En av sesongens målsettinger var å dra på topptur til Gaustatoppen med alle i familien og bo i telt. Solvor og jeg har vært på Gaustatoppen tidligere, og ble den gangen veldig fascinert av flere som sov i telt i området der man går opp til toppen. Jeg tror dette startet tankene våre om at det er fullt mulig å sove ute hele året, og førte til at vi kjøpte vårt første skikkelige telt.
Jeg hadde vært på reise med jobben, og det fristet ikke å dra sent fredag kveld og måtte sette opp teltet i dusmørket, så vi sto opp tidlig på lørdag og satte kursen mot Rjukan.
Det tar ca. 3 timer å kjøre, og vi parkerte bilen og kom oss avgårde mot toppen i 12-tiden. En fordel med å gå til Gaustatoppen er at det er ingen anmarsj, og du ser toppen hele veien opp. Det siste kan være motiverende, men det virker alltid lengre å gå enn man tror.
I påsken gikk vi på topptur 9 dager på rad, og kom inn i gode rutiner. Nå var det litt vanskeligere å komme i gang for de minste, men heldigvis er den første delen av turen ganske flat.
Det var hundrevis av mennesker på vei til toppen denne dagen. Fjellsiden var farget av skiklær i alle regnbuens farger. Synet minnet meg på hvordan det ser ut når alle skal til toppen av K2 og Mount Everest, selv om disse turene ikke kan sammenlignes med vårt mål denne dagen. Tidligere denne uken hadde det vært “påskeføre” med slusj i nedkjøringene, men de siste dagene hadde det vært minusgrader på natten og føret var veldig hardt. I tillegg var det mye traversering i relativt bratt terreng (20-25 grader), som var krevende for Sina og Oline (7 år). Vi tok tiden til hjelp og jentene kom seg opp, stemningen var også ganske bra.
Været var delvis overskyet, og da vi kom nærmere toppen så vi alle skiene og menneskene som var på toppen. Heldigvis var det klar sikt i østlig retning, og vi fikk god utsikt.
Selve toppen ligger ute på ryggen, og den gikk vi ikke bort til. Det var betydelig skredfare (grad 3) og høydeskrekken min hadde ikke gjort det noe enklere å komme seg ut dit. Å kjøre ned i rennene var heller ingen opsjon, og det var ingen andre som prøvde seg denne dagen heller.
DNT hytta på toppen serverte vafler og pølser, og sjelden har det smakt så godt med mat. Her kan man overnatte på sommerhalvåret, og vi hadde en plan om å gjøre det som en del av Norgesferien vår i 2017, men det ble ikke noe av. Har du tenkt å overnatte bør du bestille, for det er begrenset med plasser.
Jeg skulle gjerne sagt at det var en herlig nedkjøring fra fjellet, men når sant skal sies var det hardt og ikke spesielt moro. De siste to hundre høydemeterene igjennom skogen var derimot superflott med våt og løs snø. Det var slikt føre vi hadde håpet på for hele turen.
Vi fant et flatt parti på andre siden av veien, og fikk slått opp teltet vårt der.
Alle var ganske slitne, og heldigvis har vi fått gode rutiner på etableringen av leiren.
Solvor hadde laget gryterett i forkant, den ble varmet på primusen og vi etablerte bålplass med “le vegg”. Sannheten var at det blåste fra alle kanter og uansett hvor vi satt fikk vi røyk i ansiktet.
Barna trakk inn i teltet og spilte kort. Solvor og jeg bestemte oss for å sove under åpen himmel. Vi lå i soveposene og så solen gå ned mens vi nippet til rødvin og så stjernehimmelen åpenbare seg.
Natten ble litt småkald, vi hadde ikke tatt ut de tykke liggeunderlagene, men vi fikk en fin opplevelse. Soveposene våre takler ekstrem kulde, men det hjelper ikke hvis man ikke har isolasjon mot den kalde bakken.
Morgenen etter testet vi turmat, Müsli med sjokolade, kan si at det ikke var noen favoritt for noen av oss. Vi koste oss med kakao og kaffe, været var bra og vi planla neste tur.
Så pakket vi ned leiren og dro mot Blefjell.
3 Replies to “Topptur med telt på Gaustatoppen”