Vi ønsket å komme oss bort i helgen, og ønsket var å få testet ut topptur utstyret og -formen. Sina (10 år) hadde vokst ut av sine første randonne ski og vi hadde fått bestilt nye ski og støvler. Etter en kort runde på nettet for å sjekke ut mulighetene, bestemte vi oss for å booke rom på Haukeliseter Fjellstue (DNT) og sjekke ut topptur mulighetene i området. Solvor og jeg har vært her to ganger forrige sesong for å gå til fylkestoppen i Rogaland, utover det har vi ikke sjekket ut hva Haukeli har å tilby.
Jeg hadde kjøpt boken til Ida Sollie som heter “Toppturer i Sørvest” fra Fri Flyt forlag. Skal du til området er det bare å bestille så fort som mulig!
Stavsnuten (1.661 moh)
Værmeldingen så bra ut, det var meldt ca 14-17 minusgrader (spørs hvilken tjeneste vi sjekket), og selv om det var kaldt var det meldt lite vind. Slike forhold er greit å håndtere med flere lag med klær og noe ekstra i sekken.
Hovedgrunnen til at vi valgte Stavsnuten var at Varsom.no hadde meldt skredfare 3, og da er vi ekstra opptatt av å finne en tur som ikke har brattere terreng enn 30 grader. I boka til Ida står det at dette er en av de “tryggere” turene i området, og da ble det enkelt å velge.
Dagene er relativt korte i Januar, så da er det også greit å velge en topp som ikke har noe anmarsj og ikke tar så lang tid å gjennomføre.
Vi kjørte igjennom Haukelitunnelen og parkerte ca. 300 meter nå man kommer ut av tunnelen i retning Røldal (rett før Fjellsjåhytta). Herfra er det ca. 3.5 kilometer til toppen, 550 høydemeter og turen er estimert til 2.5 time. Perfekt!
Klokken var 10.30 når vi startet, og jeg hadde sett for meg at kulden kom til å bli verre enn den var. Jeg skal ikke si at det ikke var friskt med 17-18 minusgrader, men det skapte ikke noe problem. Det var flere andre som skulle på tur, og vi kom oss avgårde som noen av de første. Sina og Oline (10 år) påpekte at skiene virket tunge, og det er ikke så rart til når vi de siste ukene har gått milevis på fjellski.
Tempoet ble relativt lavt til oss å være, og Solvor påpekte til ungene at vi var inne i den “kritiske halvtimen” enda, og at det ikke var så rart at det føltes litt tungt å annerledes å gå på tur oppover.
Terrenget var greit å manøvrere i, i noen tilfeller var det vanskelig å bedømme hvor det var best å gå fordi solen var lav og det var endel områder i skygge. Vi hadde ikke vært her tidligere heller, og da er det litt vanskelig å velge hvilke rute man skal ta opp.
Vi gikk oppover i Holebudalen, og da vi nærmet oss bekkedalen der man brekker av nordover (sjekk det på kartet og i boka til Ida), valgte jeg å gå til venstre (vestover). En annen gruppe tok ruten på motsatt side og det er vanskelig å si hvilken som var best. Paranoid som jeg er, så fulgte jeg nøye med på snøkvaliteten, og det virket som at Faregrad 3 kanskje ikke var gjeldende i dette området på det tidspunktet vi gikk. Men det er lett å bli fanget av falsk trygghet, og som pappa og selverklært turleder i familien føler jeg på en forpliktelse til å holde familien min trygg. Det var ikke bratt, muligens rett under 25 grader, og snøforholdene var bra.
Familien ble etterhvert forbigått av flere grupper, og vi gikk den siste biten opp mot toppen. Blå himmel og sikt i milevis i alle retninger gjør at slike turer blir helt magiske. Sulten gnagde i magen når vi nærmet oss toppvarden og jeg måtte ha en brødskive med Nugatti for å få opp blodsukkeret. Sina som hadde nye ski og støvler hadde klart det kjempebra, og det var ingen gnagsår (hun hadde blitt teipet med sportsteip, noe man alltid bør gjøre med nye støvler).
Feller av, hjelmer på – ta noen bilder. Vanlig prosedyre på toppen.
Kunne ikke skimte noen fjell jeg kjenner igjen utover de i umiddelbar nærhet, men det var vel fordi vi hadde utsyn utover sørenden av Hardangervidda og områdene i Telemark, Agder fylkene og Rogaland. Vakker var det uansett.
Ski på, kjør ned!
Snøen virker hard når vi gikk oppover, men vi fikk noen gode svinger. Forholdene var ikke optimale, men vi fikk noen deilige svinger der snøen var myk og litt mer fluffy. Det er viktig å stå på den snøen som er, og turen opp kan gjerne være bedre enn turen ned. I dette tilfellet tror jeg nedkjøringen var et hakk bedre.
Sina gønnet på med de nye skiene, selv om de kanskje er noen centimeter for lange. Det er “vanskelig” å kjøpe dyrt randonne utstyr og ikke tenke at det skal vare minst to sesonger.
For en deilig følelse å komme ned etter en slik tur. Topptur sesongen er i gang for vår del, og jeg gleder meg til en vinter der vi skal teste ut enda flere områder i vårt fantastiske land.
Linker og annen informasjon
Kjøp boka til Ida Sollie her: https://www.friflytbestill.no/boker/toppturboker/toppturer-i-sorvest
Har du abonnement på Fri Flyt (noe du burde ha!), så kan du lese turbeskrivelsen her: https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-odda-roeldal-og-haukeli/turbeskrivelse-stavsnuten
Sugen på en fylkestopp i området? Sjekk ut disse turene:
Forsøk på Vassdalseggi i Rogaland
Ser ut som en helt fantastisk dag dette her!
Det blir nesten ikke bedre!