Jeg har vært i Bittermarka og syklet alene tidligere, den gangen fordi guidene på Utflukt anbefalte dette området og beskrev det som “de beste stiene i Trysil”. Dette ble en ganske fin tur, men jeg var dårlig kledd og på grunn av normalt norsk sommervær (15 grader og vind) endte jeg opp med å bli forkjølet i ettertid.
Derfor er mitt beste tips til den som har base i Innbygda å ta med seg bra med klær når du skal til Bittermarka. Området ligger en halvtimes kjøring fra Trysil sentrum, og det ligger på høyfjellet, så været er som regel veldig annerledes enn der de fleste har hytter. Linken til beskrivelsen av den turen jeg tok tidligere, er i bunnen av artikkelen.
Med små barn i Bittermarka
Vi kjørte til Bittermarka, passerte bommen (som tar bankkort) og parkerte ved starten av stien som går opp mot Støta/Støtfjellet. Parkeringsplassen heter Støtriset, og derfra går det sti mot Petterbua også.
Den første biten av stien gikk oppover, Solvor og jeg hadde ikke problemer med å sykle, men Sina og Oline hadde litt større problemer. Ikke kjempebratt, men det var ganske vått i myrområdet nærmest parkeringen. Etter 10 minutter kom vi opp til stien som heter “Femundstien”, som går opp mot Støtfjellet. Denne toppen er en av “Topp 10” i Trysil, og er en populær tur på beina for store og små. Fra parkeringsplassen er det 2.5 km til toppen.
Femundstien er flott å sykle, men det var ganske kaldt når vi startet (9 grader) og bra med vind. Vi hadde hoppet over den vanlige pep-talken med ungene før vi startet (“når vi starter tar det litt tid før kroppen kommer i gang, og da gjelder det å ha den rette innstillingen i hodet”), og de første kilometerne ble preget av litt dårlig motivasjon. Solvor røk kjedet sitt, og heldigvis hadde vi med oss både kjedekutter og kjedelås. Null problem!
På toppen fant vi et sted i le bak en større stein, og fikk spist litt mat og drukket litt før vi skulle sykle nedover igjen.
Det var flere turgåere som nok ikke hadde forventet seg å møte noen på sykkel oppe i fjellet, og det var ingen negative reaksjoner. Det er alltid viktig å ta hensyn til andre på tur, og følge stisyklingsvettreglene.
Veien tilbake var for det meste nedover og alle “gønnet på” (et uttrykk Oline har startet å bruke). Til sammen tok turen 2 timer, vi brukte nok 1 time på vei opp (dette går nok på en halvtime for voksne og ungdom) og hadde en halvtimes pause på toppen. Opprinnelig planla vi å sykle videre ned til Lillerøåsen, men vi ga oss i tide denne gangen. Det får vi prøve neste gang.
Det er få stier som er merket på MTBmap, og ryktene sier at det er mange perler. Vi får håpe at stiene kommer inn etterhvert, det krever jo en dugnad fra de som sykler i området.
2 Replies to “Sykling i Bittermarka”