Fieberbrunn er en liten landsby i Tirol med litt over 4.000 innbyggere. Den ligger på ca. 800 meter over havet og vi hadde bestemt oss for å ta turen opp med gondolen og overnatte på hytten Wildseeloder Haus. Dette er en av mange hytter som det går an å overnatte på i området, og vi valgte den fordi bildene og videoene vi hadde sett av den så helt fantastiske ut.

Opprinnelig hadde vi tenkt å ta med oss syklene opp, men vi fikk råd om å droppe dette – og god hjelp ved å kunne låse de inn i et rom på bunnstasjonen. Før vi dro nedover tenkte vi at dette ville bli et problem, men alle steder vi har vært til nå kunne vi låse syklene inn på natten.

Timoks Coaster

På mellomstasjonen stoppet vi for å spise lunsj, og etter det tok vi en runde med Timoks Coaster, en berg- og dalbane som man sitter og bestemmer farten selv.

Det gikk unna og var skikkelig moro, unger og voksne hylte av glede. Å begrense farten når det gikk litt for fort inn i svingene var ikke en utfordring, og alle var enige om at dette var sykt kult.

Gåturen opp

Fra toppstasjonen gikk vi mot Wilderseeloder Haus, været var helt utrolig og alle hadde sine egne klær i sekkene sine. Det var spådd variabelt vær, så vi hadde med oss både regntøy og ullsokker.

Når vi gikk av heisen ble vi enige om at Saalbach-Hinterglemm og Fieberbrunn er et sted vi ønsker å komme tilbake til på vinteren. Det er ingen tvil om at det er gode offpiste muligheter i alle retninger.

Det tok ca. 1 time å gå fra heisen, og det var omtrent en halvtime fortere enn forespeilet. Stien opp er godt tilrettelagt, og den er passe bred så det er mulig å passere hverandre uten problemer.

Wilderseeloder Haus ligger ved sjøen Wildersee og er 1.854 moh. Rundt i alle retninger ligger det stier som kan gås, og vi hadde planer om å ta de nærmeste toppene Wildseeloder (2.118 moh) og Henne (2.078 moh).

Wildseeloder (2.118 moh)

Etter en kort pause gikk vi oppover stien mot Wildseeloder. Det er to muligheter, den ene turen sto det at det skulle ta 1 time å gå opp, og vi valgte denne. Stien går oppover i terrenget ca. 100 meter fra hytta og det var ganske mange sauer som gikk og beitet oppe ved ryggen.

Etterhvert som vi nærmet oss toppen kom min gode følgesvenn Høydeskrekk og gjorde seg til kjenne. Det var ikke spesielt eksponert, men jeg har funnet ut at det å gå langs en egg ikke er min drømmesituasjon. Hvis jeg ikke kan se hvordan eggen ser ut på andre siden er alt rett ned, uansett. Så jeg går og gløtter og betrygger meg selv, og ber barna om å la meg være i fred. Pulsen farer avgårde i sitt eget tempo, jeg kaldsvetter og kjenner et trykk i brystet. Deilig…?!

På vei ned fra Wildseeloder tok vi det andre alternativet som i følge veiledningen tar 1t og 15 min, vi gikk opp på ca 40 minutter og brukte rundt 25 minutter ned igjen.

Jeg ledet an med min følgesvenn og resten av familien fulgte etter på betryggende avstand (jeg vil helst være sammen med min usynlige venn og ikke dele oppmerksomheten min med andre forstyrrende elementer).

Da vi kom ned fra Wildseeloder ble det noen øl i sola og vi var veldig klare for middag da klokka ble 18.00. Menyen bestod av tradisjonell østerrisk husmannskost, og vi spiste nuddelsuppe, snitzler og apfelstrudel til det tøyt ut av ørene på oss.

På kvelden trakk vi inn i hytta og spilte Yatzy og kort, og utenfor begynte det å buldre og bråke. Vi gikk ut for å se på spetakkelet og fikk se en utsikt som var helt fantastisk. Det var sju blåner og trollene lekte med hverandre rundt fjelltoppene.

Henne (2.078 moh)

Etter en natt der ungene sov som “klubba seler”, og Solvor og undertegnede hadde store utfordringer med å sove mellom 03-06, var vi alle uthvilte og klare for en ny dag. Skyene kom over oss med jevne mellomrom og vi satte kursen mot toppen av Henne etter frokost.

Akkurat som stien opp til Wildseeloder, er stien til Henne veldig godt tilrettelagt. Da vi kom opp til eggen mot toppen kom min gode venn og tok del i følget. Jeg fikk være i fred av alle de andre familiemedlemmene og jobbet med egenterapi og eksponering.

Vi gikk ned til Wildseeloder Haus og hentet sekkene våre og kom oss ned til heisen og etterhvert til bilen. Dette var en opplevelse vi vil huske resten av livet, og det er så herlig å ta med barna på slike ting. Vi er virkelig heldige!

Les mer om ferien vår i Østerrike her:

Saalbach-Hinterglemm