Dårlig vinter i store deler av landet gjør at vi sjekker om det er noen DNT hytter vi kan gå til med fjellski.

Vi har vært på de fleste hyttene rundt Oslo, og må derfor kjøre litt for å finne et sted å dra som vi ikke allerede har besøkt.

Kongsberg området

Her har vi ikke vært noe særlig, og det finnes en rekke hytter å besøke. Siden jeg ikke har gjort undersøkelser tidligere i området, oppretter jeg sider i Microsoft OneNote, så det blir enklere planlegging neste gang.

Blektjernstua i Drammen

Vi har ikke mulighet til å dra tidlig på grunn av forpliktelser på jobb, og jeg finner en fin “fredagshytte” i Drammen. Den heter Blektjernstua og det er ca. 900 meter å gå fra parkeringsplassen. En fredagshytte er vårt begrep for en DNT hytte som ligger kort fra vei, og som vi kan ta en overnatting for så å dra videre til det området vi har tenkt å gå en lengre tur. Blektjernstua var perfekt, det var luksus med 220 volts strøm og vannpumpe rett utenfor døren.

20200208_083045517_iOS — Etter en god natts søvn i Blektjernstua i Drammen, går turen videre til Kongsberg og Skrimsfjellene

Sørmyrseter

Det er mange DNT hytter å besøke i området rundt Skrimsfjell, og vi valgte Sørmyrseter etter tips fra en venn. Vi hadde lyst på en skitur av passe lengde, og i beskrivelsene av Sørmyrseter på ut.no, stod det at turen ville ta omtrent to timer. Basert på turen vår til Nye Høgevarde på Norefjell noen uker tidligere, mente vi at 8 kilometer ville være akkurat passe.

20200208_112749421_iOS — På vei oppover fra Ravalsjø. Fine preppede løyper og god stemning.

Vi kjørte fra Drammen i 09.30-tiden, og nærmet oss området vi skulle gå fra. Jeg hadde plottet inn “Ravalsjø” i Google Maps, og vi fulgte anvisningen til punkt og prikk. Kom til en bom og fikk ikke kortet til å fungere. Da jeg stod der og knotet, kom det en pickup som parkerte litt bak oss. Ut kom en mann som lurte på hva jeg drev med, og jeg svarte at jeg ikke fikk kortet til å fungere. Han forklarte at vi hadde kjørt feil og vi fikk anvisninger om å følge skilter mot “Raje”. Deilig med litt flaks og mennesker som kan gi god veiledning, men akkurat som turen vår til Nye Høgevarde hadde Google vist oss feil vei.

Parkeringen ved Ravalsjø var full av folk som skulle på tur, vi pakket ferdig sekkene våre og dro avgårde i preppet løype, deretter ut på Ravalsjø der pilkere hadde borret hull i isen overalt og prøvde lykken. Det var overskyet og blåste litt, men vi hadde ikke noe imot friskt vær.

På andre siden av Ravalsjø fulgte vi sporene oppover. Sina og Oline (9 år) gikk i front og bestemte tempoet, og det gikk ganske greit. Etter omtrent to kilometer gikk løypa inn mot Sørmyra og stigningen avtok etterhvert. Nå hadde tåken kommet, og da vi kom til Skrimsvannet var sikten veldig dårlig.

20200208_132421993_iOS — Tåka var tett og vi klarte å navigere feil. Viktig å ikke bare følge gamle spor, det er ikke alle som skal akkurat samme vei…

Elendig rutine på å sjekke kart og GPS gjorde at vi fulgte feil spor som gikk litt for langt sør. Etter 600-700 meter dro jeg frem GPS’en og ble irritert på meg selv for at jeg ikke hadde sjekket når vi gikk inn i skogen fra Skrimsvannet. Barna og Solvor tok det med fatning, men det ble et par kilometer lengre tur på grunn av dette.

Vi gikk på i tåka, og de neste kilometerne gikk ganske greit, helt til vi kom til nedkjøringen til Stulstjernet som ligger ved Sørmyrseter. Tung sekk, sliten kropp, fjellski og relativt bratt bakke er en angstforsterkende faktor. Temperaturen var omtrent på nullpunktet, så det var temmelig skarpt føre og vanskelig å ploge. Solvor hadde et tryn det sto respekt av helt i bunnen av bakken.

Hytta

Jeg kunne skimte hytta igjennom skogen, og lot Sina gå forbi meg. Det er en herlig opplevelse å stå bak henne når hun ser hytta selv, og hyler ut i ren glede: “Vi er fremme!”

Med litt omvei har vi tilbrakt litt over ti kilometer på fjellski i ganske dårlig vær. Det er da ekstra deilig å kjenne at hytta er lunken etter besøkende som har dratt avgårde igjen samme dag som vi kom. Jentene fyrer opp i peisen, og vi underholder oss med kortspill og yatzi frem til det er på tide å lage burgere til middag.

20200208_140315127_iOS — Sina (9 år) er svært glad for å endelig komme frem til Sørmyrseter.

Hytta er veldig fin, med solcellepanel og praktisk innredning med et sofahjørne og spisebord. Åpent kjøkken gir en god romfølelse, og soverommet har plass til 8 personer. Det er dobbelsenger for folk som er små eller veldig glad i hverandre, og køyesenger. Utedoen ligger ikke langt unna, og det er mulig å hente vann i bekken rett ved hytta.

20200209_075106923_iOS — Yatzy er viktig å ha med seg på tur. Sina (9 år) regner ut resultatet.

Når middagen er fortært, ser vi plutselig hodelykter utenfor. Det kommer en gruppe som har med hund. Vi rydder unna og gjør oss klare for å finne ut hvordan alle skal sove, og til vår forundring merker vi at de ikke kommer inn til oss, men innkvarterer seg på Veslestova.

Returen

Turen tilbake til bilen gikk uten store hindringer. Været var enda et par hakk ruskete enn på lørdagen, men sikten var bedre. Den angstfylte bakken som Solvor hadde trynet i dagen før fikk temperaturen opp. Ungene kjørte på og det gikk veldig greit å komme seg ned til Ravalsjø og bort til bilen.

20200209_090411455_iOS — Det var ganske friskt på vei tilbake til bilen, men humøret var på topp!

Vi brukte 3 timer til Sørmyrseter med litt feilnavigering, og 1 time og 40 minutter på vei ned i et bedagelig tempo.

Det er selvfølgelig best å gå på tur i solskinn og blå himmel, men en tur i starten av februar byr som regel på noe annet. Vi har gode klær, og det er så deilig å komme frem når turen har vært litt ruskete.