Vi hadde allerede planlagt turen til DNT hytta Nye Høgevarde på Norefjell. Ekspedisjonen skulle vi tatt noen uker tidligere, men den ble utsatt på grunn av sykdom.

Helgen startet med middag hjemme og TV titting for hele familien på fredagen. Solvor og jeg tok frem en enkel pakkeliste og fikk forberedt det meste vi trengte å ha med oss. Sengeplasser på Nye Høgevarde blir bestilt på DNT sin nye booking side, og vi vet at det kommer til å være andre der også. Hytta har 52 sengeplasser, og den gamle hytta ligger femti meter unna, så det er ingen fare for at det skal bli fullt.

En regel vi har er å alltid ha kart med oss hvis vi ikke er godt kjent i området. Vi manglet kart, så vi bestilte klikk & hent på Ark.no og planla å hente kartet i Lillestrøm når butikken åpnet klokken 10.

Veien dit

Vi startet med fulladet Audi e-tron fra Lørenskog og litt merkelig veibeskrivelse i Google Maps. “Merkelig at det skal ta to og en halv time til Tempelsetra?”, tenker jeg i mitt stille sinn. Normalt tar det en time mindre å kjøre til Norefjell. Solvor og jeg blir enige om at vi skulle kjøre som planlagt og heller et sted å lade bilen underveis hvis rekkevidden skulle bli et problem. Vi stopper på en butikk og fikk ladet i 20 minutter før vi ankom Norefjell og startet på klatringen oppover. Google sender oss inn i en blindvei i et hyttefelt, og vi skjønner at både vi og app’en er på bærtur. Med litt hjelp fra noen hytteeiere kommer vi oss på riktig vei. Etter en like bratt nedoverbakke, starter vi stigningen til Tempelsetra igjen. Ikke optimal kjøring for en tung elbil.

Et tips er å sjekke om det er best å kjøre om Drammen hvis du kommer fra Oslo-området, på den måten slipper du også endel bomringer igjennom hyttefeltene i Norefjell.

Det finnes også andre utgangspunkt for denne turen, men Tempelsetra er kortest vei å gå.

Tempelsetra

På parkeringsplassen ved Tempelsetra er det full fres. En god del biler og folk som både skal starte og avslutte turen sin. Vi pakker ferdig sekkene og får på oss skiene. Skiltet mot Høgevarde melder om 5.8 kilometer, og det stemmer sånn nogenlunde med veibeskrivelsene vi har fått.

Turen starter over tregrensa, og Tempelsetra har skiheis. Det er ikke nok høydemeter å spare på å bruke denne, så vi setter avgårde i preppede løyper.

Oppturen

Det var veldig bra snøforhold fra Tempelsetra opp til Høgevarde. Overraskende bra faktisk, og det tyder på at det har vært minusgrader i høyden i det siste.

Jeg tipper dette området er et mekka for langrenn, og det er ganske mange i løypene nederst ved Tempelsetra. Vi skiller oss litt ut fra mengden med våre Gore-tex klær, tunge sekker og fjellski med feller.

I starten er det en ganske bratt bakke, og med skarpt føre og kortfeller, sliter Sina og Oline å komme seg opp ved å gå fiskebein. Solvor og jeg har ekstra tyngde på grunn av sekkene og lange feller, så vi kan gå rett opp. Underholdningen står de som kommer ukontrollert nedover på stive bein, og vi blir vitne til ett og annet fall. Jeg tenker at det blir vår tur neste dag, og vet at vi heldigvis kommer til å ha lettere sekker når komfortkiloene er konsumert.

Det er ikke vanskelig å finne veien, for hele ruten er staket opp med pinner som står ganske tett. Et tydelig tegn på at det kan bli mye vær her oppe. I sekken har vi vindpose i tilfelle noe skulle skje, og det er ikke et problem å komme seg ned til bilen hvis vi skulle bestemme oss for å snu.

Etter en drøy kilometer blir vi alene i fjellet, de som har hytter i områder snur og setter kursen tilbake til varme og lørdagskos. Vi går videre og vinden tar seg opp. Værmeldingen indikerte at det kom til å bli mye vind i løpet av natten, men himmelen var delvis skyet og lyset begynte å bli helt fantastisk. Det er noe eget med lav vintersol, himmelen farges og følelsen av å bo i et utrolig vakkert land kommer snikende.

Vi får selskap av et par kitere, og jeg lar meg imponere av at de drar på oppover i bakken. Selv er vi jo veldig glad i toppturer og kunne gå opp for å kjøre ned, og det må jo være noe helt spesielt å fyke oppover i fjellet med vindens hjelp. I fantasien så jeg for meg selv gjøre det samme, helt til realismen kom til overflaten og jeg konkluderte med at vi allerede har nok utstyr og aktiviteter vi liker å gjøre.

Nye Høgevarde

Når vi kom nærmere hytta blåste det ganske kraftig. Vi ble forbigått av en gruppe med tre jenter på randonne ski, og kommuniserte med hverandre om avstand til hytta. Ingen hadde vært der før, så vi ble enige om at det sikkert ikke var langt igjen.

Vi møtte et par menn med pulk og full oppakning, og nikket anerkjennende til hverandre. En siste kneik, og så kunne vi se hytta. Sina jublet i vinden, og fikk ny motivasjon. Det hadde blitt noen sjokoladepauser på vei opp, og vi var klare for å komme i ly for vind og vær.

Hytta åpnet i mars 2017, og har et moderne design. Vi kom oss inn i hytta og det var noen her fra før. De hadde fått litt varme i stua med åpent kjøkken, og vi satte fra oss sekkene på rom nummer 3. Perfekt beliggenhet på rommet rett ved kjøkkenet med to køyesenger.

Noen av gjestene hadde gått fra Norefjell, en tur som var omtrent dobbelt så lang som vår. Det var god stemning og vi var ikke de eneste som hadde med oss både god mat og drikke. Denne gangen gjorde vi det enkelt og lagde hamburgere, og det slo ikke feil. Kortspill og Yatzi, prat om fjas og livets realiteter, smilene satt løst og vi kunne slappe av mens varmen fra ovnene sakte men sikkert ble for mye av det gode.

Etterhvert senket roen seg, og vi klarte i fellesskap å holde fyr i den ene ovnen igjennom natta.

Nedturen

Uansett hva planen vår er, så ender vi nesten alltid opp med avreise klokken 10. Denne turen var ikke et unntak. Frokosten var inntatt, oppvasken var unnagjort, sekkene pakket og vinden ulte rundt hjørnene på hytta. Det var ingen tvil om at vinden hadde tatt seg opp. Det blåste noe helt sinnsykt. Skal jeg gjette, så tenker jeg det var mellom 20-25 sekundmeter.

Overgangen fra varm hytte til været ute var brutal, men heldigvis var det blå himmel, så vi slet ikke med dårlig sikt i tillegg. Vinden var såpass sterk at ungene ble blåst overende.

Vi hadde med oss en av de som hadde gått fra Norefjell dagen før. Han hadde nye skistøvler og pådratt seg seriøse gnagsår. Å stå på ski nedover med fjellski og relativt tung sekk er spennende. Vi så ut som en gjeng med nybegynnere i den sterke vinden. Ungene deiset i bakken med jevne mellomrom. Solvor og jeg hadde noen fabelaktige tryn, men heldigvis hadde alle kortfeller på for å begrense farten.

God stemning på vei hjem, og vi klarte å kjøre hele veien uten å lade. Ingenting slår elbil følelsen av å rulle inn på gårdsplassen med litt under 20 km rekkevidde igjen.

Linker

https://ut.no/hytte/101266/hgevarde-nye