Det er siste helgen før jul, og vi ønsket å dra på ekspedisjon og ta noen kommunetopper i vårt nye sideprosjekt. Flere muligheter ble vurdert, og vi landet på å dra til Norefjell for å ta toppene Høgevard (1459 moh) i Krøgsherad kommune og Gråfjell som ligger i Sigdal og Flå kommune på lørdag. Søndag vurderte vi andre topper i Buskerud, så målet var å kunne krysse av tre kommunetopper denne helgen. Vi leide en hytte på Norefjell og dro avgårde. Værmeldingen så grei ut i forkant, så flokken var skikkelig klare for eventyr.

Høgevard (1459 moh)

Vi sto opp tidlig etter en natt med dårlig søvn. Hytta hadde mus, så Solvor og jeg våknet av en merkelig lyd når musa løp langs veggene på soverommet. Musefeller ble satt ut og vi sovnet igjen til slutt.

Frokosten ble inntatt mens vi kledde på oss, og snart var vi på vei til Tempelsetra som skulle være utgangspunktet for dagens tur. Været var grått, og tåken lå lett over parkeringsplassen. Det var omtrent hva vi hadde sett for oss. Vi tok på oss fjellskiene og gikk avgårde.

I Januar gikk vi på tur opp til DNT hytta som heter Høgevarde, så vi var litt kjent i området. Planen vår var å gå til Gråfjell først, og ta Høgevard på vei tilbake.

Vi gikk oppover parallelt med skisenteret, tåka ble gradvis tettere og da vi kom opp til første skiltet, ble det tydelig at det ikke var kjørt opp noen løyper i området. Den opprinnelige planen om å gå på Gråfjell ved å ta skisporet vest for Ranten ble forkastet. Det eneste alternativet var å følge stolpene som viste vei mot Raudmyra, så kunne vi ta avgjørelsen om vi kunne ta begge toppene der.

På dette tidspunktet ble tåka såpass tykk at vi såvidt kunne se neste stolpe når vi gikk oppover i terrenget. Det var ingen spor å følge, så Nelly og jeg byttet på å tråkke spor. Ettersom vi kom nærmere Raudmyra ble stolpene enda vanskeligere å finne, og ofte måtte vi gå 10-20 meter forbi en stolpe for å kunne skimte den neste.

Raudmyra

Da vi kom til Raudmyra, bestemte vi oss for å sjekke om det var stolper mot Ranten og Gråfjell.  Om det er stolper i den retningen vet vi ikke, for etter 100 meter kunne vi ikke se noen stolper. Med tanke på at det er 6 kilometer hver vei til Gråfjell herfra, og klokken allerede var nærmere 12 – så ble vi enige om å droppe den toppen og heller gå for Høgevard som ikke ligger så langt unna. Det hadde vært uforsvarlig å prøve på dette, da solen går ned litt over 15 på denne tiden av året.

Løypa mot Høgevard var heldigvis merket, og nå gikk den dårlige sikten over til komplett whiteout. Det er utrolig hvor mye krefter som brukes på å prøve å finne den neste stolpen, og nå måtte jeg ofte gå 50 meter forbi den forrige for å finne frem.

Etter et stykke kom vi til stien som går mer direkte opp mot Høgevard, og her sto stolpene mye tettere. Nå startet det å regne, så stemningen i troppen var heller laber. Vinden startet å ta seg opp også, og hadde det ikke vært for stolpene, så hadde vi snudd for lenge siden.

Toppen

Da vi kom opp mot Høgevardtjenn var vinden temmelig sterk, vi kom frem til et skilt som viste at det var 800 meter igjen til toppen, og vi visste at DNT hytta Høgevarde var rett i nærheten. Denne siste delen var ikke merket med stolper. Sikten var svært dårlig, men jeg hadde sjekket at det ikke var noen eksponerte området på den siden av toppen som vi gikk fra. På andre siden var det bratt, så vi måtte være forsiktige.

Ved hjelp av kart og kompassretning, skjønte jeg etterhvert at vi måtte gå med vinden i en bestemt retning for å kunne nå toppunktet, og det ble måten vi navigerte til topps. Værmeldingen hadde meldt at det kunne være 15 sekundmeter vind, og jeg tror det muligens var mer. Ungene hadde problemer, og vi voksne måtte kjempe mot naturkreftene også.

Det er mulig Høgevard har en varde, men den kunne vi ikke se i de dårlige forholdene, og da GPSen viste at vi var kun noen få meter fra toppunktet, tenkte vi at da er vi på toppen – knipset noen bilder og satte fort kursen tilbake mot den merkede løypa ned mot Tempelsetra.

Gleden var stor da vi kom ned til stolpene igjen, dybdesynet var helt borte på vei ned fra toppen, så vi hadde vært veldig forsiktige på vei ned.

Vi fulgte stolpene som går rett nedover mot Tempelsetra, og plutselig var det ikke flere stolper. Da navigerte vi på kompasskurs og kom oss etterhvert ned i hyttefeltet og videre ned til bilen. Da vi kom frem hadde vi vært på tur i nøyaktig 4 timer, og vi bestemte oss for å droppe turen vi hadde planlagt på søndagen og heller komme oss hjem.

Oppsummering

Vi vurderte forholdene som trygge siden vi visste at det ikke var skredutsatt terreng, og det viste seg at turen vi skulle gå stort sett var merket med stolper. Hadde det ikke vært merket, ville vi ikke gått videre. Den siste delen mot toppen var skremmende, og vi fikk testet ut ferdighetene under krevende forhold. Det ble en test på hvor mye både de voksne og barna kjenner. Selv om vi var våte og kalde, kunne vi til nød dratt til DNT hytta på Høgevarde og varmet oss der.

Senere på sesongen er det mulig å ta både Gråfjell og Høgevard på samme tur, men da må det være bedre forhold. For vår del hadde vi ikke rukket å ta Gråfjell om vi så hadde forsøkt. Mørket ville kommet og vi hadde vært i en svært vanskelig situasjon. Det ville ikke hjulpet med hodelyktene vi hadde med i den tette tåken.

Linker og annen informasjon

Norefjell: Nye Høgevarde

Sjekk ut andre ting å gjøre i Buskerud: Buskerud