotårn på toppen av Bjørnholen indikerer at dette er høyeste punkt, vi befinner oss nå på 349 meter over havet. Opp hit har vi brukt ca. 45 minutter, og det er sikkert mulig å sykle endel fortere. Vi drikker litt vann og diskuterer om vi skal gjøre turen litt lengre. Jeg sliter med musklene i rumpe og lår, og vi blir enige om å komme tilbake og utforske området i større grad når forutsetningene er bedre.

Ved å ta en sti mot øst, ser det ut som vi kan komme inn på nok en flytsti, og den skal utforskes neste gang. Da skal vi ha med mat og ta oss god tid. Vi kommer nok til å ta med oss barna på denne turen også, selv om det sannsynligvis blir litt mer trilling i oppoverbakkene.

Det henger et norsk flagg og litt gammelt lyng med et bånd i de norske fargene, en antydning på at vi er på en kommunetopp. Ingen utsikt å skryte av, men det er egentlig det samme – for vi tripper av glede til turen nedover.

Nedkjøringen

Jeg setter avgårde i et adekvat tempo, kjenner at det er lenge siden jeg har kjørt nedover på denne type stier. Her er det helt klart mulig å holde høy fart nedover for de som ønsker det. Vi kommer nok til å måtte kjøre stien noen ganger til før vi slipper helt opp, det er vel slik et ektepar i 40-årene sykler denne type stier. Frykten for å bomme helt på linjen i stien og ende opp med brukket kragebein eller verre, skygger for å slippe helt opp.

Vi tar noen bilder nedover, til Solvor sier: “Nå sykler vi bare, dette er for bra til å kaste bort på pauser hele tiden!”

Det er bare å tråkke på, og det er helt sinnsyk flyt hele tiden. Jeg gleder meg til å få syklet denne stien flere ganger, for dette er helt rått. Bli kjent med hver eneste teknisk parti, og komfortabel med å ha høy fart i alle partiene som tillater det.

Oppsummering

Sykt rått.

Vår 6. kommunetopp på 7 dager.

Linker

Kommunetopp i Fet: Minjarudkollen

Kommunetopp i Gjerdrum: Prekestolen

Kommunetopp i Skedsmo: Kohinor

Kommunetopp i Rælingen: Barlindåsen

Kommunetopp i Lørenskog: Svartåsen

Corona virus – 19 aktiviteter