Vinteren på Østlandet har ikke vært mye å skryte av, og denne helgen måtte vi holde oss hjemme på grunn av at Nelly skulle trene til NM i cheerleading. Vi er sjelden hjemme i helgene, Solvor og jeg vurderte ulike aktiviteter vi kunne gjøre, og ble enige om at vi skulle prøve å ta en fylkestopp. Valget sto mellom Vestfjellet i Vestfold, og Slavasshøgda i Østfold. Det hadde snødd noen centimeter i løpet av uken, og jeg vurderte det som mest sannsynlig at det var “best” skiføre i Østfold.

Haukenestårnet

I 2018 fikk jeg et innfall på vei hjem fra påskeferie om å ta Østfolds høyeste topp. Det resulterte i en spontan tur til Haukenestårnet, med bakglatte ski for barna og en misforståelse fra min side gjorde at det egentlig ikke ble noe forsøk på å nå Slavasshøgda i det hele tatt.

Ny strategi

Vi var egentlig klare for å ta Vestfjellet denne helgen, men jeg startet å sjekke mulighetene for tur til Slavasshøgda så vi kunne ha god informasjon til å ta en beslutning. Startet med å studere www.norgeskart.no, og så at vi kunne kjøre riksvei 21 et stykke lengre enn Rømskog og parkere ved en bom og følge en skogsvei innover.

Planen ble derfor å gå på skogsveien et par kilometer, og ta “toppstøtet” fra sør-øst. Ønsker du å ta samme turen kan du legge inn koordinatene 59.665712, 11.753933. Du kjører forbi Rømskog Motorklubb og parkerer ved neste avkjøring. Det er ikke plass til mer enn 1-2 biler her, men jeg tror neppe det er Østfolds mest populære utfartssted.

Turen

Det tok ca. 1 time og 15 minutter å kjøre fra Lørenskog til Rømskog, og vi dro hjemmefra tidlig denne lørdagsmorgenen og spiste frokosten i bilen.

Parkerte bilen og fikk på ski og sekker, alle hadde tursko og brodder i sekken i tilfelle føret var ekstra glatt. Alle sammen hadde kortfeller og vi satte avgårde innover grusveien fra bommen. På GPSen så jeg at det var 2,5 kilometer i luftlinje til toppen.

Føret på skogsveien var det ingenting å klage på, vi hadde kanskje 6-7 centimeter med fast snø og det var nesten ingen grus å bekymre seg for. Hele turfølget skravlet om livets underfundigheter og etter ca. 2,5 kilometer besluttet vi å gå for toppstøtet. Nå var det ganske nøyaktig 1 kilometer til toppen, og skiføret var elendig. Etter en kort tankerekke, ble Solvor og jeg enige om å ta skiene på sekken.

Ski på sekken og ganske tett skog er en fantastisk kombinasjon. Det gikk forsåvidt greit, men vi hadde begge to noen situasjoner der skiene hang seg fast i trærne. Sina og Oline fikk utdelt GPSen med ordre om å ta følget til topps i Østfold.

De tok oppgaven svært alvorlig, og med litt instruksjoner fikk de trent på å holde himmelretningen og finne den beste ruten igjennom skogen. I starten ble GPSen sjekket hver tiende meter, men etterhvert lærte de å se seg ut retningen og følge den et godt stykke før de sjekker igjen. På korte turer som dette tror jeg denne øvelsen blir noe vi skal gjenta. Det er viktig at barna lærer seg å bruke både kart og kompass, samt GPS.

Ruten gikk etterhvert igjennom noen hogstfelt, som gjorde det mye enklere for Solvor og jeg som hadde ski på sekken. Vi begynte å bli sultne, og så at avstanden til toppen gradvis minket.

Til slutt gikk vi de siste meterne i skogen mot toppen, og kom ut på et ferskt hogstfelt. Jeg kunne skimte et lite norsk flagg i snøen noen meter foran meg, og gleden var stor når vi alle sammen kunne feire på toppen med medbragte pølser på termos.

Vi tok en kort rast på toppen og snakket om hvor tilfredsstillende det å klare disse målene vi har satt. Barna har jo vært på Rondslottet (Hedmark) i høstferien 2019, Gaustatoppen (Telemark), Fjellsjøkampen (Akershus) og et forsøk på Vestfjellet (Vestfold) tidligere. Nelly har vært på Puttegga (Møre og Romsdal), og vi snakker enda om hvor slitne vi var på den turen.

Tilbake til bilen

Turen ned igjennom skogen og hogstfeltene gikk veldig greit. Vi fortsatte med skiene på sekken, og stemningen var meget god. Skydekket ble litt lettere og solen forsøkte å bryte frem ved et par anledninger.

Svært tilfredsstillende å kunne huke av Slavasshøgda. Det var ikke nok snø til å gå helt på toppen på ski, og det må vi nok vente med til vi får tildelt en skikkelig vinter igjen.

Linker og annen informasjon

Det tok oss 1 time og 25 minutter å gå fra bilen til toppen, da gikk vi et lavt tempo, spesielt den siste kilometeren igjennom skogen og hogstfeltene. Det er ingen stier som fører til toppen (som vi kunne se ihvertfall), og det lønner seg å ha med GPS på denne turen for å kunne treffe på toppunktet uten alt for mye plunder og heft. Vi var tilbake ved bilen ganske nøyaktig 2,5 timer etter vi dro. Pausen på toppen tok kanskje 15-20 minutter.

Les om vår forrige tur til Østfold, som egentlig ikke var et forsøk på Slavasshøgda, men ble til en kort tur til Haukenestårnet: https://19topper.blog/2018/04/02/fylkestopp-i-ostfold-slavasshogda/

https://ut.no/hytte/10351/haukenestarnet

Se turene våre til de andre fylkestoppene her: 19 Fylkestopper