Utflukt 2016 – fredag

Vi fulgte i spenning med på værmeldingen for helgen i dagene før avreise. Det gikk litt opp og ned med forventningene, for det så ikke spesielt bra ut med tanke på en god del regn som var spådd. Vi dro opp torsdag kveld, og fikk hentet armbånd til hele familien før sekreteriatet stengte. Sponsorene og ulike produsenter hadde stands, både Solvor og Jens fikk kjøpt seg nye sykkelklær fra Scott til en alvorlig god pris. I løpet av helgen var det mulig å teste det meste, et tilbud vi ikke benyttet oss av i år. Vi lånte ikke sykler, da det som regel ender opp med dyre drømmer som må realiseres etterhvert.

Fredag

Vi våknet på hytta og hadde en rolig morgen, fikk tid til en skikkelig frokost og kom oss opp til Turistsenteret. Der leverte vi Sina og Oline på barnepass og tok den første guidede turen klokka 10.00. Utflukt har delt inn disse turene med teknisk vanskelighetsgrad fra 1-6 og det samme angående hvilken form du er i. Første tur het “Magic Moose og Gullia” og det var nesten 20 deltagere som ble møtt av en smørblid guide som hadde vært med å bygge den kunstige flytstien 10 Magic Moose (blå).

Den går helt fra toppen av stolheisen til Knettsetra, og skal bygges ut så den går helt ned til Turistsenteret. Vi lastet opp syklene på heisen og fikk beskjed om å holde litt igjen på vei ned. Det var et godt tips, øverst i stien har det de har laget satt seg, men det var endel løs grus som lå overalt.

Denne grusen ble tråkket bort av ivrige stisyklister i løpet av helgen, men i den nedre delen ble det en god del slitasje i løpet av helgen. Ryktet gikk at Trysil Bike Park kommer til å bruke en ukes tid på å reparere Magic Moose, så den er sikkert i god stand til heisene skal gå til helgen igjen.

I stedet for å bli guidet i Gullia, ville alle i gruppa ta Magic Moose igjen. Vi kjørte den noen ganger til før vi selv trakk oss ned i Gullia. Jens mener at 2 Blueberry Swing (blå) og 3 Sweet Dreams (blå) i Gullia er morsommere å sykle enn Magic Moose. Men en helt klar fordel med den magiske elgen er å ta heisen opp og sykle ned igjen.

Et tips for de som liker å få litt mer ut av hver tur, så kan vi anbefale å sykle 43 Johans veg (blå) fra Knettsetra og helt til hyttefeltet. Der går det en litt bratt sti opp til høyre og ca. 150 meter opp i den bakken kan du sykle en sti som ikke lengre er på det offisielle stikartet. Den går rett igjennom hyttefeltet og ender i et kryss. Derfra kan du sykle 200 meter bort i veien og ta 28 Storstenvegen (rød) ned til Turistsenteret.

Vi syklet i Gullia frem til 13-tiden – det ble to runder i Blueberry Swing og Sweet Dreams med loop tilbake igjennom 5 Tracktor Hill. Så dro vi og hentet barna, de ville helst leke i området rundt Radisson Blu. Der er det en fin bike park hvor jentene (5 år) kan leke seg med sykkel og løpe av seg litt energi. Solvor og Jens slappet av og hadde litt “rolig tid”, noe vi setter veldig pris på.

Jens hadde meldt seg på en guidet tur til klokka 16.30 – og her var det en liten glipp i programmet som de sikkert retter opp til neste år. Heisen stengte nemlig klokka 16.00, så den opprinnelige turen som skulle dekke 54 Fjellvegen og 50 Bekkedalen. Det ville blitt 500 høydemeter før vi hadde startet på sti, så alternativet var mye bedre.

I stedet dro vi opp til Ås. Det var ca. 165 høydemeter fra bygda og opp, men Jens var nok ikke den som har flest timer på sykkel i gruppa. Vi syklet Bergevegen opp til Ås. Han kjente på syre i beina etter en allerede lang dag på sykkel, og temperaturen var høy når vi startet på en kort sti som går inn på 85 Østbyvegen (blå). Denne stien er en av Jens’ favoritter, hytta vår ligger i Bjønnåsen, så denne kan sykles omtrent når som helst. Vi kom til grusveien og tok 86 Ørådammen. Her har de lagt ut flere klopper og planker, så stien er bedre å sykle enn forrige sesong. Ørådammen er relativt kort, men en fin sti. Tok til venstre på grusveien og syklet videre mot Nupen.

Vi syklet 89 Støpvegen (rød) som var en deilig sti, dog med endel tekniske partier som ble litt krevende for en familiefar med puls på 190. Skal bli deilig å sjekke ut denne når kroppen på en måte er mettet av syklingen.

Guiden fortsatte inn på 90 Støpa flytski (rød), som i grunnen var like morsom som Støpvegen. Vi kom inn på 91 Ljørdalsvegen og tok til høyre inn på 93 Bjønnåsen. Nå startet motivasjonen til Jens å nærme seg “nå gir jeg opp” modus, men han klarte å holde seg oppe. Denne stien er jo en potensiell ny favoritt i området, vi syklet denne også på Søndagen. Det var digg å komme opp til toppen av hyttefeltet i Bjønnåsen og trille ned til en varm dusj, kald øl og god middag. Jens hadde registrert 44 km effektiv sykling, selv om det var to turer med heisbasert sykling på starten av dagen, så holder det for en middelalder mann.