Jeg er permittert fra jobben, ungene tar skolearbeidet hjemmefra og Solvor holder fortet i barnehagen. De passer på barn som har foreldre som må kunne jobbe for at samfunnet vårt skal kunne fungere. Eggene som har ligget til ruging i noen uker har startet å våkne til liv, det høres piping fra de små kyllingene som henter opp krefter nok til å hakke seg ut av skallet. Samtidig prøver jeg å finne på ting å gjøre, så ikke brakkesjuken skal ta oss.
I går gikk hele familien på tur til Svartåsen, som er den høyeste toppen i Lørenskog. I dag skulle det bli andre boller!
Barlindåsen
Solvor og jeg tok bilen til Blystadlia, der planen opprinnelig var at vi skulle gå ut til Ramstadslottet, deretter over til Barlindåsen og eventuelt ta med oss Bjønnåsen og Marikollslottet på vei tilbake. Det ble litt omrokkering på ruten, men for en flott tur vi fikk!
Bjønnåsen (396 moh)
Denne toppen er uoffisielt kåret til den flotteste utsikten på Nedre Romerike, med god grunn. Vi har ikke vært her så mange ganger, men høydepunktene var da vi sov i telt her sent på høsten, og da broren til Solvor feiret første delen av sitt 40-årslag her.
Solvor og jeg har sett på 71 grader nord – Norges tøffeste kjendis, og jeg fikk beskjed at jeg holdt samme tempo som Øystein “Pølsa” Pettersen. Et bedre kompliment kunne jeg ikke fått, men jeg ble jekket ned med kommentaren: “…bortsett fra at han bærer på 30 kilo…”
Høyt tempo opp til Bjønnåsen, fikk tatt et bilde av Solvor som dokumentasjon, som var litt flau over å hils på en person hun mente var en annen. Hun ristet det av seg og vi kjørte på videre.
Ramstadslottet (394 moh)
Nå var vi i ukjent terreng, og jeg var superimponert over stien bortover mot Ramstadslottet. “Her kan vi stisykle!”, ropte jeg entusiastisk til Solvor. Hun var helt enig, men vi skiftet begge mening da vi kom til den svært bratte bakken ned mot enden av Åmotdammen. Her var det ikke lett jogging lengre, tempoet gikk ned og melkesyren startet å melde sin ankomst.
Vel nede fulgte vi skiltingen, og kunne se at det kun var 1,1 kilometer på sti opp til Ramstadslottet. Nå er vi inne i naturreservatet, og skogen får vokse slik den vil. Det er fint å kunne se hvordan naturen er når vi ikke planter trær, hogger ned bjørk og andre bladtrær og lar det som faller ned bli liggende der det er.
Pulsen dundrer i ørene, og svetten sildrer. De lette stegene jeg hadde opp til Bjønnåsen forsvant i bakkene, men tempoet er fremdeles ganske høyt. Stien snirkler seg oppover og vi har ingen anelse hvor langt det er igjen. Etterhvert blir trærne litt mer spredd, og vi skjønner at toppen er nær.
Der står det en kjentmann og skuer utover, vi slår av en prat på corona sikker avstand og er enige om at det er deilig å komme seg ut i naturen og få blåst ut litt energi. Nye bilder blitt tatt, vi drikker litt vann og kommer oss avgårde ned igjen.
Barlindåsen (398 moh)
Gruppen “Østmarka” på Facebook hadde en diskusjon om det var barlindtrær på Barlindåsen, jeg følte ikke det var hverken tid eller mulighet til å sjekke ut det nærmere, så det får vi eventuelt finne ut neste gang. Vi kan for eksempel starte med å finne ut hvordan et barlindtre ser ut.
Her dro vi frem MTBmap, og kunne se at det gikk en sti opp mot Barlindåsen nede i første skaret der man kommer ned fra Ramstadslottet. Dette er tydeligvis ikke et turmål for de fleste, men toppen er jo høyest i Rælingen. Vi må opp!
Bratt som bare det, dekket av snø og is mesteparten av veien. Vi kravler oss opp i et greit tempo. Appen brukes til å manøvrere i terrenget, og vi kommer til slutt frem til Rælingens høyeste punkt. Bilder tas, vann drikkes og vi leker kyss klapp og klem før vi haster videre. Her er det ikke annet enn å se på en trær, og det er vel den naturlige årsaken til at de fleste legger turen til Ramstadslottet i stedet.
Veien ned fra Barlindåsen gikk ikke opp samme vei, det var umulig å finne ut hvor stien gikk på grunn av snøen, så vi kålet rundt før vi fant den igjen litt lengre ned. Urskogen var imponerende her, og vi kom inn i et område der trærne lå hulter i bulter.
Marikollslottet (370 moh)
For de som ønsker en ekstra utfordring, er det nok herlig å kjenne på dundrende puls og blodsmak tilbake opp den bratte bakken til Bjønnåsen. Vi var ikke klar for det denne dagen, og valgte heller å følge stien med litt mindre stigning opp mot Marikollslottet. Nå hadde overskuddet av energi startet å gå tom, og selv om tempoet var adekvat, lignet ikke stegene på Øystein “Pølsa” Pettersen i det hele tatt. I stedet småpratet vi om livets underfundigheter og løste et par verdensproblemer.
Vi kjørte på opp til Marikollslottet, gjentok rutinen med vann og bilder og var særdeles fornøyd med å ta alle de fire høyeste punktene i Rælingen på en og samme tur. Vi hadde ikke stoppet for inntak av annet enn vann, så vi startet å legge planene for middag.
Oppsummering
Dette området er fantastisk for turer hvis man har god helse og tåler stigninger. Skal du opp til Bjønnåsen er det greieste å parkere nede ved Sandbekken, alternativt oppe ved Blystadlia som vi gjorde. Turen til Bjønnåsen er ca. 1,3 kilometer – og passer for neste alle.
Fra Bjønnåsen til Ramstadslottet er ca 2.5 kilometer. Terrenget er kupert, og dette er en veldig fin tur. Utsikten fra Ramstadslottet er verdt turen. Over til Barlindåsen fra Ramstadslottet er det kanskje en kilometer. Første delen opp til Barlindåsen er bratt, men ikke et problem hvis det ikke er snø. Tilbake til Blystadlia er det ca 3,5 kilometer – kanskje 200 meter lengre hvis du skal opp på Marikollslottet.
Skal du gå denne turen på vinteren/våren med litt mer snø og is, vil vi absolutt anbefale piggsko eller brodder.
Vi brukte ca 2,5 timer på denne turen, da holdt vi et ganske høyt tempo. Skal du løpe denne tar det sikkert inntil en time kortere hvis du er gammel skiløper.
Linker
Kommunetopp i Lørenskog: Svartåsen
https://www.ralingen.kommune.no/turmaal.469601.no.html
Høyeste topp i Oslo: Kjerkeberget
Høyeste topp i Akershus: Ekspedisjon med Fjellsjøkampen som mål
