Bike Park Innsbruck

Solen skinte, vi hadde ikke syklet på flere dager og kroppene våre var “uthvilt”. Vi hadde sett nøye på beskrivelsene av Bike Park Innsbruck og mente at dette kunne være et godt utgangspunkt for våre tre dager med heisbasert sykling fra Innsbruck.

Bike Park Innsbruck er en av vertene til Crankworx, og vi så “lekeområdet” i bunnen av området der verdenstoppen knekker kragebeinene sine med Redbull eller en annen sportsdrikk på hjelmen. Jeg tenkte: “Føkk, blir dette en ny nedtur?!”

20180724_075718815_iOS
“Heldigvis” var det stengt på grunn av et-eller-annet…

Vi hadde innstilt oss på å kjøpe Bike City Card til alle sammen, men det ble med et dagskort.

Duden som sto i heisen hadde en klar formening om hvordan sykkelen skulle komme inn og ut av heisen, og han ristet på hodet hver gang vi ikke klarte å entre heisen på den måten han hadde sett ut for seg til å være riktig. Han som sto på toppen smilte og var happy hele tiden.

Innsbruck Bike Park

Dette området kan du bruke to heiser, Mutteralmbahn og Nochspitzbahn (Götzens), og vi tok kun Mutteralmbahn. Grunnen til det var at vi rett og slett hadde det såpass bra i de to løypene fra Mutters at vi ikke ønsker å prøve det andre området. Først og fremst handler det om å holde sammen som familie.

Mutteralmbahn

Heisen tar to sykler om gangen, og du MÅ trille inn sykkelen på bakhjulet og ha den slik inne i gondolen hele veien opp. Litt vanskelig å forstå siden vi hadde tatt heisen på andre måter med gondoler som var av samme størrelse andre steder.

På toppen er det en restaurant, og her spiste vi lunsj litt senere på dagen.

20180724_105441112_iOS
Lunsj!

Fra toppen har man to muligheter, den ene er en grønn “sti” som egentlig bare en en grusvei, og jeg syklet denne sammen med Sina og Oline etter at vi hadde forsøkt den røde stien fra toppen en gang. De ønsket ikke å sykle denne igjen, de ville heller sykle den røde løypen selv om den var krevende for dem.

The First One

Denne røde stien starter ved toppstasjonen i Mutteralm og første gangen vi syklet denne var det litt bløtt fra regnværet dagen før. Dette gjorde at Sina og Oline synes det var litt vanskelig, for stien inneholder endel partier som er veldig teknisk for dem. Første turen ble derfor litt forsiktig, men det viste seg i løpet av dagen at denne stien også kunne gi Sina og Oline mestringsfølelse.

IMG_3707
Oline (7) i full konsentrasjon nedover The First One. Dette er litt utpå dagen, og hennes 3 runde på denne stien. Ingen problemer med å komme seg over det som er av hindre.

 

For min del var stien ikke så teknisk i det øverste partiet, bortsett fra at det var et par wallrides som jeg ikke følte var innenfor mitt tekniske spekter. Her som de fleste andre steder er det fullt mulig å kjøre så fort du ønsker, og farten min i starten var ganske høy.

IMG_3719
Sina (7) i The First One

Etterhvert gikk stien i større grad inn i skogen, og det var en rekke doseringer som virkelig var krevende, men som jeg ikke hadde noen utfordring med.

Stien er rett og slett svært godt planlagt og bygget, og jeg kunne godt syklet denne hundrevis av ganger, og sannsynligvis utviklet meg enormt teknisk

The Chainless One

Hvis dere har lest min omtale av downhill løypene i Leogang, og at disse ikke passet min smak – så er The Chainless One den rake motstilling.

IMG_3728
Nelly (15) på vei over et av gjerdene for å holde sauer unna stien i The Chainless One

Det er vanskelig å beskrive denne løypen, men jeg vil si at dette er den beste stien jeg har syklet på denne ferien så langt. Den starter der The First One slutter, og disse to stiene er svært forskjellige. Det virket som endel av de lokale hoppet over The First One og trillet ned til The Chainless One for å oppleve flyten du kan få her.

20180724_095911895_iOS
Denne doseringen er helt typisk for The Chainless One. God fart og aggressiv kjøring kan absolutt kombineres

Sina og Oline har blitt ganske gode på å sykle doseringer, og det som er veldig bra med The Chainless One er at stien snirkler seg nedover i ganske bratt terreng, men at det ikke oppleves som det. Stien minner meg om de gode flytstiene i Åre, bare enda bedre.

Det er mulig å ha høy fart, og det føles som om du flyr igjennom skogen. Trærne står ganske tett og de som har designet stien har virkelig brukt terrenget til å gi en god flytfølelse. Dette må være nær perfeksjon!

Oppsummert: Vi kommer tilbake!

Les mer om ferien vår i Østerrike her:

Saalbach-Hinterglemm

Fieberbrunn

Zillertal

 

 

Leave a Reply