Gaustadtoppen

Gaustadtoppen er den andre toppen vi hadde allerede vært på før vi ble enige om målsetningen om å komme opp på hver fylkestopp. Dette innlegget er derfor en beskrivelse av  turen som vi gjennomførte i Januar 2015.

Vi fikk skaffet oss barnevakt til en lørdag denne måneden, Jens hadde hatt undervisning på BI og Solvor hentet han i Nydalen i femtiden. Bilturen gikk greit, og vi kom opp til Rjukan i 20-tiden. Det er ca. 180 km til Rjukan fra Oslo, og turen tar 2,5 time. Veiene etter Kongsberg er ikke av beste standard, så det gjelder å ta det med ro og heller bruke tiden til å prate om alt mellom himmel og jord.

Siden turen ble planlagt relativt sent fredag kveld, prøvde vi oss på et svært rimelig hotell i Rjukan, nemlig Park Hotel, som sannsynligvis hadde sin storhetstid på 70-tallet. Rommet var relativt slitent, men senga var god, og frokosten var beskjeden, som forventet. Det er ikke flust med spisesteder i Rjukan, så turen gikk til Rjukan Hytteby Kro, som serverer typisk gatekjøkkenmat og pizza. Neste gang vi skal til Gaustadtoppen kommer vi til og sove i teltet, i området der man går oppover i fjellet, det var flere som hadde gjort det og vi synes de så “crazy” ut.

Jens går opp mot Gaustadtoppen
Nydelig vær på vei opp til Gaustadtoppen

Turen til Gaustadtoppen står beskrevet i boka “Toppturer i Norge” på s. 304. Det er ikke normalt at det er så gode forhold i Januar som vi opplevde, men været var superfint med blå himmel og omtrent 10 minusgrader. Vi hadde stått opp relativt tidlig, men parkeringsplassen var pakket allerede når vi kom. Det er ikke noe problem å finne parkeringen, og det var heller ikke noe problem å finne ut hvor vi skulle gå, det var mye folk i fjellet og vi fulgte de sporene som var.

Her er det ikke mange høydemetre igjen, været holder seg bra og Jens er fornøyd
Her er det ikke mange høydemetre igjen, været holder seg bra og Jens er fornøyd

Selve turen er ikke slitsom, og det er deilig å kunne se hvor man skal gå hele veien. Det høye tårnet på toppen er rett og slett dit du skal. Utsikten var helt fantastisk, men vi tror det er dager hvor denne turen kan være svært utsatt for vind og dårlig sikt. Det var ikke mye snø, og det var liten skredfare. Vi gikk opp til Gaustadtoppen turisthytte, spiste maten vår i le, og kjørte nedover før “alle andre” kom til topps også. Vi kjørte ned omtrent samme vei som vi gikk opp, for vår del var det ikke aktuelt å prøve seg på en av de 7 rennene som kan kjøres ned. Vi hadde nok holdt litt høyt tempo på vei opp, for melkesyra kom omtrent med en gang. Det var også tidlig i sesongen for vår del, så vi hadde ikke mange dagene i bakken som grunnlag. Nedkjøringen var ganske bra, men ikke noe vi kommer til å huske i lange tider fremover, en god grunn til å prøve seg på denne toppen en gang til.

Gaustadtoppen turisthytte
Gaustadtoppen turisthytte

Turen tar ca. 3 timer, og mitt beste tips er å ta det med ro oppover. Vi gikk litt hardt ut, og det kostet litt mye i forhold til å få en deilig nedkjøring. Av en eller annen grunn hadde Jens trodd at toppen av fjellet var flatere, og at det ikke skulle være noen utfordring å gå ut til de ulike rennene som det er mulig å velge å kjøre ned. Men på toppen er eggen temmelig spiss, og det er brattere ned på “baksiden” enn den siden man ser på vei opp. Det kan være stor forskjell på vinden når man går opp i forhold til hvordan det er på toppen. Hvis du planlegger å kjøre noen av rennene, bør du sjekke litt hvilke av disse som passer ditt ferdighetsnivå.

“Før i tida” trodde mange at Gaustadtoppen var Norges høyeste fjell, og det er ikke vanskelig å forstå, dette fjellet er mye høyere enn de fleste i området, og utsikten fra toppen er helt utrolig på gode dager.

Andre blogger/sider om samme toppen:

http://blodsmak.no/2015/02/gaustatoppen-topp-dagstopptur-fra-oslo/

http://turtid.no/turene/telemark-gaustatoppen/

 

5 Replies to “Gaustadtoppen”

  1. Gaustatoppen er toppen min.Alltid sett litt skummel og spennende ut! Som voksen flyttet jeg rett under den i Vestfjordalen ( Rjukan).

    Det er folksomt på toppen og ned rennene til tider om vinteren vel og merke,men en bør være trent! ( morsomt å se med kikkert.)
    Selv har jeg bare vært på toppen i sommer og høsthalvåret.Spilt konsert med det lokale korpset,flott akustikk!

    1. Hei Tone Beate,

      Da har vi utnevnt deg til vår lokale “snowspotter”. Det er alltid bra å kjenne noen som bor i de områdene vi ønsker å oppsøke, som kan gi en virkelig tilbakemelding på om det snør eller hvordan vind og værforhold er ellers. De ulike værtjenestene, app’ene og nettsidene vi bruker for å orientere oss er ikke alltid til å stole på. Hvis du har kikkert, kan du jo sjekke om snøføyken står rundt toppen, da pleier det å være litt mer utrivelig enn det vi opplevde for 1 år siden.

Leave a Reply