Solvor og jeg gikk en tur til Bjønnåsen i høst, fortsatte sørover mot Ramstadslottet og gikk det bratte partiet ned mot sørenden av Åmotdammen. Jeg fikk en ide og sa til Solvor:

Her er det sikkert mulig å stå på ski?! Det bør vi teste ut så fort det kommer snø. 

Nå har snøen kommet, og det var på tide å gjøre et forsøk.

En helt vanlig mandag, middagen ble fortært og vi startet å pakke ned utstyret. I mitt indre øye så jeg for meg å fyke nedover i skogen med løssnø som føyket opp bak meg. Motivasjonen var på topp.

Vi parkerte bilen ved kunstgressbanen på Sandbekken, gikk på beina bort til Sandbekkstua og tok på oss skiene. Første del av turen gikk raskt oppover stien, og når vi kom opp den første bakken satte vi avgårde inn på stien mot Bjønnåsen.

Her er det mange som går på beina til toppen, og vi så kun ett skispor fra en som hadde stått nedover. Det snødde lett og trærne sto bøyd over stien overalt. Vi vekslet på å gå nedi sporet eller på siden, og det føltes helt magisk å gå her med hodelykt når snøen dekket alle trærne og det drysset lett fra himmelen.

Noen hundre meter fra toppen ble det litt vanskeligere å komme frem, og vi måtte ta av skiene tre ganger for å klyve over trær eller forsere bratte partier der det var umulig å manøvrere med lange randonne ski. Møtte noen andre turgåere som var overrasket over vårt valg av ski denne dagen.

På toppen av Bjønnåsen er det veldig fint, og det et av de mest populære turmålene i området av en grunn. Her har vi selv sovet i telt på vinteren, mange sover i hengekøyer her, og utsikten når det er klarvær er helt fantastisk.

Etter en kort fotosession og litt nussing var vi klare til å gå videre sørover. Her gikk det fremdeles spor etter folk som har gått på beina, og vi fortsatte å gå delvis i sporet og delvis ved siden av. Jeg kunne kjenne på spenningen rundt nedkjøringen, ville det være gråstein eller gull?

Noen meter før det startet å bli bratt tok vi på oss hjelmer og festet hodelyktene i festene som normalt brukes til GoPro’en. Vi lot være å ta av fellene, for det var lite sannsynlig at det ville bli for lite fart nedover.

Solvor og jeg så spent på hverandre og jeg gled nedover. Var spent på hvordan det ville bli, og jeg hadde sett for meg at det var mer åpent. Stien gikk på sikksakk ned i terrenget, og det ble tydelig at hverken snøforhold eller det at vi kjørte ned her når det var mørkt gjorde dette til en enkel oppgave. I tillegg skrapet skiene mot steiner, og jeg fikk ikke noen deilig følelse av flyt eller mestring. Noen få svinger ble det, og mesteparten av fokuset ble å ikke treffe trær på veien ned.

Etter noen titalls høydemeter valgte vi å ta av skiene, det ble for drøyt å fortsette. Vi smilte oppgitt til hverandre og hadde en felles forståelse for at dette kanskje var litt for optimistisk. Noen meter lengre ned tok vi igjen på oss skiene og fikk et par svinger før vi kom ned til stien som vi skulle gå tilbake.

På vei tilbake gikk vi nordover på østsiden av Åmotdammen og etter en kilometer eller så var vi tilbake i lysløypa. Vi kom oss etterhvert tilbake til bilen og hadde brukt i underkant av 2 timer på turen.

Oppsummering

Dette er en tur for spesielt interesserte, og du bør ha litt erfaring med å gå på randonne før du setter avgårde. Turen opp er til dels krevende, og det er nok mer effektivt å gå på beina.

Nedkjøringen i det bratte partiet var ikke å anbefale under de forholdene vi hadde, men kommer det 30+ centimeter med pudder kan det nok være fett å kjøre ned her. Forutsetningen er at du da har gjort deg kjent med området og kjører forsiktig. Det er tett med trær og fart er ikke løsningen.

Turen bør dermed tas i dagslys, det trenger ikke være sol – men god sikt er viktig.

Da vi tok turen opp, var det svært mange trær som lå over stien, og jeg kan ikke anbefale å kjøre ned samme vei som vi gikk opp. Da ville jeg heller fulgt samme ruten som vi tok og heller gå ned det bratte partiet hvis ikke forholdene er bra nok, eller du føler det er for trangt mellom trærne.

Informasjon og linker

Vi har latt oss inspirere av ildsjeler rundt omkring som står på ski der folk flest tenker at det ikke er en opsjon. Et eksempel på dette er Fredrik Luytkis som står bak ryddingen av Rødkleiva i Holmenkollen. Dette er OL bakken fra 1952 som ble stengt i 1988 og nå har blitt gjort mer tilgjengelig for offpiste og randonne.

https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-oslo/her-finner-du-oslos-beste-offpiste (krever abonnement på et av Fri Flyts magasiner)

Hør også Fri Flyts podcast med Fredrik Luytkis: https://www.friflyt.no/skiprofiler/ny-podcast-fredrik-luytkis

En annen ildsjel er Robert Aaring som finnes perler å stå på ski i Trøndelag.

https://www.friflyt.no/skisteder/vassfjellet/robert-aaring-lager-skifilm-fra-troendelag

Se filmen til Robert her: https://www.youtube.com/watch?v=6mJ8Kv5LRIQ

Tips til andre ting å finne på i Oslo finner du her: Oslo

Tips til andre ting å finne på i Akershus finner du her: Akershus