Vi har nå vært en drøy uke i Østerrike, der vi startet med fire dager med heisbasert sykling i Saalbach-Hinterglemm, deretter en overnatting på høyfjellshytte med to toppturer i Fieberbrunn og to hviledager kun bading som fysisk aktivitet.
Zillertal sto på listen over steder vi hadde tenkt å dra til, og det er dessverre ikke så enkelt å forholde seg til informasjonen på nettsider om de ulike stedene. Vi håper at bloggen vår kan hjelpe andre som skal til området for å drive med heisbasert sykling og få mer informasjon til å ta de riktige beslutningene.
Mayrhofen
Været hadde vært litt varierende de siste dagene, og vi fant et koselig hotell i Mayrhofen, gikk ut og spiste rett over gaten og fikk servert tradisjonell østerrisk mat med folkemusikk. Ungene gikk og la seg tidlig og Solvor og jeg fikk tatt en “drink” i hotellbaren.
Zell am Ziller / Wiesenalm
Denne dalen ligger ikke langt unna Innsbruck, kun en times kjøretur. Det er to steder som man kan drive med heisbasert stisykling, og vi hadde siktet oss ut Singletrack Wiesenalm. På nettsidene står det at denne løypen er god for både nybegynnere og mer erfarne syklister.
Været var litt ustabilt, men det så veldig bra ut når vi sto i bunnen av dalen og kjøpte heiskort. Når du er i Østerrike kan de regne i en dal, og være solskinn i dalen ved siden av – så værmeldingene er litt “tombola” til tider.
I heisen på vei opp startet det å regne, og humøret gikk ned et par hakk. Da vi gikk av heisen hadde regnet tatt seg opp noe, og vi startet å sykle selv om vi hadde vært så dumme og ikke ta med regnjakker opp.
Regnet gjorde at løypa selvfølgelig var glatt, og dette har nok påvirket vår sykling i stor grad, og det påvirker den omtalen som du leser nedenfor. Noen partier var veldig bra, men for det meste var løypa bratt og fungerer nok best for de som sykler downhill. Jeg tror ikke dette er en bra løype for uerfarne downhill entusiaster heller, men for vår del ble det en ganske kjip opplevelse.
Solvor og jeg måtte ha et øyråd, og ble enige om at vi ikke kom til å få skikkelig flyt i denne løypa uansett om vi hadde justert innstillingen vår. Jeg hadde brukt opp bremseklossene mine både foran og bak, og måtte etterhvert ta en bilvei ned for å få fikset disse.
Vi bestemte oss for å prøve å få igjen noen av pengene for heiskortene, og det var ikke noe problem. Differansen mellom enkelttur og heldagskort ble utbetalt, og vi jublet over god service!
Det er fullt mulig vi kommer tilbake til Singletrack Wiesenalm om noen år, men sannsynligvis ikke hvis de ikke bygger flere løyper.
Isskogel
Vi kjørte en halvtimes tid opp til Isskogel ved landsbyen Gerlos. Både Solvor og jeg var spent, for vi hadde opprinnelig sammenlignet disse to destinasjonene i Zillertal og hadde vurdert Singletrack Wiesenalm til å være det beste alternativet. Dette var selvfølgelig basert på informasjonen på nettsidene, videoer vi hadde sett og iherdig Googling.
Etter en middelmådig lunsj (ikke maten, men settingen og service) sto vi etterhvert foran dagens 2. anlegg og hadde en klump i magen. Ville den kjipe opplevelsen forsette?
Tok heisen opp og på toppen er området som man starter å sykle fra ganske flatt. Isskogel har to løyper, og det er mulig å sykle blå løype helt fra toppen til bunnen.
Småjentene var litt skeptiske, men det gikk fort over. Det hadde regnet like mye her som i Zell am Ziller (Wiesenalm) og løypa var temmelig våt. Gjørma sprutet og vi skled både den ene og den andre veien nedover løypa. Den øverste delen hadde et par partier som de minste gikk av (for det meste der det var planker som krevet litt fart for å komme over gjerder som skal holde husdyrene ute), men stemningen var veldig god.
Etterhvert kommer vi inn i skogen, og jeg må innrømme at jeg var spent på om den gode starten ville fortsette. Stien var veldig bra planlagt og laget, og vi kunne virkelig ha god flyt nedover.
Det eneste som var litt tricky på stien var North Shore elementene. (North Shore betyr at deler av stien kun går over partier med treplanker). Utfordringen med dette er at de kan bli glatte når det er vått, og det er vanskelig å stole på at hjulene på sykkelen ikke skal skli ut. Det som er bra med North Shore delene i denne stien er at de er relativt fornuftig bygget og ikke har for mange brå svinger.
En annen ting er at de har malt treverket med noe som inneholder et eller annet som virker som sandpapir, slik at du ikke skal skli. Men det er fremdeles litt skummelt…
De røde partiene
Der hvor du har mulighet er det bare å sykle de røde partiene, de er ikke spesielt mye vanskeligere, men har noen partier som er mer teknisk krevende. Det finnes også endel hopp du kan fly langt på, men det er ytterst frivillig. Et parti var sort, og det testet vi ikke ut, men det er sikkert moro for de som liker slikt.
Stiene tørket opp temmelig fort, og vi hadde en god opplevelsen med hele anlegget. Siden det var sykt gjørmete måtte vi spyle av syklene før hver eneste tur, men slangene hadde bra med trykk og det tok ikke så lang tid å få alle fem syklene “rene”.
Etter en opplevelsesrik dag spylte vi av syklene og alle klærne som var innsauset med gjørme, det regnet ikke mens vi syklet i Isskogel, og vi hadde en super dag her.
Stiene virker bedre planlagt og bedre bygget enn i Wiesenalm, doseringene er bra og det er mulig å regulere farten selv. For de som er veldig gode syklister er det derfor mulig å kjøre på det utstyret tåler, for oss andre kan vi holde igjen når det er behov.
Les mer om vår ferie til Østerrike her:
2 Replies to “Zillertal”