Dette er en av syv destinasjoner i 7stanes, og vi dro hit når vi bodde i Innerleithen, som er ca. 1,5 times kjøring unna. Her finnes det to stier, en blå på 9.7 kilometer og en rød på 23,4. Vi tenkte at den røde blir for lang, men siden begge stiene har samme utgangspunkt i sentrum av den koselige landsbyen Newcastleton, ville vi vurdere hva som var best for oss etter hvert som vi syklet av gårde.

Begge disse stiene sykles i ganske stor grad på grusvei, med maskinbygget sti i partier. Derfor er det ingen grunn til å la seg skremme av at den røde stien er mer enn to mil lang. Området er mye flatere enn Tweed Valley (Innerleithen og Glentress), og vi var mye mer heldig med været enn den regnfulle dagen vi hadde hatt i Glentress dagen før.

Ekspedisjonsbilen ble parkert nede i sentrum av Newcastleton, og vi gjorde oss klare til sykling.

Vi parkerte nede i sentrum, etter en pittoresk biltur i det skotske landskapet. Veien fra Innerleithen var ganske smal og svingete, men med vakkert landskap og sauer som gresset overalt. Vi fikk tatt bilder av gamle bruer og de klassiske telefonkioskene, og stemningen i bilen var god. Sulten gnagde, så vi startet med en bedre lunsj på den lokale kafeen, der de hadde en svært omfattende meny og veldig god mat.

Starten

Akkurat som i Glentress, var stiene godt merket med fargekoder. Vi syklet til der den første stien startet, den snirklet seg igjennom en spøkelsesaktig skog med mose og gamle trær som sto tett. Stien var meget godt laget, og vi kom ut på en slette med høyt gress og solen skinte. En lovende start.

Sina (8), Nelly (15) og Oline (8) er klare for første stiparti i Newcastleton

Etter dette partiet ble det noen kilometer på grusvei, uten noen utfordringen i form av bratte bakker. Barna tråkket på og vi kom raskt frem til neste stiparti.

Her gikk stien inn igjennom en skog som bestod av høye trær og det jeg kalte ormegress, som ser ut som bregner. Som dere skjønner er jeg ingen botaniker, men det var vakkert. Vi ble tatt igjen av en gruppe med fire menn og en hund. Disse lokale heltene ville vi stifte nærmere bekjentskap med senere. Alle sammen syklet på elsykler, som må være helt perfekt på stier som dette.

Da denne delen av stien var ferdig, ble det litt mer grusvei, og vi kom frem til det vi kan kalle senteret i området. Her er det bygget en rund benk, og den røde stien har utgangspunkt her. Vi satte utfor en ny maskinbygget sti som gikk nedover i terrenget. Gode svinger og doseringer, mindre hopp og naturlig plassering imellom store trær ga en veldig god flyt.

Den røde nedkjøringen var temmelig ny. Gode doseringer og hopp, veldig gøy!

Når vi kom til bunnen av stien, der den røde nedkjøringen fortsetter, kunne vi ikke ta den delen av stien. Den var under ombygging, og vi måtte da ta en snarvei som ikke så spesielt spennende ut. De fire lokale syklistene tok oss igjen, og de forklarte oss at det ikke var noe poeng å sykle videre på den røde stien. De kunne heller vise oss “the juicy bits” i området rundt senteret.

The Juicy Bits

De lokale syklet rundt denne sittegruppen i sentrum, og holdt seg i dette området. De syklet i forveien, og vi tok oss opp til sittegruppen ved å ta en sti som gikk til høyre for der den røde stien fortsetter. Den gikk mot høyre igjen og vi syklet opp en bakke langs en eng ved et steingjerde. På den måten kom vi tilbake til senteret.

Sina (8) på vei ned i den helt nye flytstien

Fra senteret tok vi grusveien oppover, etter et par hundre meter tok vi til venstre og syklet ca. 1 kilometer i fin oppoverbakke. Jeg fikk tråkket på oppover, mens de fire syklistene med elsykkel lunket av gårde i et forrykende tempo. “Hvordan skal vi få råd til elsykler?”, var tanken i hodet mitt. Den ene tilba meg å låne sykkelen sin, men det ville nok ødelagt hele ferien for min del. Vi får eventuelt vurdere å leie elsykler på ett eller annet tidspunkt.

Nå kom vi til det som er den siste nedkjøringen i den røde løypen, som var helt ny. Nok en gang laget av maskiner, men veldig godt utført med svært gode svinger og mindre dumper der du selv kan velge å hoppe. Ikke noe problem å få skikkelig flyt her.

Veien tilbake

De lokale viste oss en snarvei på vei tilbake til bilen. Vi syklet rett frem i krysset nedenfor “sentrum”, og fulgte denne grusveien forbi en gård. Der var det en parkeringsplass som de lokale gutta hadde som utgangspunkt, og vi fortsatte videre på veien og kom så inn på den blårøde stien veien som vi hadde syklet tidligere.

Blå flytsti

Den siste delen av stien er blå, og starter igjennom en liten del med skog, ut på gressletten og inn i eventyrskogen vi startet turen på. Her var det virkelig deilig sti, med masse flyt. Jeg vil si at denne delen av stien kan sykles om og om igjen, og her kommer nok en gang poenget med å ha elsykkel. Vi hadde på dette tidspunktet vært på tur i nesten tre timer, og det var ikke aktuelt å strekke strikken noe lengre for noen av oss.

Tilbake over elven som renner ved siden av byen Newcastleton, laste på bilen og komme oss tilbake til Innerleithen.

Livet er deilig.