Så langt denne skisesongen har det vært elendige forhold, og helgene har vært preget av valget mellom å dra på hytta eller bli hjemme og gjøre noe annet. Barna var ikke helt i form, så Solvor og jeg bestemte oss for å prøve oss på en ny kommunetopp, nemlig Bomlekollene i Lier.
Helgen før hadde vi tatt Trettekollen i Drammen kommune, så vi visste at det var ganske dårlig med snø, men sannsynligvis nok til at vi kunne få en greit tur tross alt.
Det var ikke mye hjelp i Googling på nettet, for Bomlekollene tror jeg er en topp som de færreste har på radaren. Vi fant ut at vi måtte kjøre til en utfartsparkering som heter Trolldalen. Problemet er at det finnes en rekke stedsnavn som heter Trolldalen i Norge, så det beste tipset er å enten legge inn “Sylling” eller “3410 Trolldalen” på Google Maps. Følger du riksvei 2700 vil du komme til skiltet mot utfartsparkeringen som også heter Kanada.
Bomlekollene (632 moh)
Vi trodde at det kom til å være omtrent tomt på utfartsparkeringen når vi kom frem i 10-tiden, men her var det nesten fullt, og vi var de eneste med fjellski. Det har blitt en vane at vi er litt sære og trasker langsomt frem med kortfeller.
Skisporet hadde blitt nylig preppet, og det går innover på grusveier, som gjør at sålen holder seg godt. Mesteparten av sporet er i skyggen av trær, og siden sola ikke tar så godt tak i Januar, ble det en gledelig overraskelse å komme seg av gårde innover i skogen.
Skisporet går svakt oppover omtrent hele turen opp til Bomlekollene, vi fulgte med på http://www.skisporet.no så lenge vi hadde mobildekning.
Det er ikke noen utfordring å navigere seg til der man skal ta av fra skisporet og gå den siste biten opp til Bomlekollene. Vi fulgte sporet frem til skiltet som er merket med “Nykjua”. Vi gikk forbi vannet “Lille Nykjua” og 150 meter før vi kom til “Store Nykjua” kunne vi se traktorveien eller grusveien som vi skulle følge til høyre for skisporet og opp mot toppen. Til dette punktet var det ca. 9 kilometer å gå på ski, og vi hadde vel brukt 2 timer med vårt normale tempo på fjellski.
De første par hundre meterne utenfor sporet gikk veldig greit, og vi fant ut at det går en trase oppover i terrenget som er relativt lett å følge. Jeg hadde sjekket ut kartet på forhånd, og planen var å gå opp til toppen i det slakere partiet.
Men jeg husket ikke detaljene i hodet når vi startet å nærme oss, og skogen begynte å bli veldig tett når vi kom til myrområdet/tjernet ved den blå pilen på kartet over.
Vi lot skiene stå igjen, og valgte å gå opp den bratte skråningen opp mot ryggen som går mot toppen. Her var det helt bart, og jeg tenker i etterkant at det ikke var så dumt, for vi hadde brukt mye energi på å komme oss igjennom tett skog og eventuelt vasset i snø mot toppen hvis vi hadde valgt en annen vei. Men med mer snø i terrenget ville jeg nok funnet en vei som gjorde at du kan gå helt til topps på ski.
Bortover mot toppen gikk vi i snø som var 20 cm dyp, ellers var det mange bare flekker. Denne vinteren var det svært lite snø i Januar, så dette var ikke normale forhold.
Toppunktet er litt vanskelig å finne, vi navigerte oss med Norgeskart.no og tippet at en stein som ligger her er det høyeste punktet. Ingen kjempeutsikt å skryte av, men veldig gøy å sanke nok en kommunetopp.
Vi tok luftlinjen ned til der skiene sto, og nedkjøring nedover samme spor som vi kom opp gikk greit, bortsett fra manglende mestringsevne på fjellski og maksimal angst for å tryne og slå seg.
Det ble klart at vi hadde gått ganske mye i oppoverbakke på vei opp, og turen tilbake til bilen gikk veldig greit. Da turen var ferdig hadde vi gått ca. 22 kilometer på ca 4,5 time. De holdt i massevis for oss, og det var greit å komme seg inn i bilen og hjem til barna.
Linker og annen type informasjon
https://ut.no/sted/144955000/liers-hyeste-punkt-bomlekollen – ingen hjelp i denne artikkelen
http://eksemsport.blogspot.com/2020/05/bomlekollen-hyeste-kolle-i-lier.html – her kan du lese om turen på sommeren med sykkel
Les mer om ting å gjøre i Buskerud:
