I år var det fjerde gangen vi var med på sykkelfestivalen Utflukt i Trysil. Festivalen har grodd seg fast i Trysil, noe som har både sine positive og negative sider. I år hadde vi satt barna i forvaring hos svogeren min med familie, og vi satte avgårde fredag morgen etter å ha sørget for at barna kom seg på siste skoledag.
Fredag
Vi bestemte oss for å parkere bilen på hytta, så vi stilte friere i forhold til å ta en afterbike. Klokken var litt før 12 da vi satte avgårde inn i skogen mot kjolestien (Østbyvegen på stikartet). Vi kom ikke langt inn i skogen før vi traff på to hyggelige jenter, der den ene hadde røket kjedet. Jeg tok et lynkurs i hva man trenger å ha i sekken for å skjøte på kjedet, og hvordan man gjør det i praksis. De hadde tenkt å sykle “Støpen – Nupen” runden feil vei, så vi opplyste at det var bedre å ta denne runden med klokka.
Jentene hang på oss igjennom kjolestien, der det på mystisk vis kommer en ny kjole på plass rett før Utflukt! Spennende!
Vi satte avgårde ned Ørådalen (er ikke merket på stikartet), der det var særdeles vått. Denne stien starter rett over grusveien for Østbyvegen. Stien er som en bekk noen steder, men vi fikk god flyt i noen partier. Dette var første gang Solvor syklet denne stien, og vi var enige om at det nok er bedre når det er skikkelig tørt.
Magic Moose
Da vi kom svette og sure i beina til festivalområdet ved Radisson, tok vi en runde i Magic Moose. De har utbedret noen partier i denne stien, men vi følte ikke for å sykle mer der. Det kan vi gjøre sammen med barna.
Elsykler i Gullia
Etter å ha spist pølser til lunsj, gikk vi bort til Haibike. De hadde med seg et bredt utvalg av fulldempede stisykler til utlån og test. Jeg lånte en slik sykkel for noen år siden på Utflukt. Den gangen var jeg så forkjølet at barna hadde syklet fra meg på sine 20″ sykler, og det reddet meg den gangen.
Nå var det andre saker, ingenting å utsette på formen. Så vi satte avgårde mot Gullia og dro rett igjennom Red Mist. Det går ikke an å sammenligne å stisykle for egen maskin eller med ekstra dytt fra elmotoren. Steder vi normalt sett sliter med å komme opp, går relativt greit. Tekniske partier nedover går som vanlig, men vi har hele tiden litt mer kraft. Det er utrolig morsomt, og ikke minst slitsomt.
Vi testet også Redneck og Miss Piggy, og hadde det så utrolig gøy. Farten blir litt høyere i enkelte partier, og det er mye enklere å fokusere på å forbedre teknikken. Svetten sprutet uansett, for vi tråkket på etter beste evne.
Solvor og jeg ble enige om å investere i elsykler etterhvert, i det minste står det på ønskelisten til 50-årsdagen om noen år. På det tidspunktet har vi nok problemer med å henge på barna våre.
Afterbike på Mt. Mocca
Vi syklet temmelig langt på de fire timene vi satt på setet, og takket være elsyklene fra Haibike ble kilometerene i Gullia langt over hva vi er vant til.
Da var det deilig å sette seg i solen på Mt. Mocca, skylle ned noen kalde pils og nyte livet. Etterhvert bestilte vi taxi, og fikk lagt syklene i bagasjen. Deilig.
Lørdag
Det ble en tidlig kveld på fredag, og vi våknet opp til ganske fint vær på lørdagen. Vi har flere ganger forsøkt å melde oss på guidet tur til Bittermarka, og endelig hadde vi fått booket plass til begge.
Oppmøte klokka 10.00 – og vi var femten glade syklister som satte kursen mot Bittermarka. Guidene våre het Atle og Olve Norderhaug. Sistnevnte er Daglig Leder i Trysil Bike Park.
Bittermarka
Dette området er stedet der Tryslingene har hytte, og det med god grunn. Mesteparten av turen vi syklet var over tregrensen, så her gjelder det å ha med seg varme og vindtette klær, nok vann og mat og ikke minst god innstilling.
Runden er godt over 30 km, og det tok oss 5 timer å komme igjennom. For vår del var dette ny personlig rekord både i distanse og tid på sykkelen.
Fredag hadde det hatt den harde versjonen av samme runde, og da forventes det at deltagerne er i svært god form. Vår versjon var et par hakk ned, men jeg kan si at jeg var svært langt nede i kjellertrappen på denne turen.
Det er ikke mye stigning, men siden dette er en runde, vil du oppleve motvind hvis det blåser kraftig. I Bittermarka kan det være mye vær!
Vi hadde strålende sol, for det meste overskyet og et par lette regnbyger på veien. Temperaturen var ganske bra, men vinden gjorde det litt utrivelig i perioder.
Et par deltagere hadde med elsykler, noe jeg vil si er genialt i dette området. Da slipper man å være så nærme kjelleren og kan heller nyte av de deilige stiene. Stiene er smale, med noen deilige tekniske partier. Flere steder er det slik at det ikke er spesielt teknisk, men nok til at du må sykle aktivt og ikke bare dure på.
Ikke alle stiene vi syklet er på MTBmap, men det virker som de fleste stiene går an å sykle. Det er mange valg i området, så du kan legge opp turen i forhold til dagsformen og ikke minst været.
Det er ingen tvil om at vi kommer tilbake til Bittermarka.
(Et forsøk på forklaring av ruten ligger helt nederst i denne artikkelen)
Afterbike hos Sweet
Dette er et av høydepunktene på Utflukt som vi ikke har fått vært med på tidligere. Sweet Protection holder til ved busstasjonen i Innbygda, og her er det servering av øl fra Trysil Bryggeri. Dette mikrobryggeriet holder til på Trysil Hotell i bygda, og du får kjøpt produktene deres på de fleste dagligvarebutikkene her.
Deilig å treffe venner og ta et par kalde sammen!
Søndag
Det knirket i ledd og skrek i lårene når vi våknet opp søndag morgen. Sykkelturen i Bittermarka kom til å henge i kroppen noen dager.
Vi besluttet å ta Fjellrunden og Bekkedalen som en avslutning på helgen. Så vi tok heisen opp, og startet å sykle Fjellrunden. Jeg har ikke fått med meg at de har bygget denne ut, og det er en fornøyelse å komme seg til der stien “Bekkedalen” starter. Før var det mye nedover og tilsvarende sykling oppover som skulle til.
Bekkedalen
Det er flere år siden jeg har syklet denne stien, og jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke husket hvor morsom den er. Stien snirkler seg igjennom terrenget, noen ganger helt på kanten av den kløften som ligger til venstre.
Den var litt våt i noen partier, og nederst har det grodd til temmelig mye. Vi snakket med noen i Trysil Stilaug som fortalte at de har planer om å rydde litt. Da blir det veldig bra.
Denne stien kan vi anbefale å ta på slutten av dagen. Ta heisen opp, få en til å ta bilen ned til bygda og ta dette som en siste tur som ikke gjør noe annet enn å gi deg et stort smil resten av kvelden.
En perfekt avrunding på en flott helg.
Utflukt 2020
Vi elsker Trysil, og vi digger Utflukt. Men Norge har så mange flott destinasjoner at jeg ønsker at Terrengsykkel vil vurdere å legge festivalen til andre steder også. Det blir ekstra bra når Fri Flyt er arrangør, de får de beste merkene til å stille med det de har av demosykler.
Det vil ikke si at vi ikke melder oss på i 2020. Nå er det en tradisjon, og de kan man ikke bryte!
Runden i Bittermarka
Første del av runden er enkel å finne og navigere. Du parkerer bilen Rømonysetra, og følger det som er markert som blå sti på MTBmap nordover.
Denne stien går nordover helt til Skagatjønna.
Fra Skagatjønna går det en sti som jeg ikke finner på noe kart, og det virker som den er laget nylig. Den går mer eller mindre rett over myrterrenget fra Skagatjønna og vestover.
Det er ikke noe problem å finne denne stien, og du følger den frem til det kommer en stigning og videre opp på fjellet.
Nå merker jeg at stiminnet mitt starter å svikte, men du skal holde mot nord igjen, frem til du kommer til et skilt. Deretter tar du en sti som går sørover mot Litlrøåsen. (Denne delen av turen klarer jeg ikke å gjenskape på Norgeskart dessverre).
Uansett, kom deg til Litlrøåsen, og følg stien tilbake (sørover) mot Støtfjellet.
Første delen fra Litrøåsen går igjennom krattskog i svak stigning. Her vil du (sannsynligvis) føle deg sliten og sur i beina, men etterhvert vil du komme deg opp på snaufjellet igjen og følge stien til Støtfjellet.
Fra Støtfjellet følger du stien sørover mot grusveien, her er det umulig å sykle seg bort. Men et tips er å holde til venstre i stiskryssene nedover og sykle på ryggen av fjellet så langt som mulig.
Når du kommer til grusveien sykler du tilbake til bilen, det er ca. 5 km.
God tur, husk mye mat – og kommenter gjerne så jeg får oppdatert beskrivelsen.
Linker
One Reply to “Utflukt 2019: Bittermarka var høydepunktet”