I Åre leide vi en leilighet igjennom Skistar i tre netter, og da var heiskort for tre dager med i prisen. Vi var i Åre samtidig som Åre Bike Festival ble arrangert. Det ble besluttet å ikke kjøpe festivalpass, og at vi skulle prioritere å sykle heisbasert de dagene vi var der. Nelly og jeg vurderte om vi skulle kjøpe et dags pass og være med på en av stisykkel turene, men vi droppet det. Jeg hadde vært inne på nettsidene til Åre Bike Festival noen ganger under planleggingen av turen, men da sto det ingen informasjon om hverken kurs eller turer. Dette må ha kommet kun få uker før festivalen ble arrangert.

Åre Bike Park

Vi hadde aldri vært i Åre, hverken sommer eller vinter – og var veldig spent på hvordan Åre Bike Park ville fungere for Sina og Oline (6 år). De har syklet noen runder i Magic Moose og Gullia i Trysil, men hver gang vi skal sykle er det litt nervøsitet og usikkerhet.

Etter å ha studert kartet over Åre Bike Park, besluttet vi å starte med de grønne løypene.

26 Serpentinen

For å komme opp til Serpentinen tar dere heisen Å31 WM6:an, som er en 6-stoler heis. Den har fester til sykler på begge sider av heisen, og har dermed dobbelt så god kapasitet som vi er vant til fra Trysil. Under festivalen var det personale som kunne hjelpe barna på med syklene hele tiden, så det var ingen problemer med å komme seg av eller på heisen.

Første del av løypa brukes også av andre som ønsker å sykle blå og røde løyper, og doseringene kan være litt løse. Barna var usikre i et par av doseringene, og folk var veldig tålmodige hvis de måtte vente fordi det gikk litt tregt.

Åre Bike Park er fullstappet av folk med downhill og grove stisykler, mange gønner på og har full kontroll, men de fleste som har leid utstyr er som folk flest og tar det med ro. Helhjelmer og “rustning” gjør ikke folk til bedre syklister, og det gjør fremdeles vondt å tryne selv om man har mer beskyttelse.

Serpentinen har ingen utfordrende partier med unntak av doseringene på toppen, og det er fint å starte med denne løypen for å bygge opp selvfølelsen.

28 Lilla Blå

I stedet for å sykle Serpentinen hele veien ned, kan dere velge Lilla Blå. Dette er en blå løype som er superfin å sykle for de små, de regulerer farten selv og det viktigste er at de lærer seg å ha litt fart igjennom svingene. Bremsing skal skje før og etter svingen.

Denne går over i 31 Kälkspåret, som vi ikke testet ut denne gangen.

Etter noen runder i Serpentinen og Lilla Blå, besluttet vi oss for å dra til toppen. Da hadde klokken blitt over 13.00 – og vi kunne ta gondolen Å29 Kabinbanan til topps.

01 Easy Rider

Åre er som skapt til sykling, og Easy Rider er så sinnsykt bra å sykle, også for de små. På toppen kan det være mye kaldere enn i bunnen, så det er viktig å ha med ekstra klær. Syklingen er ganske teknisk, men de som har utarbeidet stien har gjort det slik at syklistene kan regulere farten og dermed vanskelighetsgraden selv. Noen av partiene måtte Sina og Oline trille, men det synes jeg bare er naturlig.

Stien bukter seg gjennom terrenget på en naturlig måte, og denne stien er herlig å sykle i passe tempo for Nelly (13 år) og oss voksne. Etter noen runder i Easy Rider splittet vi oss opp.

Når man kommer i bunnen av Easy Rider kommer man inn på 08 Organic.

08 Organic

Denne stien starter som en transportløype fra toppen av heisen Å32 Hummelliften. Dette er en saktegående 4 stoler heis, med feste til 2 sykler på hver heis. Hvis dere vil til toppen og det ikke er mulig å ta Kabinbanan, tar dere Hummelliften opp til Organic, og deretter H23 Gondolen til topps.

Organic er et naturlig valg for å sykle videre på blå løype fra Easy Rider. Stien går nedover relativt bratt terreng, og er gravd ned med flotte doseringer. Her kan de minste utfordres enda mer på å ha fart igjennom svingene, og bremse i forkant og etterkant.

Mellomstasjonen der Gondolen går til topps, gir flere valg – men vi holdt oss primært til blå løyper og fortsatte nedover.

13 Månskogen

Månskogen er også vidunderlig, og ingen stor utfordring for de minste. Har man startet på toppen i Easy Rider og kjørt videre i Organic, så har våre 6-åringer vært på sykkelen temmelig lenge. På dette tidspunktet er det vanskelig for de eldre å holde igjen, og det ble alltid til at vi splittet oss opp etterhvert.

Stien går igjennom skogen nedover i terrenget, og jeg ble virkelig imponert over hvor gode de har vært på å bygge en sti der det er mulig å ha relativt stor fart med skikkelig flyt. Hvis jeg skulle ønske meg flere stier som alternativer til Magic Moose i Trysil, ville det være å bygge noe tilsvarende Månskogen. Vi krysser fingrene.

Kjørte denne sammen med Nelly (13 år) noen ganger, og jaggu syklet hun ikke fra meg. Men det er vel ikke til å se bort i fra at Mann (42 år) begynner å bli gammel og stiv i kroppen.

Litt før Månskogen går over i enten ny blå eller rød løype, kommer man til grusvei (24 Bräckevägen) og senere over i 09 Årevägen. Her lot vi de minste trille ned på grusveien i stedet for å fortsette. Det krever mye for 6-åringer å sykle såpass langt på krevende stier, og vi merket at motivasjonen og konsentrasjonsevnen startet å bli svekket.

14 Getrappet

Vi syklet helt fra toppen og til bunnen noen ganger. Solvor eller jeg kjørte på sammen med Nelly, og Getrappet var litt av en avslutning på denne deilige nedkjøringen. Terrenget er litt brattere enn i Månskogen, og det er noen tekniske svinger der de som virkelig har peiling sikkert har høy fart. Følelsen av å suse på trange stier mellom trærne kan ikke beskrives med ord, det beste er å oppleve det selv.

Lykkefølelsen, mestringsfølelsen og følelsen av å fortsette å bli syklet fra av Nelly var til stede under hele Getrappet. Herlig!

Røde løyper

Nelly og jeg forsøkte oss på øverste delen av 10 Bräckebäcksleden og 11 French Connection. Begge stiene er for tekniske til at vi får til noen flyt på våre vanlige stisykler og det ferdighetsnivået vi har. Det ble for mye knot, og jeg lurer på hvordan dyktige syklister takler de utfordringene som vi synes blir for drøyt.

Sorte løyper er for de med spesiell interesse, ikke barnefamilier.

Åre Bike Festival

Vi kjøpte ikke festivalpass denne gangen, men det vil vi gjøre neste gang vi er med på festivalen. Vi har fått tips at det finnes herlige singletrack stier i området rundt Åre, men det finnes ikke noe stikart på samme måte som i Trysil. MTBmap viser heller ikke stiene som finnes, men det er jo fordi denne appen konsentrerer seg om norske stier.

I Åre sentrum skjer det mange ting, og de fleste utstyrsleverandørene er på plass med stæsj. Er usikker om det er mulig å teste utstyr på samme måte som under Utflukt i Trysil, men det var uaktuelt for oss å gjøre dette i denne anledning, så vi sjekket det ikke ut.

Åre Enduro arrangeres sammen med festivalen, og det var interessant å se hvordan deltagerne syklet opp og gønnet på nedover de samme stiene som vi selv syklet. Det er også konkurranse om å sykle opp (Kill the Villagers), burning log dragrace og mye annet.

Fordelen ved å være her under festivalen er selvfølgelig å føle at man er en del av noe større, men jeg mener det kanskje er bedre for barnefamilier å dra hit på hvilket som helst tidspunkt. De fleste heisene er åpne hele uka i høysesongen under sommeren, og kombiner gjerne dette med leie av leilighet inkludert heispass, så er det meste duket til noen flotte dager.

Fjelltur

For de virkelig sprekne, kan man løpe fra bunnen til toppen – eller gå hele distansen i det tempoet som passer form og motivasjon. Siste dagen vi var i Åre hadde Sina og Oline lyst til å finne på noe annet, og vi tok WM6:an (heis) og fulgte 17 Downhillbanan et lite stykke nedover. Her er det viktig å ikke gå i løypa, og holde øye med de som eventuelt kommer fykende nedover.

I dette området finnes det en flott bratt sti som går oppover. Der har de festet tau, og barna fikk virkelig følelsen av å være på fjellklatring. Egentlig trenger man ikke tauene når det er vanlige forhold, men det er greit å bruke de for trygghetens skyld.

Deretter tok vi en tur videre oppover i fjellet, snudde og gikk ned igjen før vi satte oss på syklene og dro ned til bunnen.

Etter tre dager i Åre var vi klare for å dra videre, det tar på både fysisk og mentalt å sykle heisbasert i tre dager på rappen. Men etter noen dagers pause, har vi startet å snakke om hvor deilig det hadde vært å tatt en tur dit igjen. Vi ønsker også å utforske Åre på vinteren med ski under beina.

Vi kommer garantert tilbake!