Påsken 2023 nærmet seg, og vi hadde flere alternativ på bordet i forhold til hva vi skulle gjøre. Tidligere har vi sett på muligheten til å gå fra hytte til hytte på fjellski fra Rondane og ned til Hafjell. Barna er 12 år, og tidligere har vi vurdert det som for lange distanser mellom hyttene. Været har også vært til hindring, for vi ønsker ikke å sette av gårde på denne turen uten en værmelding som vi kunne stole på i seks dager.

En av fordelene med denne ruten er at den går i relativt slakt terreng og etappene mellom hyttene er overkommelige for de fleste. Store deler av ruta er også oppkjørt med preppemaskin (i hvert fall ved påsketider). I tillegg er alle hyttene selvbetjent, så man trenger ikke ta med seg mer proviant enn ytterst nødvendig. I tillegg ligger flere av hyttene i nærhet av vei, eller det er bare å sette retningen mot Gudbrandsdalen hvis man trenger å avbryte.

Påsken startet i år på fredag 31.03 og vi dro til Otta der vi parkerte bobilen og sov til lørdag morgen. Bilen ble parkert et sted der vi antar at det er lov å stå i seks dager, noe som viste seg å stemme.

Denne turen er det fullt mulig å ta med kollektiv transport hele veien. Tog til Otta, buss fra Hafjell skisenter til Lillehammer og kollektivt derfra og dit du skal videre.

På DNT sin beskrivelse står det at det går buss fra Otta til Mysuseter, men det er det ingen indikasjon på at stemmer ut fra vår research. Gi gjerne en kommentar hvis det er feil.

Vi bestilte en maxi-taxi fra Otta til Mysuseter og fikk en fastpris på 1.000 kroner. En vanlig bil hadde ikke fungert for oss som hadde med relativt mye bagasje, fire par ski og to lange pulker.

Mysuseter – Eldåbu

Den første etappen starter på Mysuseter, taxisjåføren visste ikke hvor sporet mot Eldåbu startet, så vi surret litt rundt før vi lastet av alt utstyret på den store parkeringsplassen.

DNT skriver også at det er merket mot Eldåbu fra Mysuseter. Det stemmer at det er merket, men kun et par skilt er merket med «Eldåbu», så det gjelder å ha en formening om hvor turen skal gå. (Man bør jo det uansett, men det hadde vært svært praktisk om det var merket litt tydeligere)

I det «innerste hjørnet» av parkeringen starter grønn løype mot Pungvika og Glittervika, som også heter Trolløypa. Denne løypa er oppkjørt med preppemaskin og byr på ingen utfordringer utenom en liten kneik her og der hvor tyngden av pulken kjennes.

Følg skiltene videre fra Glittervika mot Glitteroset og videre forbi Frylisetra (her er det skilt mot Mysetra/Trolløypa.

Frya

Ved Frya krysset går de preppede løypene videre, og her går ruten til venstre.

På det nyeste skiltet er det merket med «Trolløypa», og dette er sporet man skal følge. På det gamle skiltet som står litt lengre ned står det «Eldåbu».

Herfra går det skuterspor mot Kvamsnysetrin, der det starter med svak oppoverbakke igjennom bjørkeskogen som går over i brattere og brattere terreng. Går du med sekk er dette nok ikke så krevende, men tung pulk blir så bratt at vi måtte ta av skiene for å komme opp. Det var hardt skuterspor, så her kan du brenne mye krefter hvis det er nysnø.

Følg så sporet videre, vi gjorde nemlig kardinal feilen å gå ut av det oppkjørte sporet og dra pulkene i parallell med bjørkeskogen. Ikke å anbefale på grunn av krevende terreng rundt Eldåbu.

Vel fremme på Eldåbu etter 22 km (vi gikk nok et par kilometer lengre), kunne vi slappe av og spise god mat. Turen tok 7 timer og det ville nok tatt en time mindre hvis vi hadde fulgt ruta.

Det var hyttevakt og matforrådet var som man forventer på disse hyttene. På hytta er det solcellepanel og mobildekning.

Vi hadde tatt med hjemmelaget viltgryte som vi varmet opp til middag denne dagen.

https://ut.no/hytte/101363/eldabu

Eldåbu – Veslefjellbua

Etter 11 timers søvn (!) for min del, var vi klare for neste etappe mot Veslefjellbua.

Her gjorde vi nok en feil som førte til en lengre tur enn nødvendig. Vi endte opp nede ved Eldåseter, og måtte gå utenfor løypene et stykke for å finne frem til oppkjørte spor.

Følg den oppkjørte skuterløypa som går omtrent ved sommerstien og forbi Store Ramshøgda og sør for Muen.

Når du kommer til der det er oppkjørte løyper igjen, går du mot «Indre Uksan», «Fremre Uksan», «Bøllia», «Øygårdseter», «Mykroken», «Brennfjellet» og «Veslefjellet». Før du kommer frem til sistnevnte, ligger Veslefjellbua til venstre for sporet.

Totalt er distansen mellom Eldåbu og Veslefjellbua på ca 15 kilometer. Det er vanskelig for oss å si hvor lang tid vi hadde brukt på den normale veien. Vi brukte 5 timer og 15 minutter og ville nok normalt brukt 4-4,5 time.

Hytta består av hovedhytte og sikringsbu, begge med eget kjøkken. Her var det hyttevert. Veslefjellbua var nesten helt ny og en av de fineste hyttene vi har vært på.

Hytta har solcellepanel, mobildekning og det vanlige man forventer i proviantlageret.

Denne dagen hadde vi med burgere som ble servert sammen med burgerbrød og potetgull med salt.

https://ut.no/hytte/10370415/veslefjellbua

Veslefjellbua – Jammerdalsbu

Løypa mot Jammerdalsbu starter rett utenfor døra til Veslefjellbua, og er oppkjørt med løypemaskin. De første 10 kilometerne går i nesten helt flatt terreng og vi benyttet sjansen til at jentene kunne teste å gå med pulk. Går du med lett oppakning så går kilometerne unna.

Ved bekken Hira starter oppoverbakkene som går mellom Store Skinnalia og Brentlia. Null problem med de som har lett pakning, men for oss med pulk var det godt å få hjelp med dytting av de som gikk bak. Bakken er seig og det var godt når det flatet ut igjen.

Løypa fortsatte til det står skilt mot Jammerdalsbu. Fra det skiltet er det drøye to kilometer opp til hytta. Dette er også en slitsom bakke med relativt tung pulk, og vi fikk god hjelp av barna til å dytte med staven bakfra i pulken.

Avstanden mellom Veslefjellbua og Jammerdalsbu er ca. 15 kilometer, og vi brukte 4 timer og 15 minutter.

Vi har vært på Jammerdalsbu tidligere, og det har blitt bygget ut her siden den gang. Vanskelig å si hva utvidelsen har vært, for alt fremstår som like gammelt.

Hytta har eget hus med brønn, den har ikke solcellepanel, men det er mobildekning der.

Middagen bestod av kokte poteter som vi råstekte sammen med brokkoli og gulrøtter. Ytrefilet av storfe og bearnaise saus laget med hjelp av melkepulver fra proviantrommet.

https://ut.no/hytte/10341/jammerdalsbu

Jammerdalsbu – Vetåbu

Det er kvistet løype videre til Vetåbu, og turen starter med slak oppoverbakke i kanskje en kilometer. Deretter en frisk nedoverkjøring før den ene nevneverdige bakken starter opp over Øverlihøgda. Denne var ganske drøy med pulk, men null problem for de med lettere last.

Deretter er det rett bortover eller slakt nedover til Saubu. Når du har kommet hit er det ca 6 kilometer igjen til Vetåbu. Hele veien ned til hytta er det slakt nedover og ingen utfordringer.

Vetåbu har solcellepanel og mobildekning. Denne hytta er også selvbetjent.

På denne hytten hadde vi med kjøttdeig og valgte å lage mexicansk gryte fra poser tatt fra proviantrommet og medbrakt nachochips.

Vetåbu har et veldig velutstyrt proviantrom, til barnas glede var det brus, sjokolade og chips. Er ikke sikker på at det er så mye godt her hele året, men dette imponerte. Til og med alkoholfritt øl var det her.

https://ut.no/hytte/10648/vetabua

Vetåbu – Djupslia

Dagens etappe er på ca. 18 kilometer, og går i preppede løyper helt fra Vetåbu til Djupslia. Ruta er mer eller mindre flat hele veien, og går i stor grad over myrterreng. De bakkene som er har slak helning og med litt hjelp fra jentene til å dytte var det ikke noe problem å komme seg opp.

Første del går til Gopollen, og her er det en vei med parkeringplass som det sannsynligvis er mulig å bestille taxi til hvis dere ønsker å avbryte. Mobildekningen er litt varierende i området, så bruk gjerne litt tid på å finne god dekning.

Terrenget er i lett bjørkeskog med litt ly for vind og rufsete forhold, og ruta er relativt godt merket hele veien. Hold øye med skiltene, så er det ikke noe problem å finne frem.

Det er ikke like spektakulær utsikt på dette tidspunktet, men det kjennes samtidig godt å være i flatt terreng etter så mange dager på tur.

Vi kom frem til Djupslia etter ganske nøyaktig 3 timer.

Hytta har solcellepanel og veldig dårlig mobildekning.

Proviantlageret på Djupslia var mangelfullt og trengte en oppgradering. Mye som pleier å være andre steder manglet. Vi hadde med oss mat til å lage Ramen; Buljongterning av storfe x 3, hvitløk, fersk ingefær, fersk chili, 4 x stjerneanis, ramen nudler (du kan satse på at det er hurtignudler på hytta, men det er ikke like godt), vårløk, 2 x gulerøtter som snittes i små tynne strimler, sukkererter (ble litt «frostskadet» men beholdt krønsjen og god smak) og ikke minst 2 x ytrefilet av storfe som stekes og deles i tynne skiver). Helt idiotisk godt etter fem dager på tur.

Til dessert ble det pannekaker med hermetisert fersken og Nugatti. Nam!

https://ut.no/hytte/10650/djupslia

Djupslia – Hafjell

Siste dagen var det varslet væromslag, og vi var usikre på hvor ille det kom til å bli. Derfor sto vi opp tidlig og tok en rask frokost for å komme oss avgårde til Hafjell før det skulle starte å snø. I dette området er det mye hytter og mange løyper å velge mellom. Vi visste ikke hvilket veivalg som ville være det beste, men ble enige om å legge en overordnet plan som vi kunne endre på underveis.

På de skikartene som finnes langs løypa er det litt vanskelig å se hvor det er kupert terreng, men går du med sekk på ryggen er det bare slake enkle oppoverbakker uansett. Vi dro på pulk, og det var ingen utfordringer, selv om noen av disse slake bakkene kjentes lange etter 5 dager på tur.

Vi bestemte oss for å sette retningen mot Pøl krysset og dra mot Steinsetra der skogsløypa går ned mot gondolen i Hafjell skisenter.

Det er nok i overkant av 20 kilometer denne siste dagen, og da vi nærmet oss Hafjell var det ganske dårlig merket mot Mosetertoppen der gondolen går. Løsningen ble å spørre ivrige skiløpere, og vi fikk sakte men sikkert kommet oss mot skisenteret.

På et tidspunkt tok vi nok feil, og satte av gårde nedover i hyttefeltet. Deilig å skli ned og slippe å bruke krefter for en gangs skyld, men skikkelig nedtur å oppdage at vi måtte gå endel høydemeter opp igjen i løypa som snirkler seg mellom skibakkene og opp mot gondolen. På dette tidspunktet var ikke motivasjonen for bratte bakker med pulk stor, men vi måtte krumme nakken og kjøre på. Jeg tror det beste tipset er å holde høyden når du kommer til skistadion for å unngå dette.

Vel fremme ved gondolen fikk vi omorganisert oss med ski, oppakning og pulker – og dro nedover mot bunnen. Det er heldigvis gratis med retur via gondolen, veldig praktisk og greit.

Etter 100+ kilometer over 6 dager var det deilig å komme seg ned i lavlandet igjen.

Oppsummering

For folk flest er ikke dette en tur som kan tas på så mange andre tidspunkt enn i påsken. Vinterferien er nok også et alternativ, men da er dagene kortere og muligheten for dårlig vær er nok høyere. Turen er praktisk for familier med barn som er vant til å gå på ski, og dere bør ha gjennomført noen turer på 15-20 kilometer før dere setter i gang med dette prosjektet.

Det er den første og siste dagen som kanskje er de drøyeste, så prøv å forberede barna på det. Book gjerne hyttene på forhånd og vurder om dere skal ha med litt eller mye mat. Det enkleste er lett oppakning og ta med brød og det aller mest nødvendige. Vårt alternativ med tunge pulker (selv om de blir lettere underveis) gir en annen komfort og muligheten for å lage gode middager som ikke består av DNT sine standard mat produkter.

Flere vi møtte kjørte doble etapper, da blir det fort 30 kilometer eller mer per dag, men med vanlige langrennski og lett sekk er det ikke et problem for de som er i god form. Dette anbefales ikke til de som har med barn.

Det er fullt mulig å korte ned på turen, og det er også mulig å avbryte hvis gnagsårene blir for voldsomme eller kroppen ikke klarer turen som forventet. Å bli overrasket av dårlig vær bør kunne unngås, siden det er mobildekning og du har mulighet til å sjekke værmeldingen underveis. Nedbør og vind er de viktigste tingene å holde øye med. Vi var sjeldent heldige med været, og fikk en herlig tur.

Linker og annen informasjon

Viktig tips: I påsken er det mange som tar kollektivt, og vi fikk ikke booket noe tog fra Lillehammer til Otta før ganske sent på hvelden. Bobilen vår sto på Otta og vi bestemte oss for å bo en natt på hotell i Lillehammer. Book gjerne et tog i 16-tiden, og start tidlig fra Djupslia – så sparer du tid og penger. De rimeligste billettene er booket i forveien. Det kostet oss ca. 1.700,- (!) i togbilletter fra Lillehammer til Otta dagen etterpå.

https://ut.no/hytte/101363/eldabu

https://ut.no/hytte/10370415/veslefjellbua

https://ut.no/hytte/10341/jammerdalsbu

Jammerbu i Høstferien

https://ut.no/hytte/10648/vetabua

https://ut.no/hytte/10650/djupslia

https://saga.dnt.no/turbeskrivelsevinter/