Vi hadde startet på den 3. uken i sommerferien 2019, og var ferdig med rundturen vår i Skottland. Nå var det på tide å komme seg nærmere hjemlandet, og vi kjørte sørover i England og deretter inn i Wales.

Dagen før hadde vi overnattet i Ravenglass. Tidevannet gjør at båtene blir liggende på kjølen når det er lavvann.

Vi hadde overnattet på et koselig hotell i en kystby som heter Ravenglass i Lake District National Park. Jeg hadde lest at Lake District har bra sykling, og Ullswater, Helvellyn og Howgill Fells var de alternativene vi hadde. I stedet valgte vi å sykle Innerleithen XC som ligger helt sør i Skottland på vei sørover. Det var en svært bra tur.

Solvor og jeg vurderte noen ulike alternativer, og Coed Llandegla Forest var det vi landet på. Vi vurderte nok en gang Ullswater og Howgill Fells – men dette så ut som det beste alternativet. I notatene våre kan jeg nå i etterkant lese forventningen og oppfattelsen av at dette var tipp topp.

Coed Llandegla Forest

Dette området har 4 ulike stier, en i hver vanskelighetsgrad (grønn, blå, rød og sort).

Runden kan bare sykles i en retning, så valget var enkelt. Vi skulle sykle utover på den blå-røde stien og se an om rødt eller blått var beste alternativ.

Sina tråkker på i starten i Coed Llandegla. Herlig skog som er gjerne kunne gjort noe mer ut av.

Starten på runden lovet bra. Enkel sykling igjennom en flott skog. Denne delen kunne de enkelt ha gjort noe mer ut av, men jeg tenkte at dette bare er transportetappen til der det starter å bli mer moro. Etter en kilometer eller to kommer man inn i et område der de tydeligvis har hogget skogen for noen år siden. Trærne er ganske unge, og stien går på grusvei.

Her er jentene i starten av den røde delen av stien

Vi la merke til en gruppe som syklet i en annen retning enn der stiene på dette kartet er, så det kan være at det finnes andre alternativ som de lokale heltene sykler.

Rødt eller blått?

Da vi kom oss til området der valget mellom rødt eller blått måtte tas, var valget ganske enkelt. Blått så ultrakjedelig ut, og rødt så litt bedre ut.

Vel, den røde stien skuffet. Det virket som de har kjørt noen tonn med grus ut i skogen og laget doseringer her og der. Ingen utfordringer, og det er egentlig en skam å betegne denne stien som rød.

IMG_0194 (2) — Sina i rød løype. Ikke spesielt teknisk.

Sina og Oline tråkket på, og stemningen var ok.

Etter kort tid kom vi inn i et område der de nettopp har snauhogget hele området. Dette gjorde ikke syklingen noe mer interessant. Det var ikke et alternativ å sjekke ut den sorte løypen, personlig ville jeg ikke at denne sykkelturen skulle bli noe lengre enn absolutt nødvendig.

Skog

Heldigvis kom vi inn i skog igjen, og stien startet å bli mer interessant. Nå var svinger og doseringer av en bedre kvalitet. Terrenget er mer kupert også, og her er det noen bakker som får melkesyra til å komme.

Jeg hadde håpet på noen nedoverbakker på slutten, men det var bare i hodet mitt at vi hadde klatret såpass mye at vi skulle bli belønnet med noe flott på slutten. Sånn er det når man sykler et sted som er ukjent.

Litt klatring i ett av partiene med snauhogst.

Oppsummering

Vi brukte til sammen 2.5 timer på denne turen som er ca 15 kilometer lang. Voksne syklister bruker nok 30-60 minutter kortere tid. Dette er ikke stedet du trenger å dra til for å sykle, vi ga runden terningkast 3.

Etter å ha dratt rundt i alpene forrige sommer, og denne sommerferien i Skottland og Wales er det åpenbart at vi har så mange bra stier i Norge. I bilen på vei til neste overnatting snakket Solvor og jeg om hvor mye vi gledet oss til å komme til Trysil og sykle de røde stiene i Gullia. Borte bra, hjemme best!