Dag to fra vårt utgangspunkt i Innsbruck, og vi hadde nok en gang tatt en sjefsavgjørelse basert på informasjonen vi hadde på nett. I Zillertal hadde vi tatt feil tidligere, og det viste seg at vi kom til å gjøre det samme igjen med Stubai.
Stubai
Vi hadde nok en gang sett på vidoer og omtaler av Stubai og heisbasert sykling derfra. Dette virket lovende, men det viste seg at det kanskje var litt vel krevende for både de minste og oss med 27.5″ stisykler.
Starten på stien psyket oss nok ut litt mer enn nødvendig, du ser ikke inngangen på stien og den er bygget opp med tømmerstokker og er temmelig smal. Tryner du her faller du 1.5 meter og får nok et minne for livet. Vi tok det med ro.
Stien virker rett og slett dårlig planlagt, flere av partiene er unødvendig bratte, dessuten er svært mye av stien bygget opp med tømmerstokker og annen støtte. Den er svært smal til tider og veldig mange svinger er for krappe for å kunne få god flyt. Mye av stien går i skogen, men uten at det gir noen god flyt.
Sina og Solvor tok grusveien nedover etterhvert, men Oline, Nelly og jeg kjørte nesten hele stien ned. Det ga ikke mersmak denne dagen, og Solvor fikk heldigvis byttet inn mellomlegget mellom enkeltturer og dagskort, akkurat som i Zillertal.
Vi duret videre til Wipptal som ligger 25 minutter kjøring derfra.
Wipptal / Bikepark Tirol
Skianlegget i Wipptal ligger litt spesielt til. Heisen starter under en massiv motorveibro, og vi startet med å spise lunsj ved siden av der vi parkerte bilen.
I billettluka satt en blid dame, som fortalte at det var halv pris på heiskortene fordi de jobbet med den blå løypen. Det var helt greit for oss, og vi fortalte barna at de måtte ta det med ro og ta hensyn til de som jobbet.
Det viste seg at ingen jobbet med utbedring av stiene denne dagen, det var klart at visse steder trenger litt utbedring, men ingenting som hindret oss fra å ha det veldig bra den siste halvdelen av dagen.
Wipptal har to løyper, Crazy Heart og Rad Devil. Begge ligger parallelt nedover fjellet og det finnes flere steder hvor du kan velge å bytte mellom løypene. Rad Devil er den røde stien og kommer inn i Crazy Heart flere steder nedover. Vi testet kun Crazy Heart.
Crazy Heart
Løypa starter med god flyt og flotte doseringer i heistraseen. Første gangen vi kjørte denne stien tok vi det ganske med ro, for av erfaring er det greit å sjekke ut hvordan stien er før vi setter opp farten. Vi sendte Sina og Oline først, og resten av oss holder igjen en stund, så vi kan sykle litt fortere og ta dem igjen. Dette har blitt en metode vi bruker så alle får glede ut av syklingen. Det er ikke noe moro å sykle rett bak barna og bruke opp bremsene for å holde deres fart.
Stien går inn og ut av skogen, og her har de som har designet tenkt godt og kommet opp med gode løsninger. Resultatet er at det er en sti med svært god flyt, den er ganske teknisk i perioder, men ingen hindre som Sina og Oline ikke klarer å takle. Der det er hopp er det god oversikt og ingen problemer med å kjøre utenom.
Sina var uheldig og hadde et fall på slutten av andre runde. Hun stupte over styret og slo både kneet og høyresiden av magen omtrent i hoftehøyde. Ble nok litt i sjokk over dette og sto over resten av syklingen denne dagen.
Girhåndtaket hennes knakk, og vi fikk god hjelp av gutta i sykkelbutikken i bunnen av bikeparken med å få byttet ut dette.
Det ble noen turer til på alle oss andre, før vi rundet av med en snack og god drikke i food truck’en.
Jeg tror at Wipptal og Bikepark Tirol kommer til å fortsette å utvikles, og kan absolutt anbefale en tur hit.
Les mer om sommerferien vår i Østerrike:
