Vi ble kjent med Thomas Brynjulf Svendsen da vi dro på tur til Portugal for å stisykle vinteren 2018. Han jobber som Hotellsjef og guide på aktivitetshotellet Canvas Telemark, og ett opphold der står øverst på listen over ting vi ønsker å gjøre sammen. Solvor og jeg er ganske gode på å få realisert våre planer, men akkurat nå bremses slike initiativ av min permittering fra jobb og de økonomiske utfordringene som følger.
Thomas er en glimrende fotograf, og dere har kanskje sett bildene hans i Fri Flyt sine ulike magasiner. Vi anbefaler uansett å følge han på Instagram. Han deler inspirerende bilder og stories fra livet på Canvas Telemark, og jeg har lenge kjent på at det klør etter å komme seg dit og utforske. Der kan man bo i luksuriøse yurter, og livet virker bekymringsløst samtidig som man får syklet i noe av det beste terrenget Norge har å tilby.
Pinsehelg i Nissedal
Å bo på Canvas var ikke et alternativ denne gangen, så jeg startet forberedelsene med å finne ut hvor vi kunne bo i området. Det var meldt sinnsykt bra vær, og vi ønsket å bo i telt så nære stiene som mulig. På ett forum fant jeg en tråd der andre hadde lurt på det samme, og jeg peilet meg ut et vann som heter Husvatnet. Der skulle det være fine teltplasser og bademuligheter.
Solvor var ferdig på jobb, og vi dro avgårde. Bilturen skulle normalt sett tatt ca. 3.5 time, men da vi hadde kommet oss til Drammen var det gått 2.5 time allerede. Vi måtte legge inn en lading i Porsgrunn, og Google Maps estimerte at vi kom frem til Husvatnet klokken 22.15. I mitt stille sinn tenkte jeg at dette kunne bli kritisk hvis det viste seg at informasjonen jeg hadde ikke holdt mål, eller om alle teltplassene var opptatt. Jeg delte min bekymring og sa til barna at vi i verste fall måtte sove i en grøft uten telt, og de var superpositive.
Etter å ha betalt 50,- kroner i bompenger for å bruke grunneierens skogsvei, kjørte vi innover i skogen og startet å speide etter potensielle teltplasser. Vi hadde tatt med tilhenger og jeg håpet også at vi skulle finne en teltplass der vi fikk plass til både tilhenger og bil. Vi passerte en rekke biler som hadde satt opp telt, og noen hundre meter etter fant vi en lomme og en teltplass som så veldig lovende ut.
Oppsett av telt
Det var ikke helt mørkt når vi kom frem, så det var ingen stor utfordring å finne ut hvor teltene våre kunne stå. Vi har tunneltelt som er avhengig av jordbunn eller annet å feste plugger og barduner i, og siden grunnen bestod av svaberg for det meste måtte vi finne to egnede plasser. Det viste seg å ikke være noe problem, og alle bidro til å få opp teltene, blåse opp liggeunderlag og komme oss inn i soveposene. Mens vi drev på med dette gikk solen ned, og myggen ble temmelig hissig. Jeg var veldig glad for at natten kunne tilbringes i telt, og ikke under fri himmel.
Tur til Stolvassnuten
Siden vi aldri hadde vært i området før, valgte jeg ut en rute jeg tenkte ville være bra. Jeg bruker MTBmap app’en, og det var heldigvis god mobildekning i området og ingen problemer med å navigere.
Vi tok den blå flytstien som lå et par hundre meter nord for teltplassen. Den går opp til Heimre Breidvatnet, og jeg visste at det kom til å bli en tøff start for oss med god stigning. Da vi kom bort til der stien starter, kunne vi skanne en QR kode som dirigerte oss videre til en beskrivelse av stien. Veldig nyttig.
Heimre Breidvatnet
Temperaturen var allerede over 20 grader, og vi satte avgårde den drøye kilometeren opp mot Heimre Breidvatnet. Bortsett fra noen partier, så klarte både barn og voksne å sykle det meste av bakken. Stien er bred, og jeg gjetter at det renner mye vann her når det regner. Å sykle denne nedover gir god flyt, selv om syklister på vårt nivå vil bruke bremsene mer enn de som digger downhill. Ingen vanskelige tekniske partier, så den passer for de fleste.
Da vi kom til vannet fant vi noen fantastiske muligheter for bading. Vi ble enige om å komme tilbake for å utforske dette ytterligere.
Berghylet og Stolvassnuten
Turen gikk videre på stien som heter Berghylet og videre på Stolvassnuten. Første delen er en smalere sti som går både på svaberg og med barnålsbunn. Litt kupert, men fullt mulig å tråkke på og få god flyt.
Stien opp mot Stolvassnuten er en drøm, og helt ulikt noe som helst vi har syklet før. Det er lange partier med svaberg som er helt fantastisk å sykle opp og skikkelig moro å sykle ned. Et stykke på vei oppover mot toppen, møtte vi Thomas og hans følge fra Canvas. Vi ble enige om å finne hotellet og han ville gi oss en omvisning.
Skal du til Nissedal og velge en sti, så er det turen opp til Stolvassnuten du bør ta.
Vi tok samme vei tilbake, og hadde vært på tur i tilsammen 4 timer når vi kom tilbake til teltet. Da var det på tide å dra inn til Treungen og handle mat.
Ettermiddagen ble brukt til å hoppe fra svabergene og svømme i det forfriskende vannet.
På jakt etter Canvas
På søndagen bestemte vi oss for å teste ut en annen sti, og valgte å sykle sørover på grusveien og ta den røde flytstien Stigli. I etterkant vil jeg anbefale å heller ta den samme stien vi tok til Heimre Breidvatnet dagen før, for denne stien er for bratt for folk flest til å sykle. Noen meter opp i bakken møtte vi på Thomas igjen, med et følge fra Canvas. Han rakk å si hei før de føyk videre inn i skogen på andre siden av veien (den som heter Uvdalsvegen).
Stigli
Bratt bakke som ikke lar seg sykle før du kommer ca. 150 høydemeter opp i terrenget. Som Thomas sa til oss senere: “Dere valgte å sykle opp den stien som få velger…”
Skulle du derimot velge å trille sykkelen opp Stigli, så kommer du til en ny hindring. Den siste biten opp mot stien Utsikten er nemlig noen svært bratte trapper. Denne er markert med sort på MTBmap, og er ikke mulig å sykle ned. Det er ingen som har forsøkt, og den som gjør det vil sannsynligvis få litt mer enn skrubbsår.
Ta heller en lengre runde, og kom deg til Utsikten, for det er litt av en sti.
Utsikten
Denne stien går på svaberg for det meste hele veien langs en rygg. Omtrent midt på ryggen kommer du til et utsiktspunkt med en stor stein, og dette er et Instagram vennlig sted. Det er ganske luftig på denne steinen, og jeg valgte å holde meg unna og ta bilder av familien. Men senere fikk jeg karret meg opp (jeg har en stor dose høydeskrekk), og det gikk bra.
Videre derfra kommer du inn i et område med skrånende svaberg, veldig kult å sykle når det er tørt, ikke så sikker jeg ville elsket det når det er vått. Egentlig ingen eksponert del av stien, det vil nok bare kjennes litt utrygt for normalnevrotikere.
Nedkjøringen er morsom, vi møtte noen lokale turgåere og slo av en prat, de fortalte at dette området blir sølete når det har regnet, og stiene vil da fremstå svært annerledes enn slik vi opplevde dem nå. Men sånn er det vel egentlig overalt?
Canvas / Nirvana
Misunnelsen var til å ta og føle på, en urettferdighet som fylte hele kroppen. Et opphold her står høyt opp på listen, Solvor og jeg er enige om at det skal realiseres så snart som mulig.
Vi kom syklende fra Utsikten og ned til Canvas Hotel. Det er rigget til på en halvøy, og yurtene fremstår som noe tatt ut av en Star Wars film. I stedet for merkelige skapninger fra alle kroker i universet, går det syklister rundt i fargesprakende klær med et salig smil om munnen.
Vi ringte til Thomas og fikk en rask omvisning av hotellet. De har tilnærmet normal drift nå, og skal du ta noen døgn her i løpet av sommeren 2020, kan det være smart å bestille umiddelbart.
Norrøna runden
Etter omvisningen på Canvas, fortsatte vi på Norrøna runden. Denne stien har fått navnet sitt etter at klesmerket tok bilder av sin sykkelkolleksjon her. Stien er best å sykle med klokken, og går igjennom en blanding av bårnålsti og svaberg.
På dette tidspunktet hadde vi vært ganske lenge på tur, og vi ble enige om å komme oss tilbake til området ved Heimre Breidvatnet for å bade. Det var ca. 27 grader varmt, og svetten sprutet.
Kort sykkeltur for hjemreise
Personlig hadde jeg fått en utfordring med svært sår bakende, og sykling på mandagen var ikke en opsjon for min del.
Men Solvor tok med barna på tur, mens jeg kjørte bilen for å plukke de opp.
Uvdalsvegen
Dette er stien som går videre inn i skogen fra Stigli (som vi trillet opp dagen før). Solvor fortalte at det går oppover, stien er veldig fin å sykle – og nedkjøringen er veldig morsom.
Hvis du skal sykle i dette området rundt Canvas, kan du parkere bilen ved starten av denne stien, ta første sti til høyre og deretter komme deg til området rundt Canvas Hotel.
Oppsummering
Det er vanskelig å beskrive en tur som dette, for det første var vi svært heldige med været, og for det andre var stiene tørre og fine. Skal du til Nissedal og sykle, vil jeg på det sterkeste anbefale å sove på Canvas Telemark. Det er bare å sjekke ut ratinger på TripAdvisor, tilbakemeldingene tyder på at det er en opplevelse for livet. Her er det også mulig å leie sykler, og du kan velge turer på 3 nivåer. Med andre ord, en perfekt mulighet til å teste ut stisykling samtidig som du lever livet i herlig glamping.
Hvis ikke det er en opsjon, så er teltplassen vi valgte helt ypperlig, plass til 2 telt og 2 biler ved veien. Det finnes campingplasser og andre overnattingsmuligheter i området.
Linker og annen informasjon
Følg Thomas Brynjulf Svendsen på Instagram: https://www.instagram.com/brynjulf_photography/
