Vi har lenge tenkt på om bobil og aktivt friluftsliv er en god kombinasjon. Når vi er på tur dukker det ofte opp en frisk gjeng i en bobil som ramler ut av bilen og setter avgårde opp i fjellet. Vi pleier å stå der med full bil med henger på slep, og det vanlige spørsmålet om hvor vi skal sove når kvelden kommer. Bobilen er som sneglen, du har alltid huset ditt med.
Høstferien 2021 ble første gangen vi leide bobil for å dra på tur. Vi dro den gangen rundt i Telemark og sanket kommunetopper og hadde en ganske fin opplevelse.
Det vi lærte ut av den første turen i bobil er at planløsningen i bilen er svært viktig. Bilen vi leide i høstferien var ikke så praktisk til oss, så vi var litt mer erfarne når vi skulle finne en bil å leie til vinterferien. Solvor og jeg setter pris på relativt god plass der vi skal sove, og nok lagringsplass til klær, skistøvler og annet utstyr vi skal ha med oss er viktig.
Denne gangen søkte vi etter biler i Oslo området. Vi synes det er praktisk å kunne ta med bilen hjem til Lørenskog, ta ut utstyr som vi ikke trenger og pakke bilen på gårdsplassen hjemme. Pakkelisten hadde vi mer eller mindre ferdig, og alt var klart til å bæres ut i bilen. Mye fikk vi plass til i skapene, og vi prioriterte å dra og heller få god orden når vi kom frem.
Avreise
Stemningen var god da vi satte nesa mot Hemsedal, vi fikk dratt ganske tidlig og det gikk greit å komme seg til Sandvika. Null kø og god flyt i trafikken. Men på vei opp til Rudshøgda stoppet det opp, og vi endte opp med å bruke omtrent 5,5 timer til Hemsedal.
Leide en plass på den lokale campingen, og det var en trøtt og sliten gjeng som så frem til å få orden i bilen og spille en runde kort. På grunn av reisetiden hadde vi allerede spist heldigvis.
Vi koblet til strømmen og fikk startet på oppvarmingen av kupeen. Satte oppvarmingen på «gass» og alt virket bra, helt til vi skulle sette den over på «strøm». Da skjedde det ingenting.
Etter litt feilsøking og forsøk på veiledning fra eierne av bilen, måtte vi ringe til veihjelp. Vi tenkte at det var like greit å gjøre det nå på kvelden, og ikke vente til dagen etter og ødelegge muligheten for å dra på tur. Det var smart.
Vi la oss ned og kjente at bilen gradvis ble kaldere, vi satte ikke varmen over på gass igjen, noe vi skjønte ville være smart. Batteriet til bobil delen tømte seg og lyset forsvant.
Klokken 00.30 kom det en reddende engel fra Viking, da var det ganske så utrivelig. Han satte i gang med feilsøking, og til slutt fant vi ut at en ledning i kontakten inn i bilen var røsket ut. Gleden var stor når strømmen funket igjen.
“Hadde vi vært interessert i fotball, hadde Viking vært laget vårt”
Solvor Marie, 46 år
Høgeloft i Hemsedal og Lærdal
Det var opprinnelig spådd veldig godt vær, og vi dro mot Hemsedalsfjellet for å ta kommunetoppen i Hemsedal og Lærdal.
Bilen ble parkert langs veien, vi fikk på oss alt utstyr og dro avgårde mot toppen. Været ble ikke som vi trodde, og vi kom opp i skydekket der det var svært dårlig sikt og whiteout. Da vi begynte å gå sikk sakk på toppen og farten vår var skremmende lav, besluttet vi å snu og komme oss tilbake til bilen.
Sogndal
Vi kjørte videre mot Sogndal og parkerte på en flott campingplass. Service tilbudet er ikke det samme på vinteren, og vi fant ut at tierne vi måtte ha for å få dusjet manglet. Amatør tabbe for folk som ikke er vant til dette.
Jeg var klar for å teste ut dusjen i bobilen, men fikk ikke den til å funke. Nok en gang ble stemningen noe amper, men vi ble enige om å sjekke med eierne dagen etter.
En kompis bor i Sogndal, og vi hadde blitt enige om å dra på tur sammen. Morgenen etter hadde han blitt syk, så vi fikk tips om å dra til Leirdalen og ta en tur der.
Det tok en stund å kjøre til Leirdalen, og da vi kom frem kjørte vi av hovedveien i Jostedalen og opp bakkene mot der vi skulle gå tur. Det var bratt og isete, og etter et par hundre meter ble det stopp. Vi måtte rygge ned og innså at dette går ikke. Bobilen hadde piggdekk, men det gjorde ikke susen.
Frem med topptur bøkene fra Fri Flyt, og en kjapp runde med planlegging. Vi ble enige om å dra videre innover i Jostedalen til Myri. Det ville også kreve en tur oppover bratte bakker, men vi hadde en hypotese at det ikke var like bratt som i Leirdalen. Plan B var å fra til Sogndal skisenter.
Myri
Vi hadde rett, og turen opp fra hovedveien til Myri gikk akkurat. Bilen veide sannsynligvis litt over 3,5 tonn, og jeg kjørte oppover med hjertet i halsen. Det var helt stille i bilen.
Vi kom opp og fikk tatt en fantastisk fin tur. Pudder og herlig stemning.
Gaupne
Da vi var ferdige med turen fra Myri som ligger i Jostedalen, dro vi til til Gaupne for å parkere bilen for natten på Gaupnetunet. Vi har sovet der i campinghytte i påsken 2017, og kan virkelig anbefale å sjekke det ut. Rett før Gaupnetunet så vi et badeland, og bestemte oss for å slå to fluer i smekk. Det var helt klart et behov for å ta en dusj, og vi tenkte at det kunne være en ide å sanke 1.000 “foreldrepoeng” ved å ta med ungene på badeland.
Stemningen var helt oppe i 5-meteren da vi kom inn på badet, og det var både forfriskende å bade i 21 grader i det store bassenget, prøve å slå den umulige rekorden i sklia som er satt av Roar og teste motstrømsbasseng og flere deilige basseng med 39 grader. Kroppen fikk slappet av og ømme muskler ble varmet opp.
Vi rundet av med pizza på Gaupnetunet etter å ha kjørt fast bobilen når vi skulle parkere. Blodsukkeret var på minus siden, og det var det eneste riktige å gjøre. Problemene med varmtvann og vanntrykk gikk heldigvis å løse med litt enkel veiledning fra de vi leide bilen av, så nå startet ting å se lysere ut.
Sogndal Skisenter – Hodlekve
Etter en natt i Gaupne, våknet vi opp ganske tidlig og ryddet fort tingene på plass i bobilen før vi satte bilen i gang og kjørte mot Sogndal Skisenter. Det hadde ikke snødd så mye i Gaupne som vi hadde trodd ut fra det aggressive snøfallet kvelden før, så det ble endel diskusjon om hva som kom til å vente på oss når vi kom opp i skisenteret. Når sant skal sies, så ble det den beste skidagen vi har hatt på mange år.
LINK TIL INNLEGG KOMMER HER
Vi kjørte nesten til skisenteret stengte, og melkesyren pumpet rundt i kroppen – mens gledeshylene satt løst hele dagen. Opprinnelig hadde vi en plan om å ta på feller og gå bort til Blåfjellet. Dette er en tur som er lett tilgjengelig fra toppen av skisenteret, men vi så ikke noe poeng i å gjøre det når forholdene var så bra i Hodlekve.
Det ble nok en natt på campingplassen i Sogndal, og vi tok frem topptur guide bøker og våre notater på PCen og startet å planlegge den videre ferden.
Berge
På vei nordvest, ble vi enige om å ta en topptur i et sted som heter Berge. Dette ligger midt i mellom Frudalstunnellen og den neste tunnelen som går videre.
BLOGGINNLEGG KOMMER
Strandafjellet Skisenter
Etter den relativt korte toppturen i Berge, hadde vi peilet oss inn på et lite skisenter som heter Breimsbygda Skisenter, som ligger i nærheten av Byrkjelo på vei over fjellet ned mot Stryn. Det var relativt høy skredfare i området, og vi ønsket ikke å risikere liv og lemmer i fjellet før snøen som hadde kommet de siste dagene hadde stabilisert seg. Det var helt klart den riktige beslutningen, for det gikk skred både her og der i dagene etter.
Men i Breimsbygda Skisenter kom det sludd og regn når vi nærmet oss, og vi ble enige om å pushe på videre til Strandafjellet Skisenter og satse på at det kom snø der. Værmeldingen meldte ihvertfall det, og gleden var stor når snøen lavet ned når vi var på vei opp til skisenteret.
Vi ble i Stranda i tre dager, og det er den mest sinnssyke løssnø kjøringen jeg har hatt i Norge noen gang.
Returen
Alt har en ende, til og med pudderkjøring i Stranda. Så fredagen var det på tide å sette nesa i retning hjemover og komme seg et skritt videre mot hverdagen.
Vi hadde fått mye inspirasjon fra å kjøre i mindre skisentre, og peilet ut Lemonsjøen Alpinsenter som ligger ved foten av Jotunheimen ved Randsverk. Der finnes det en fin campingplass vi har bodd på før, og stemningen var god når vi kom frem relativt sent og kunne plugge bilen til strøm og ta det rolig resten av kvelden. Middagen ble laget på kjøkkenet på campingen, og vi rundet av med å spille kort i bobilen.
Dagen etter kjørte vi 5 minutter til Lemonsjøen Alpintsenter, og skuffelsen var til å ta og føle på. Etter en herlig dag i Sogndal Skisenter og tre dager med pudder i Stranda, var det helt klart at forholdene var temmelig dårlige her i Lemonsjøen. Veldig lite snø og null mulighet til frikjøring, gjorde at vi snudde rundt og kjørte videre mot Hafjell.
På Hafjell har nemlig broren til Solvor campingvogn på helårsplass, og vi besluttet å spandere et tretimerskort på jentene, mens Solvor og jeg skulle ta en topptur til Nevelfjell som er kommunetoppen i Lillehammer.
BLOGGINNLEGG KOMMER
Søndagen kom, og vi spiste frokost i bobilen og satte nesa hjemover. Jeg hadde funnet en kommunetopp vi kunne ta på vei hjem som var kort og enkel, så da fikk alle brukt fjellskiene sine som vi hadde fraktet med oss rundt halve Norge. Knall sol og herlige forhold, en perfekt avslutning på vinterferien.
BLOGGINNLEGG KOMMER
Dette blogginnlegget oppdateres og alle turene blir beskrevet så fort som mulig.
Oppsummering
Vi kan virkelig anbefale å teste ut bobil livet for de som kjører en aktiv linje som oss. Å kjøpe bobil kan være et drastisk første skritt uten å vite om dette er noe for deg og dine. En ting er å dra rundt på sommeren i fint vær, der mesteparten av tiden benyttes utenfor bilen og det viktigste er å koble seg til strøm nå og da for å lade opp batteriene.
En annen ting er å kombinere friluftsliv og masse utstyr, tørking av klær og det at familien er såpass tett på hverandre til en hver tid. Vi har vært vant til å sove i små tunneltelt, våre store oppblåsbare telt på over 30 kvadratmeter, DNT hytter av ymse størrelse og standard og ikke minst mange campinghytter i hele Norge.
Så vi anbefaler å leie noen ganger for å sjekke ut hvordan det er, først gjorde vi det i høstferien 2021 – og nå i vinterferien for å sjekke hvordan det fungerer. For oss fungerte det så bra at vi nå har gått til skrittet og kjøpt oss vår egen bobil.
