Vår roadtrip igjennom British Columbia med Langley fortsatte. Solvor og jeg hadde booket turen for over ett år siden, og hadde gledet oss like lenge til denne turen. Konseptet Ski Around the Rockies går ut på at en gruppe med inntil 10 personer kjører en van til 5 ulike skisteder og får oppleve noe av det beste som Canada har å tilby av skikjøring. Først hadde vi 2 dager i Fernie, deretter 2 dager i Red Mountain, og 1 dag i Whitewater. Dagen i Whitewater hadde vært helt sinnsyk, det kom kanskje 40 centimeter med pudder og vi hadde en av de beste, om ikke den beste, skidagen i vårt liv.
Turen fra Whitewater til Revelstoke tar normalt 3,5 timer i bil, men vi brukte godt over 5 timer på grunn av snøværet. Det føltes helt feil å dra fra Whitewater i snøværet, men vi sjekket værmeldingen og det virket som det skulle snø i Revelstoke også, men ikke samme mengder.
Revelstoke
Revelstoke er en gammel gruveby som ble grunnlagt i 1880-årene. Opprinnelig het byen Farwell, men ble omdøpt etter Lord Revelstoke, som reddet Canadian Pacific Railway fra å gå konkurs i 1885 og dermed kunne fortsette å bygge jernbanen som var så viktig for regionen. Området kryr av bjørn, og i 1971-1972 var det snødde det over 24 meter med snø til sammen i Revelstoke og det var over 7 meter med snø i terrenget!
Forholdene i 2019 var ikke akkurat av dette kaliberet, og personlig var jeg preget av den fantastiske dagen vi hadde i Whitewater, kombinert med at kroppen min startet å kjenne på 5 skidager på rappen og en form som ikke var mye å skryte av. Jeg startet rett og slett å bli skikkelig sliten.
Dag 1 (13 Februar)
Isolert sett var første dagen i Revelstoke veldig bra. Det hadde kommet litt nysnø og solen skinte, så her hadde vi alle forutsetninger for å få en veldig fin dag. Vi kom oss opp til skianlegget og spiste frokost på en kafe med både god stemning og veldig god mat. Guiden vår Karl hadde planlagt hvordan vi skulle starte dagen, og vi kom i gang.
Vi hadde kjørt innpå med magnesium, og kroppen min var ikke støl, men jeg kjente allerede på første turen at melkesyren kom som en tsunami i lårene. Ikke et godt tegn.
For å komme til toppen av anlegget, går det to gondoler som er tilknyttet hverandre, så det er bare å gå ut av den første og ta neste opp til midtstasjonen. Deretter kjører du et kort stykke ned og tar fire-stolsheisen opp til toppen. Revelstoke er det skianlegget i Nord-Amerika som har størst høydeforskjell mellom topp og bunn, over 1700 høydemeter!
Etter et par oppvarmingsturer, var vi klare til en liten ekspedisjon. Fra toppen av fire-stolsheisen går det et tråkk der det går an å gå opp til det som er beskrevet som Sub-Peak til Mount Mackenzie (se skikartet her). Det ser ikke så langt og bratt ut, og er heller ikke det, men med melkesyren pumpende i kroppen var det bare å ta det rolig oppover og ta tiden til hjelp.
Fortoppen til Mount Mackenzie
Det tar ca. 20 minutter å gå opp hit på beina. Utsikten er det ingenting å utsette på, du kan se store deler av Rocky Mountains, og fjelltoppene er spisse og høye.
Fra fortoppen har du mange muligheter. Under de forholdene vi hadde, er det mulig å både stå ned i North Bowl som ligger på andre siden av eggen. Det er to måter å komme seg ned dit på, den ene er å kjøre ned over eggen fra fortoppen, eller i nærheten av den. Den andre er å ta en litt enklere vei fra toppen av fire-stolsheisen og gå rundt fortoppen. Gjør du det siste, har du litt mindre valgmuligheter på hvor du kan kjøre ned, men det tar bare 5 minutter å gå denne veien, og jeg tror det føles litt mindre utsatt å komme seg inn i bowlen (vi testet ikke dette, så du får finne det ut selv).
En annen mulighet er å gå bortover eggen mot Mount Mackenzie. Det kan være en fordel å ha feller, så er det lettere å holde høyden og få flere valgmuligheter når du skal ned. Da kommer du til det som kalles South Bowl og der kan du kjøre pudder ned til løypene Jalapeno og Hotsauce. Flere i gruppen vår gjorde dette og kunne melde om gode forhold. Det kan være en ide å stoppe og kjøre ned før du kommer til grensen av skianlegget, for utenfor dette området sjekker ikke skipatruljen, og skjer det noe er det best å ha med seg guide.
To i gruppen leide guide og gikk ut av skianlegget mot Montana Bowl, det blir noen høydemeter opp og ned for å komme seg dit, men pudderet ligger urørt og er klar for å gi deg en skiopplevelse du kan skryte av.
North Bowl
Jeg har fått min dose av høydeskrekk og holdt en respektert avtand til eggen som går ned fra fortoppen. Her er det mulig å sette utfor, men du må holde ski venstre! Er du usikker, så lar du være å teste det ut.
Vi skled ned fra toppen av fortoppen mot Mount Mackenzie, og det er en åpning i sperringene langs kanten der det er mulig å komme seg inn i bowlen på en sikrere måte. Her er det også viktig med ski venstre, og jeg gruet meg noe sinnsykt til det var min tur. Pulsen var høy, og jeg sto og så på noen av de andre som droppet inn, og ble sikker på at det ikke var så sinnsykt farlig. Det var bare å gjøre det!
Å komme seg inn i bowlen gikk ganske greit, jeg ble stående å ta noen bilder, noe som gjorde at jeg var i et skredutsatt område. Kanskje litt dumt, men jeg vurderte det som relativt lav mulighet for at skavlen over skulle løsne. Ingen tvil om at det går skred akkurat her, det kunne vi se lengre ned. Der lå større klumper etter tidligere skred, og vi kom oss unna. Ingen vits å henge her.
Jeg skulle gjerne sagt at det var pudder opp til armene og gode forhold, sannheten var at det var 8-9 centimeter med nysnø og helt greie forhold. Litt hardt under, så det ble “bråkete” skrensesvinger. Det gjelder å holde mot høyre nedover, og så sant du ikke har førstesporet, er det enkelt å se hvor alle andre har stått.
Etterhvert kom vi ned i skogen, der jeg er overbevist om at det er mulig å få en fantastisk skiopplevelse. For min del ble det kjipt, melkesyren gjorde at jeg måtte ta det helt med ro. Vi kom oss ned til stolheisen som heter The Ripper, og tok en velfortjent pause.
The Ripper
Denne fire-stolsheisen har mange fine blå løyper som det er fint å kjøre i. Her er jeg også overbevist om at det er syke tilstander når det dumper ned snø. Personlig liker jeg heller å kjøre i blå løyper og ha stor fart, enn å gønne på i sorte løyper der det er enklere å miste kontroll. Lettere å få flyt.
Dagen slutter med lunsj
Det er kjipt å innrømme det, men jeg burde ha trent bedre før denne turen. Skisesongen hjemme i Norge har ikke vært i nærheten av like bra som vinteren 2017-2018, og vi har rett og slett bare hatt korte dager når vi har vært i Trysil. Spinningsykkelen i kjelleren hjemme har fått stå i fred, og jeg har ikke prioritert å trene. Det fikk jeg betale for på denne turen.
Etter å ha gått opp til fortoppen og stått ned i North Bowl, kjørt noen turer i The Ripper og fått kjørt helt fra toppen til bunnen (1700 høydemeter), rundet jeg av dagen med lunsj og ble sittende igjen sammen med Solvor når de andre dro avgårde for å kjøre mer.
Dag 2 (Valentines Day)
Den andre dagen i Revelstoke var det veldig gode forhold i løypene. Men jeg hadde fremdeles utfordringer med melkesyren. Derfor brukte vi mesteparten av tiden før lunsj til å kjøre blå og grønne (!) løyper fra toppen og ned til toppunktet på den første gondolen. Bakkene var svært godt preppet, og jeg savnet mine All Mountain Zag ski. Pudderplankene fra Elan krever mye mer press på kantene for å få myke svinger, og beina mine var ikke helt med på laget.
Karl fra Langley, Solvor og jeg kjørte to-tre turer, og når vi kom opp til toppen av den andre gondolen, så vi at Revelstoke tilbød par å gifte seg eller fornye bryllupsløftene sine.
Fornyelse av bryllupsløfter
Vi bestemte oss for å fornye våre bryllupsløfter. Dette er tydeligvis noe de gjør på Valentine Day, og stemningen var veldig god. Solvor og jeg giftet oss i Chamonix for snart 3 år siden. Den gangen drømte vi om å gifte oss i fjellet med skiklær på, det lot seg ikke gjennomføre, så nå hadde vi sjansen til å få realisert denne drømmen.
Til sammen var det 10 par som giftet seg, og 5 par som fornyet bryllupsløftene sine.
Vi sto med fullt skiutstyr på, inkludert hjelmer og sekker. Vottene våre dinglet i stroppene sine, og det var et veldig fint og personlig øyeblikk.
Se video fra vår fornyelse av bryllupsløftene her
Vi gråt en skvett begge to, og følte at det var helt riktig å minne hverandre på at kjærligheten i forholdet er viktig, og at denne turen til Canada er en god investering i ekteskapet.
Oppsummering
Revelstoke er et relativt nytt skianlegg, det er bygget i 2007 – og fremstår som mye mer moderne enn de andre skianleggene vi besøkte på denne turen. Vi hadde veldig gode forhold her, og det kom i skyggen av helt syke forhold i Whitewater dagen før, samt at kroppen startet å bli veldig sliten etter mange dager på ski.
Jeg er overbevist at vi kommer tilbake til Rocky Mountains, og da vil turen gå til Revelstoke igjen.
Linker
gley.eu/no/temareiser/ski-around-reiser/ski-around-the-rockies/
