Vi planla å dra til Galdhøpiggen våren 2015 og fikk ordnet med barnevakt i 1. mai helgen. Avreisen torsdag ettermiddag gikk greit og vi kom oss nordover tidlig. Opprinnelig hadde vi tenkt at avreisen ville være senere, og derfor hadde vi booket et rom på Sjoa Gjestehus og Vandrehjem. Siden det var utenfor sesongen kan vi ikke klage på prisen og det passet oss veldig godt å komme frem tidlig, ta en middag på den lokale kina restauranten i Otta og chille på vandrehjemmet og ta noen pils og planlegge morgendagen.
Avreise tidlig om morgenen på fredag, det snødde på Sjoa og vi var redd for at det været skulle ødelegge turen for oss – men det klarnet opp når vi kjørte oppover langs Otta elva.
Kom opp til Spiterstulen og det var klar himmel og sol. Fantastisk.
De første to-tre hundre høydemeterne er temmelig bratte og det tok ikke lang tid før vi måtte kle av oss. Ruta til toppen er relativt enkel, og vårt beste tips er å ta det rolig i det første bratte partiet og heller bruke kreftene senere på turen. Turen er på ca. 1300 høydemeter og vi brukte 4 timer opp. Omtrent halvveis opp startet det å tette seg til og etterhvert ble sikten svært dårlig. På grunn av dette brukte vi nesten 2 timer ned, også på grunn av lite snø i noen partier. Men det store problemet var den dårlige sikten med svært flatt lys.
Dette ble en flott tur for oss, Jens hadde lagt en plan.
Dette var Solvor sin første tur med nytt randonne utstyr. Hun hadde tidligere litt tyngre utstyr, og i 40-års presang fikk hun Movement Balance ski som veier kun 1100 gram, lette TFT bindinger og Scarpa støvler. Det var selvfølgelig noe helt annet å gå med dette lette utstyret, og siden støvlene var ubrukt teipet vi henne opp temmelig godt før vi dro opp i fjellet. Vi har ikke så mye erfaring med toppturer, og Solvor har en tendens til å holde litt høyt tempo, noe som resulterer i at pulsen blir for høy. Det gjelder vel å dra mer på tur og trene på at tempoet ikke er for høyt.
Vi hadde blitt enige om å dra på denne turen noen måneder tidligere, og Jens hadde tenkt på om han ville fri til Solvor. Tankene rundt dette har han hatt en stund, men Solvor var sikker på at det ikke kom til å bli noe giftemål, siden vi hadde hatt endel samtaler rundt emnet. Det var ingen tvil om at hun gjerne ville gifte seg, uten at det hadde resultert i masing. Plutselig en dag bestemte han seg for å gjøre noe med dette, og dro til gullsmeden og klinte til med et par ringer.
Som dere så på videoen, så hadde han på forhånd lagt ringene i lomma på jakka, og i etterkant har han fått mange spørsmål om nervøsitet. Jens tenkte ikke så mye på dette på vei opp, men planen var å fri på toppen av Norges høyeste fjell, uten større seremoni. Når vi kom på toppen var det null sikt, og det sto en bergenser med datteren sin og lurte på om det kom til å klarne opp. Jens fikk overtalt mannen om at det sannsynligvis ikke kom til å bli bedre enn slik det var, så de satte avgårde og Jens fikk muligheten til å fri uten publikum. Go Pro’en ble strategisk plassert og Solvor hadde ingen anelse at det ble filmet.
Vi bodde på Jotunheimen Fjellstue som er et populært sted. Rommene er enkle, med eget bad og gode senger å sove i. Vi valgte å spise middag der to kvelder, de serverte deilig treretters middag for alle gjestene klokka 20.00. Det kan være smart å bestille mat samtidig som du bestiller rom.
Det er en ide å ha med kart på turen, vi kjøpte to ulike kart over Jotunheimen og brukte Nordeca’s kart nummer 2505 – Jotunheimen Vest . Turen står beskrevet i boka “Toppturer i Norge” på side 248.
Barnevennlig?
Det tøffeste partiet på turen er i starten fra Spiterstulen, jeg tror ikke det er noe problem å gå denne turen med barn/ungdommer. Det er derimot en relativt lang tur hvis Nelly skulle vært med, så hvis vi skal opp dit igjen tenker jeg at vi venter noen år. Det kan være greit for henne å trene på noen litt kortere turer så turgleden får utfoldet seg.
4 Replies to “Galdhøpiggen”