Vi hadde opprinnelig planlagt å gå fra Spiterstulen til Galdhøpiggen, men hadde ikke fått med oss at veien til Spiterstulen er stengt i mai. Dette står både på deres nettsider og andre kilder man sjekker før tur. Der ville ført til 5 kilometer anmarsj i tillegg, og det føltes ikke som en opsjon. Turen i seg selv er krevende nok.
Så vi kjørte til Lom på ettermiddagen den 17 mai og dro videre mot Juvass dagen etter. Den 17 hadde det blåst svært sterk vind, så av de 400 som hadde tenkt å gå til topps på nasjonaldagen, var det ca 125 som gjennomførte. Flere hadde snudd bilene på vei opp på grunn av vinden og flere som kjørte seg fast i fokket snø. Så sjekk forholdene før du drar og ha vinterdekkene på.
Ca. 3 kilometer fra Juvass ble vi stoppet av brøytemannskapet som sa at tung bil og forhjulstrekk ikke var en optimal kombinasjon. Vi snudde og var klare for å finne et alternativ til tur.
Jeg tenkte vi kunne forsøke å haike, og med velvilje fra andre turglade mennesker fikk vi haik i tre forskjellige biler. Bagasje ble pakket om og på mirakuløst vis fikk vi plsss til alt. Gleden var stor da vi alle sammen var på Juvass.
Sommerskisenteret hadde åpnet, og de hadde ikle hatt så mye snø siden 2012. 8 meter med snø var det, og det å gå over breen mot Galdhøpiggen anså vi som veldig trygt.
Normalt starter breførerne å lede folk over den 26 mai, og dette varer til 10 september.
Over Styggbrean
Vi startet å gå fra Juvass hytta over Styggbrean, med sommerskisenteret på vår høyre side. Det er svak stigning og vi følger sporene etter mange som har gått før oss. Dreier etterhvert litt mot sørvest og fortsetter med hjelp av kartet mot Piggbrean.
Det er litt tåke og skydekke, og vi ser at det er en ansamling av folk i det fjerne. I følge turbeskrivelsen skal vi fortsette inn på Piggbrean, men vi velger som alle andre å gå bort til ryggen som går sørøst for Piggbrean. Der tar vi av oss skiene og går opp den ganske bratte første bakken opp på ryggen. Det er mange som tar skiene opp denne delen, og få som fortsette på ski på ryggen videre mot Galdhøpiggen.
Noen tar med seg skiene ganske langt opp på ryggen for å stå ned i det bratte terrenget ned til Styggbrean. For vår del var ikke dette aktuelt, da det denne dagen var dårlig sikt, vi hadde aldri vært her før og visste ikke hvordan terrenget var, pluss at det var ikke noe bra skiføre etter vår mening.
Ryggen
Det går dype spor i snøen opp på ryggen, og vi går mer eller mindre i kø oppover. Det er ganske bratt ned på begge sider, og i noen partier kjenner jeg at det kiler godt i høydeskrekken. Men det er egentlig ikke noe særlig eksponert hvis du holder deg der sporet går. Jeg regner med at dette er ryggen som folk følger på sommeren også.
Etter noen hundre meter tar ryggen slutt og vi følger de dype sporene videre opp mot toppen. Her er det greit å ha et lavt tempo og gå jevnt og trutt mot toppen.
Noen minutter tar det før vi kan skimte hytta som ligger på toppen, og vi vet at vi snart er fremme.
God stemning på toppen, der noen kler seg i Kongens uniform og andre har med seg bunaden. Bilder tas på toppen av Norge i tåken og det er nok en stor andel av oss som hadde planlagt å ta turen på 17. mai men måtte droppe det på grunn av snøværet.
Vi har fått med oss barna til toppen av Galdhøpiggen på ski fra Juvass, et mål i seg selv.
Vi var på toppen etter ca. 2.5 time.
Toppen har en spesiell betydning for Solvor og meg, siden jeg fridde til henne her for mange år siden. Gode minner og en hendelse jeg står ved mange år senere. Her var vi i starten av våre mange prosjektet med friluftsliv sammen med barna våre.
Tilbake til Juvass
Vi går samme tur tilbake, først ned snøen fra toppen, der det er smart å ta det med ro. Ingen stor risiko, men alltid dumt å tråkke igjennom snøen og risikere et skadet kne. Videre ned langt ryggen, der det var noen partier med litt is og steiner som man ikke ønsker å gli på, og videre ned til skiene.
Ingen stor opplevelse på ski tilbake over breen, men noen svinger fikk vi til.
Etterhvert så vi Juvass hytta i det fjerne. Det var ganske mange som sto på ski i sommerskisenteret, og vi skjønte at de fleste var i ferd med å gi seg.
Siden vi hadde satt fra oss bobilen ca. 3 kilometer nedenfor Juvass hytta, fikk vi plass i to biler som skulle nedover. Ski og sekker ble stappet inn blant de som eide bilene sine saker og vi var veldig takknemlige for at folk er rause og hjelper oss.
Vi var nede ved Juvass etter 3,5-4 timer på tur, og det er nok etter et helt normalt tempo.
Linker og annen informasjon
Vi har vært på Galdhøpiggen tidligere, den gangen gikk vi fra Spiterstulen, både på beina og på ski. Turen over breen fra Juvass kan du ta på langrennski, fjellski eller randonne. Det er slakt og alle alternativene er nok like bra.
