Chamonix del1 – reisen

Jens gikk i klasse med Christin Oldebråten på barneskolen, og da hun startet sin blogg om deres eventyrlige år, der hun og mannen tok et år fri for å forfølge sine drømmer i den norske fjellheimen – startet vi og drodle litt rundt dette temaet. Å ta fri over lengre tid er svært fristende, men vi har noen premisser som ikke lar seg forandre i en håndvending. Vi ble derfor enige om at å realisere drømmene i mindre etapper.

Vi snakket om dette i bilen på vei til eller fra hytta, slik vi ofte gjør, og en plan om en utvidet vinterferie tok form. Vi ønsket og holde oss til Europa, og at ferien skulle vare mer enn den ene uken med skolefri. Familiens prosjektleder Jens startet på sitt kartleggingsarbeid, der Google ble flittig brukt for å finne frem til de ulike stedene vi kunne dra. Det finnes en hel haug med skisteder, og etterhvert som listen ble lengre, ble det mer snakk om å finne en leilighet å bo i enn å finne det perfekte stedet. Jens bruker www.homeaway.com, en brukervennlig side der søkekriteriene blir husket hvis du ønsker å bytte sted. Han lager lister på nettsiden som er delt inn i hver enkelt destinasjon. Etterhvert ble vi enige om at Chamonix i de Franske alpene var et bra sted. Jens har vært der 2 ganger tidligere, selv om sist reise var i  år 2000. Vi fant etterhvert en leilighet og planla først å være der nede i 3 uker, helt frem til vi fikk opplyst at de prisene vi hadde fått på homeaway.com ikke stemte. Tidspunktet vi ønsket å dra var midt i vinterferien til halve Europa og prisene var deretter. Det var heller ikke mulig og be Nelly fri fra skolen to uker utover vinterferien.

Det var første del av planleggingen – som fant sted for 18 måneder siden. Neste steg var planleggingen av selve reisen. Skal du til Chamonix er det beste å fly til Geneve. Flybilletter er det mange av, og man kan sikkert finne en god deal. Siden vi skulle reise på det tidspunktet alle andre ønsket og dra, kostet fem billetter mellom 15-20.000,- kroner. Utfordringen ble alt vi ønsket og ha med oss.  Vi skulle ha med forskjellig skiutstyr, både til randonne, offpiste og  holkeføre. Med andre ord ville det bli for mye bagasje å ha med seg. En annen målsetning var og  kunne dra litt rundt i området. Det er mulig og kjøpe et heiskort som kan brukes i Coyrmayeur (Italia) og Verbier (Sveits) også, så vi tenke at det ville være en god ide. Basert på vår erfaring med transport på ferie, ville vi derfor også ha behov for en stor  og veldig dyr leiebil. Vi besluttet derfor ganske fort, og ta vår egen nedover.

Å kjøre fra Lørenskog til Chamonix er en trivelig reise på nesten 200 mil, så det ble raskt besluttet og ta båten fra Oslo til Kiel. Da ble bilturen på omtrent 130 mil, noe vi regnet med ville gå greit med 1 overnatting hver vei. Plutselig var planen satt og det var bare å vente på at tiden til avreise skulle komme.

18 måneder er lenge, og det er rart hvordan det og snakke om en ting plutselig blir til noe som skal gjøres. Plutselig var det klart for pakking og avgang.

Vi har en Ford S-Max, førstevalget til mange familier med 3 barn. Det er mye plass i bilen, men vi hadde allikevel restriksjoner når det gjaldt pakking. Alle fikk lov til å ha med seg 2 sett med ulltøy, maks 4 av hvert plagg til hverdags. Underveis i planleggingen hadde vi bestemt oss for og gifte oss der nede, og måtte dermed ha med litt penklær for anledningen. Pakkelisten ble laget i OneNote og vi krysset av etterhvert som alt ble pakket. 11 par med ski skulle med, og 8 par med skistøvler. Alt ble stappet inn i pakkevennlige duffelbager, og skifteklær til to dager på reise, ble pakket i 2 sekker som var lett tilgjengelig. Nelly skulle ha med seg skolebøker, og bilen var så full at vi måtte la skrivebøkene hennes være hjemme. Vi var klare for avgang!

Oslo-Kiel
Colorline har orden i sakene, og det er ingen tvil om at det lønner seg å booke turen med de måltidene som skal inntas på forhånd. Vi kjørte på med 3-retters middag, noe som var en god ide på bestillingstidspunktet. I forkant av turen hadde tvillingene vært syke noen dager, og Solvor hadde rotet seg bort i samme basiller i barnehagen. Alle tre hadde influensa ved avgang. Nelly har arvet en skjør balansenerve av sin mor, og ble sjøsyk, selv om det var så vidt vi kunne kjenne litt bevegelse. Med andre ord, tre retteren på vei ned var ingen høydare, maten og vinen var veldig bra – men 4 av 5 var mer eller mindre ute av spill.

Oline på båten

Kiel – Chamonix
Stemningen var ikke noe bedre i bilen på vei til Chamonix. Solvor kunne trengt en seng, og barna trengte vel egentlig det samme. Jens og Nelly holdt koken, men vi var litt uheldig med et trafikkuhell rett sør for Hamburg, så det tok litt tid før vi fikk opp tempoet. Vi hadde lånt en GPS og derfor trengte ikke Solvor å være kartleser. Et tips er å booke hotell på vei ned og dermed ha bestemt hvor langt man  skal kjøre første dagen. Vi gjorde ikke dette på vei ned, og det fungerte for vår del, for det var dårlig vær (regn) og et par mindre forsinkelser. Solvor fikk det ærefulle oppdraget og booke et sted, og etter litt knoting på hotels.com fant vi et sted i Frankfurt – som er omtrent halvveis.

Lunsj på vei til Chamonix

Dagen etter kjørte vi videre, og det var svært god stemning i bilen da vi kjørte over fjellet og kom ned nord for Argentiere i Chamonix dalen. Den obligatoriske første handlerunden gikk unna, og jeg tror alle turistene i Chamonix var på butikken samtidig. Det virket som om apokalypsen var nær, for hyllene ble tømt for varer fortere enn svint. Gleden var stor da alle fikk lagt seg i egne senger. Leiligheten var perfekt i forhold til vårt behov.

For at dette ikke skal bli verdens lengste blogginnlegg, så skriver jeg mer om hvordan oppholdet vårt ble i et eget innlegg.

Veien hjem
Vi skulle ut av leiligheten en lørdag morgen, og bestemte vi oss for å kjøre svært tidlig. Vi stod opp klokken 06.00, for å pakke det aller siste i bilen. Baggene var fullere enn sist, og vi hadde  med oss 1 par ski mer hjem. Det var så vidt vi fikk klemt igjen skiboksen. Frustrasjonsnivået under pakkingen var svært høyt, og det ene paret med ski måtte vi skru av bindingene på for at det skulle gå.

På vei hjem måtte vi kjøre om Geneve, siden fjellveien vi tok nedover var stengt. Tror ikke det tok noe mer tid. Vi var heldige med været og holdt et bra tempo oppover. Store deler av veien er fartsgrensen på 120 km/t, ellers er det “fri fart”, og det er mulig å holde en gjennomsnittsfart på 140-160 uten problem. Min erfaring er at det er krevende og ligge i høyere fart, og det er viktig og kunne bremse ned i tide hvis noe skulle skje. Med full bil var bremselengden lengre enn vanlig.

Vi valgte og kjøre så langt vi kunne, og booket etterhvert et Gesthaus litt sør for Hamburg. Fordelen med det var at vi kunne se hvor lang tid det var til målet og vi ønsket en stressfri dag når vi skulle rekke fergen dagen etter. De første 120 km mellom Kiel og litt sør for Hamburg hadde det også vært mye veiarbeid. Til slutt stoppet vi der vi hadde planlagt og hadde da kjørt over 100 mil på rundt 11,5 timer. Effektiv kjøretid var kanskje en time kortere, for vi klarte oss med 1 tissepause og lunsj (!).

Kiel – Oslo
Vi hadde bestilt samme pakke på vei hjem, i tillegg til flexbillett i tilfelle vi ikke skulle rekke fergen. Veien til Kiel søndag morgen var gjort på et blunk,  og fikk til og med dratt på et museum og sett på en ubåt. Vel ombord i båten gikk vi rett på badelandet og koste oss med vannsklier, tre retters middagen smakte enda bedre enn på vei ned. Alle hadde fått reisesyketabletter, Solvor og Nelly fikk til og med sett kveldens show

Da vi kom hjem kjørte vi Nelly rett på skolen, Sina & Oline dro rett på leirskole i barnehagen og Solvor fikk endelig muligheten til å være sengeliggende. Ferien ble temmelig amputert av sykdom, men vi gjorde det beste vi kunne ut av situasjonen. Det kan dere lese mer om i neste innlegg.

2 Replies to “Chamonix del1 – reisen”

Leave a Reply