Hemsedal har også kastet seg på den heisbaserte stisyklingen, og som et anlegg i Skistar familien, så har de mye erfaring å bygge på fra både Trysil og Åre.
Vi hadde ikke vært og syklet i Hemsedal tidligere, hverken med eller uten heis.
I forkant av denne dagen hadde vi syklet i Høgevarde og Nesbyen, så vi startet å komme inn i dette med doseringer på maskin bygget sti.
Et tips er å bestille heiskortene online på forhånd, det gjorde ikke vi, så det ble litt unødvendig knot med appen for å få det til. Alle Skistar destinasjonene bruker Skidata heiskort, så ta med de hvis du har noen.
Heisbasert stisykling
Annenhver heis hadde ett stativ for sykkel, og de som jobber her slenger gjerne en eller to sykler på setene for å bli mer effektive.
Silverstone
Den blå flytstien Silverstone skal være 10,5 kilometer land. Det er et parti omtrent midtveis som ikke er ferdig, så om denne lengden er det som er bygget eller om det er den endelige planen, vet jeg ikke.
Men stien er ihvertfall lang, og siden den er oppkalt etter en av verdens beste racerbaner, så er den bygget for fart.
Stien er i sin helhet bygget med grus fra topp til bunn. Skal man sammenligne med den blå stien HallingSpranget i Nesbyen, så går nok Silverstone mer naturlig i terrenget.
Det er ganske bratt i Hemsedal, og svært mange av doseringene er massive. Det gjelder derfor å tørre å ha fart, så du kommer skikkelig opp i svingene.
Når du kommer av heisen er det litt sykling oppover. Den første turen tok dette nesten knekken på oss. Vi hadde sure og stive bein etter en drøy topptur dagen før. For folk flest (med litt mindre slitne kropper), er dette null problem.
Pass bare på å ta til venstre i første stikryss, så slipper du å sykle mer oppover og tilbake til der du går av heisen. Den feilen gjorde vi, og stemningen sank ett hakk til.
Stien er 100% dekket av grus, og doseringene er godt utført og oppfordrer til fart. Jeg la merke til en god del bremsespor i doseringene, som tolkes som at det kan være krevende. I noen partier er det relativt bratt og flere steder er det store dumper som gjør det vanskelig å se hvordan løypa går.
Det er ingen drøye hopp eller wallrides, så den blå klassifiseringen mener jeg er helt riktig.
Når man kommer til den delen av stien som ikke er ferdig, så kommer en naturlig skuffelse, men det er bare å glede seg til at denne delen også blir ferdig.
Vi valgte å spise lunsj på Skigaarden, som ligger litt utenom stien. Det var fordi vi har god erfaring der fra skisesongen. Der var vi temmelig alene, og det var litt kronglete å komme inn på stien igjen.
Oppsummering
Jeg har på følelsen at Hemsedal har ytterligere planer for stiene sine, og jeg håper virkelig at de bygger noen røde løyper med større grad av naturlige elementer.
Hallingdal har stisykling i verdensklasse, både maskinbygget, heisbasert og naturlige stier. Jeg håper virkelig at satsningen gjør at sykkelturister strømmer til, og legger igjen penger i det lojale næringslivet.
Vi ser frem til å komme tilbake til Hemsedal og erfare utviklingen fremover.
