Høstferie 2023 og vi er på tur med bobilen for å sanke flere kommunetopper. Sveinsheii sto på listen og vi gjorde endel research før vi konkluderte med at denne toppen er for spesielt interesserte. De fleste som går tur i dette området bruker heller tiden sin på å gå til Roan.
I motsetning til endel andre kommunetopper i dette området, så var det faktisk en turbeskrivelse på UT.no. Link til denne finner du nederst i artikkelen.
Sett på Røyningsdalen på Google, eller følg beskrivelsen som ligger på UT.no artikkelen for å komme frem. Da vi var her virker det som de bygger ut et hyttefelt eller lignende, så når du kommer til stedet der turen til Roan starter, så kan du kjøre 1,5-2 kilometer inn og parkere bilen der.
Mot Sveinsheii
Det beste er å gå mot Valevatn. Et lite stykke med traktorvei og deretter bra sti et stykke, men da vi kom inn på svabergene ved Valevatn var det vanskelig å finne stien i noen stykker. Det er ikke merket, men vi prøvde å ta den mest logiske ruten og fant igjen stien mellom svabergene her og der.
Stien opphører å eksistere omtrent ved den hytta som ligger ved Valevatn.

Vi holdt mer eller mindre en rett kurs mot den lille dalen som går ved Venekvævnuten. Der går det en bratt vegg til venstre, og dette terrenget er ekstra krevende å gå i. Masse små vann og bekker som du må gå sikksakk mellom, noen partier med kratt og mye myr. Tungt å gå i og ganske kupert. Etterhvert som vi kom lengre inn i denne dalen mot Svanestøyl ble terrenget ved bekken som går i midten av dalen mer krevende, så peiset på i høyden. Null sti, og vanskelig å orientere seg og finne en god rute.
Opp mot toppen av Sveinsheii er det partier med bratt svaberg som ikke er mulig å gå, så vi satte kursen litt til høyre (mot nordøst) og gikk rundt til toppen den veien.
Det føltes god å komme til toppen, og dette er ikke et sted folk flest går, kun oss som samler på kommunetopper eller folk med spesiell interesse.
Tilbake til bilen
Det fristet ikke å ta samme rute tilbake, så jeg bestemte meg for å gå mer eller mindre i en rett linje mot Kvæven, her ligger det to hytter – og på kartet er det markert sti. Vi kunne se at det var mye myrterreng nedover den ruta jeg hadde sett for meg, men vi tok sjansen.
Gikk nordvest fra toppen, og ned mot vannet som ligger på 1057 moh. På mobilappen kunne jeg ikke se at det var en topp som var kalt Svanesteinene, men i kikkerten hadde jeg sett noe merkelig hvitt som jeg ikke kunne finne ut hva var.
Det gikk greit å komme seg ned til vannet og videre mot Svanesteinene, og da vi kom innpå kunne vi se at det var kvarts steiner som var stablet oppå hverandre. Vi tok en kort rast og fortsatte videre.

Holdt oss til venstre for det meste i de åpne myrområdene nedover. Det var egentlig ikke et problem å finne en god rute i starten, men da vi nærmet oss Gråndalen ble det vanskelig å finne en god rute på grunn av den dype bekken (sannsynligvis 1,5-2 meter) som vi måtte finne en måte å komme oss over. Vi fant et sted, og håpet vi ville slippe å krysse den tilbake. Det slapp vi.
Det gikk litt tregt, for elven fosser nedover i litt mer krevende terreng, så vi holdt heller høyden og siktet oss inn på hyttene ved Kvæven.
Da vi kom oss til Kvæven var gleden stor, vi surret litt med å finne stien, men den starter ved den sørligste hytta. Herfra var det ca. 2 kilometer ned til der bilen sto.
Litt vanskelig å si noe eksakt om avstanden vi gikk, men 16-18 kilometer ble det nok. Det tok oss litt over 2,5 time opp til toppen, og vi var tilbake til bilen etter ca. 4 timer og 40 minutter. Det var en krevende tur, og jeg anbefaler ikke å ta den når det er regn eller mye vind.
Om det er en god ide å ta den ruten vi tok tilbake kan sikkert diskuteres, men det fungerte for oss. Vi var heldige og fant et sted å komme over elven, finner du ikke det er nok dette en dårlig ide. Dette stedet var en stein som sto ut over elven ved noe kratt, så det er vanskelig å gi noen god beskrivelse.
Linker og annen informasjon
https://ut.no/turforslag/1112655/topptur-til-sveinsheii
Se andre ting å gjøre i Telemark her: