Ben Nevis kan være en jævel av et fjell, men med litt sunn fornuft og tålmodighet, så kan “alle” klare å komme opp de 1354 høydemeterne som det kreves for å komme opp til toppen som ligger på 1345 meter over havet. Husk at du skal ned igjen også.

Skal du sammenligne med noe som (sannsynligvis) er tøffere i antall høydemeter i Norge, så må det være turen opp til Skåla (ca 1800 høydemeter), som øvrig kan deles opp i to siden du kan sove på DNT hyttene som ligger på toppen. Vi vurderte Skåla for 2 år siden, og jeg kan si nå at det var riktig avgjørelse den gangen å ikke gjøre det med to 6-åringer.

Ben Nevis

Da vi overnattet i Tweed Valley, fortalte han vi leide leiligheten av at han ikke anbefalte å ta noen annen rute enn det de nå kaller “The Mountain Route”. Det finnes noen andre alternativer, men det er for spesielt interesserte. Før het denne ruten “The Donkey Route”, eller turistruten. Sistnevnte beskrivelse gjorde at folk prøvde seg på fjellet i høyhælte sko og singlet. Vel, vi kommer inn på det senere.

Ben Nevis Inn

Vårt beste tips er å komme deg til Ben Nevis Inn, her finnes det parkeringsplasser – og ikke minst et meget bra serveringsted som tilbyr både mat og drikke.

Fra Ben Nevis Inn og til toppen er det 1354 høydemeter, som fort kan kjennes som litt mye i forhold til norske forhold. Til sammenligning er det 650 høydemeter fra Juvasshytta til toppen av Galdhøpiggen, eller 1520 høydemeter på samme topp fra Spiterstulen.

Ruten

For å si det slik, du klarer å gå opp til Ben Nevis under gode forhold.

Med gode forhold mener vi en høy temperatur, lite eller ingen vind og null nedbør. Under andre forhold bør du både pakke det riktige utstyret og ikke minst ha med litt sunn fornuft i bagasjen.

Vi hadde tilnærmet perfekte forhold, og dagen før hadde denne turen vært hat og faenskap fra start til stopp. Vi snakket med de som hadde gått opp den dag, ikke å anbefale.

Mountain Track Junction

Dette er første delen av ruten opp som starter ved Ben Nevis Inn, og som går opp til der stien fra campingplassen og ungsdomsherberget møtes. I følge beskrivelsene skal denne delen ta 40 minutter. Vi gjorde det på 20, og da skjønte jeg at beskrivelsen om 7-9 timer på Ben Nevis er inkludert endel marginer for form og værforhold.

Turen opp hit er enten på god grusvei eller flotte heller som er lagt som en trapp. Når vi kom opp i krysset mellom stiene var temperaturen svært høy, og de sure beina våre hadde våknet opp.

Lochan Meall An T-Suide

Navnet er jo selvforklarende, men før du kommer hit har du mulighet til å velge den brede brobelagte stien eller følge ravinen oppover. Vi valgte stien langs ravinen, men her var det mye løs stein, og vi kan vel anbefale å ta den brede stien oppover. Man sparer kanskje noen minutter, men det krever nok mindre energi å gå den brobelagte stien.

Vi tok ikke ravinen på vei ned.

The Red Burn

Når du kommer til punktet der stien går over bekken/elven, er du halvveis i høydemeter. Nå bør du fylle på vannflaskene som er tomme, hvis du har litt lite vann med deg. Du vil ikke ha mulighet til å fylle vann på noe sted videre oppover.

Fra dette punktet er det ca hundre høydemeter med god brolagt sti, så starter den tøffere delen av veien av bestigningen av Ben Nevis. Her startet vi å ta igjen mange på vei oppover, og flere av de vi passerte hadde seriøse problemer. Men været var bra, så de kunne bare gå skritt etter skritt og satse på at været holdt.

Det er partier med brolagt stein, men stien er nå mye mer krevende. Vi kunne kjenne at sure bein etter en drøy uke med aktiviteter startet å melde sin tilstedeværelse. Ungene fikk både sjokolade og annet sukker, og vi pushet på videre.

The Zig-Zags

Er du vant til traversering på topptur, skjønner du fort prinsippet med sikk sakk stien oppover mot toppen. Antall høydemeter tilsier at det er ca. 16 grader stigning i gjennomsnitt fra bunnen til topp, og da er det helt klart partier som er mye brattere. Zigzag går oppover i terrenget og gir en god gjennomsnittlig stigning som gjør at du kan holde et godt tempo videre oppover. Det er forøvrig viktig å snu se av og til og skue utover den fine utsikten, for det er svært liten sjans for at du kommer til å oppleve oppholdsvær eller utsikt fra toppen av Ben Nevis. De som skjønner seg på det, sier at det skjer på maks 10 dager i løpet av året.

The Summit Plateu

Nå begynner også den mest iherdige motbakkeløper å kjenne at det er på tide å komme til topps. Jeg er oppvokst med prinsippet om at “det er mye lengre til toppen enn du tror”, og som den predikanten jeg er forkynte jeg mine døtre det glade budskap.

Men, jeg skal innrømme at det var kortere vei til toppen enn jeg hadde trodd. Dommedagsprofeten i meg ble skuffet. Vi kom oss opp og fikk tatt noen bilder, ungene fikk klatret litt rundt på toppvarden og vi kjørte på med litt mer sukker og sjokolade bare for sikkerhets skyld.

For vår del var skydekket ganske lavt denne dagen, så de siste to hundre høydemeterene av turen var uten god sikt.

Nedturen

Vel, vi gønnet på oppover – og det er ingenting som er mer motiverende enn å gå forbi hundrevis av mennesker på vei mot toppen. Vi kom til topps på akkurat 2,5 timer – og vi hadde faktisk vært innstilt på at denne turen kom til å bli alt for krevende for oss. Vi er nok vant til DNT sine turbeskrivelser der de bruker som en mann på 30 år med 10 kg sekk som normalen. I Skottland er det litt annerledes, tror vi.

Men veien ned er helt motsatt av veien oppover naturligvis. De øverste partiene var ganske krevende på vei ned, spesielt for knærne. Jeg tror vi tenkte at vi sikkert kan komme oss ned på 1.5 time og fullføre på under 4 timer, men det var bare tull.

Sina og Oline er bare 8 år, og de startet å kjenne på den fysiske påkjenningen, og ikke minst startet dette å smitte over på den mentale innstillingen.

Vi voksne, og hun i midten, startet å kjenne på de ekstra kiloene vi hadde med en sekk pakket for “alle forhold” og ikke minst gamle krigsskader i knær og underliggende områder av kroppen.

Jeg skal innrømme at anklene mine var det største problemet på vei ned. Det kjentes ut som jeg var en 91 åring med blå ankler og null blodomløp under hoftene. Solvor klagde som vanlig ikke, noe som var ekstra irriterende.

Vi kom oss ned på akkurat 5 timer. Det vil si at vi brukte 2.5 timer opp, 7 minutter på selfies (les: Solvor og Nelly) og bilder av den flotte naturen i tåkehavet. Deretter 2 timer og 23 minutter på vei ned.

Det burde egentlig være nok til et postkort fra Dronninga. Kanskje en medalje.

Oppsummering

Turen opp og ned tar 7-9 timer hvis du er i normal form og ikke helt dust (les: pusher på selv om vær og kropp ikke tilsier at det er hensiktsmessig). Vi brukte 5 timer under helt ideelle forhold. Det er minst 18 kilometer fra bunnen til toppen og tilbake. Jeg er helt sikket på at J.R.R Tolkien har skrevet en bok om dette.

Det er skremmende hvor mange som tar denne turen og tilsynelatende har null innsikt til både vær og føreforhold (ifølge oppakningen eller mangel på), pusting og pesing som tilsier at de er nærme “grunnformen”, fall på “barmark”, skotter som kjører på med vingummi og whisky for å komme seg opp, og folk som bærer kjøterne* sine opp.

Men siden disse nissene kommer opp, er det vel pinglete å ikke gjøre et forsøk?

Turen er ikke luftig i det hele tatt, og det er kun din egen form og været som påvirker om dette blir en fin tur eller ikke.

Skal man prøve noe nytt, gjør det gjerne under perfekte forhold. Men husk å ta hensyn til både deg selv og alle rundt deg – dette inkluderer de som skal redde deg ned fra fjellet hvis det ikke går som planlagt.

*Hunder har også livets rett, men ikke som nakkevarmer for sine eiere, etter min mening.

God tur!

Linker

http://www.globetrotterelisa.com/glamping-og-topptur-i-skottland/

https://gladreise.blogspot.com/2016/04/ben-nevis-storbritannias-hyeste-fjell.html?m=1

https://www.walkhighlands.co.uk/fortwilliam/bennevis.shtml

https://www.outdoorcapital.co.uk/ben-nevis-walk-climbing/

https://dougbelshaw.com/blog/2017/04/09/qmd7-8/

https://en.wikipedia.org/wiki/Ben_Nevis

https://en.wikipedia.org/wiki/Fort_William,_Highland