Glentress har ifølge reklamen 300.000 besøkende hvert eneste år, og vi valgte å bo i Innerleithen siden dette ligger veldig nærme. Det er like nærme å bo i landsbyen Peebles, som er litt større enn Innerleithen.
Vi hadde kjørt omtrent 1200 km, tatt ferje fra Larvik til Hirtshals, overnattet i Hamburg, rukket en kjapp tur innom Amsterdam og tatt ferjen fra Amsterdam til Newcastle. Det plukket vi opp Solvor som hadde tatt jetfly. Hun kan få leve med flyskammen resten av ferien.
Glentress Mountain Bike Park
Jeg hadde gjort en del undersøkelser før vi valgte å dra hit, og jeg skal innrømme at forventningene var temmelig store. Området har 2 grønne stier for de som har sykkelangst eller er i starten av sin sykkelkarriere, 1 blå runde på 16 kilometer, 1 rød på x antall kilometer og 1 svart for spesielt interesserte.
Vår opprinnelige plan var å sykle den blå stien. Vi parkerte i den øverste parkeringsplassen i bunnen av anlegget. Der er det gratis vask av syklene, noe som kom godt med etter mange timer på sykkelen. Det er også flotte muligheter for å skifte innendørs og ta seg en dusj etter syklingen.
Den blå, røde og sorte løypen starter sammen – og vi kjente med en gang at det hadde vært en uke siden vi hadde syklet sist. Syren vi hadde spart på siden Utflukt i Trysil kom krypende med en gang.
Vi setter avgårde
Første delen av syklingen i Glentress handler om klatring. Ingenting for de som digger det, men ganske slitsomt for middels trente foreldre og ikke minst ganske slitsomt for kidza på 8 år. Men stiene oppover er gruslagte, brede og tilrettelagt for at klatringen blir så skånsom som mulig. Etter hvert kom vi opp til den øvre parkeringsplassen, og vi bestemte oss for at vi skulle fortsette med den røde stien. Den blå tror vi fort blir kjedelig hvis dere en vant til norsk stisykling.
Klatringen fortsatte, og været begynte å bli mer og mer “skotsk”. Vi tok av og på regnjakkene, og det var helt umulig å vite om bygene var korte eller de som bare steg i intensitet til de plutselig stoppet.
Nå går det nedover
Vi som har syklet en del, skjønner jo at mye klatring som oftest blir belønnet med masse nedoverkjøring. Noe annet hadde vært særdeles urettferdig. De første nedkjøringene var bra, men ikke så bra at man jubler hele veien ned. Det virket lovende.
Alle steder det er hopp og tekniske elementer, kan du velge å sykle “chicken run”, men de fleste stedene var det rett og slett bare å gønne på. Vi sykler ikke hardt, men både Nelly og jeg liker å få litt luft under dekkene. Vi flyr ikke på sykkel, slik som de på YouTube.
Desto lengre vi kom i stien, desto mer regn ble det. Men samtidig ble det bare bedre og bedre stier nedover. Grusen forsvant etter hvert, og det var naturlige stier med noen klopper her og der. Vi fikk ikke kjempegod flyt, men det var mest fordi det regnet som pokker etter hvert, og vi måtte holde litt igjen fordi alt av røtter ble sleipe. Disse stiene er nok helt utrolige når det er litt tørrere.
Vi hadde muligheten til å klatre litt mer og få med oss de siste røde nedkjøringene, men både voksne og barn var på dette tidspunktet ganske slitne, så vi tok enkleste vei ned til slutt. Jeg tipper vi på dette tidspunktet hadde syklet mellom 15-20 kilometer, der den første delen bare gikk oppover.
Oppsummering
Jeg tror vi kommer tilbake til Innerleithen, og at vi kommer til å sykle i Glentress flere dager. Jeg tror de røde løypene er helt sykt kule når det er tørt, og jeg kan vel si at dette må være et mekka for de som har elsykkel. Tenk å sykle opp med elektrisk hjelp og kjøre på nedover i flere timer. En god grunn til at både Solvor og jeg “må” investere i dette før eller senere. Barna har vel godt av å få jobbet litt, tenker jeg…
Har du tenkt å dra til dette området og skal sykle, så er det teit å hoppe over Glentress i hvert fall.
Linker og annen informasjon
https://scotland.forestry.gov.uk/forest-parks/tweed-valley-forest-park/glentress
