Til topps i Finnmark: Øksfjordjøkelen

Vi hadde en tur til Loppa kommune i 2016 med et mislykket forsøk på å komme til topps på Øksfjordjøkelen. Nå hadde vi kommet oss til Alta og planen var å ta Øksfjordjøkelen med guide, kjøre videre til Tromsø og ta Jiehkkevárri to dager senere.

Solvor og jeg dro til en restaurant og tok noen øl da guiden vår ringte og sa at værmeldingen var best på morgenen og vi burde ta første ferge fra Øksfjord til Tverrfjord klokken 07.35 i stedet for den vi opprinnelig hadde tenkt klokken 09.10. Vi drakk opp ølen og ruslet tilbake til hotellet.

Øksfjordjøkelen (1204 / 1193 moh)

Klokken 05.20 gikk alarmen på mobilen, og med grus i øynene pakket vi sammen det siste og kom oss ut i bilen. Turen til Øksfjord tar i følge Google Maps 1 time og 40 minutter. Det var null trafikk, så vi ankom fergeleiet litt tidigere. Kledde oss om og pakket det siste i sekkene, og fikk gått på do på det offentlige toalettet.

Klokka er 08.30 og vi er klare for å sette avgårde

Tore Karlstrøm fra Spor Guiding kom i sin bil, og vi kom oss på fergen. Det tar bare 10 minutter å komme seg over sundet, og vi rakk en prat i kantina før vi satte oss i bilene og kjørte innover til dit vi skulle gå.

Forrige gang vi gikk til toppen uten guide dro vi til Sletta. Her er det en rute opp, men den er tidvis bratt og ikke så enkelt å finne den riktige ruta opp hvis du ikke er kjent. Dette fikk vi erfare den gang. Nå kjørte vi til Fjorddalen som er nesten innerst i veien på halvøya. Der er det en parkeringslomme som vi satte fra oss bilen, og noen minutter etter dro vi avgårde innover i Fjorddalen.

Alternativ 1 er vanlig å ta når det er mer snø enn når vi gikk. Alternativ 2 er den ruten vi gikk, og Alternativ 3 er en annen opsjon (denne ser mindre bratt ut en de andre alternativene, men kan visstnok oppleves som brattere).

Værmeldingen var ikke oppløftende, det var meldt delvis sol tidlig på dagen og tåke senere. Vi gikk innover i dalen og det var akkurat nok snø til at vi kom oss innover i dalen. Hele området er myr, så fellene var kliss bløte når vi sto ved det bratteste partiet på turen. Tore ledet vei, og vi fikk jobbet med teknikken på kick-turns. På det bratteste  det mellom 30-35 grader i det partiet vi gikk.

Vi kom litt feil ut i dalen og kom oss ikke over elven før innerst i dalen. Tore sporvalg ble den røde ringen til venstre i bildet, deretter over det flate partiet i myra og holde høyden oppover til høyre/øst.

Frem til nå hadde vi god sikt, men når vi gikk inn i skydekket mistet vi alle muligheter til å orientere oss. Det hadde gått flakskred fra øst, som jeg ikke så før vi kjørte ned igjen. Det er nok ikke noe vanskelig å orientere seg her når det er pent vær og god sikt, men siden vi ikke så mer enn noen meter var det veldig trygt å ha med seg Tore fra Spor Guiding.

Siste kickturn for min del før vi er over det bratteste partiet. Her er det ca. 30 grader. Litt lengre ned er det litt brattere.

Brearmen er bred nederst, men smalner til øverst – og det er spesielt viktig å være oppmerksom på blåisen som er til øst. Til vest er en tagg av et fjell som jeg tror heter Nunstakken (?), som ikke er markert på kartet med det navnet.

Kort lunsj

Jeg var veldig glad for at vi booket en guide på denne turen, ikke fordi det er eksponert og stor skredfare – men mest fordi vi da kunne konsentrere oss om selve gåingen. I tåka så vi ingenting, og det påvirket sinnstemningen. Det var umulig å si hvor langt det var igjen til det startet å flate ut. Det siste partiet på breen blir gradvis brattere til det flater ut omtrent ved 1000 moh. Da er man på høyde med Nunstakken’s (?) høyeste punkt (hvis man ser den).

Det klarnet litt opp, og vi fikk et glimt av blåisen.

Fra 1000 moh til toppunktet er det bare å ta frem GPS’en, for her er det svakt oppover helt til du finner øverste punkt. Toppunktet står det skal være 1204 moh, men reelt er det ca 1193 moh. Det er ikke mulig å se hvor det er høyest. For noen år siden fant en folkehøyskole på tur fjell som stikker opp av breen, men det var helt umulig for oss å se nå.

Vi kjørte forsiktig nedover i den dårlige sikten og fulgte sporene våre nedover. Melkesyra rev i lårene etter en skisesong med mest fjellski og noen få dager i bakken. Luggete føre hjalp ikke akkurat på dette. Snøen ble våtere desto lengre ned vi kom, og beinstillingen ble bred og vi så ut som dansker på tur. ;D

Tore og Solvor på vei ned

Da vi innså at vi kunne rekke fergen tilbake til Øksfjord som gikk 14.45 – satte vi opp farten. Turen tilbake til bilen i Fjorddalen gikk i et vanvittig tempo og vi rakk fergen med relativt god margin.

For en følelse å endelig komme opp på Finnmarks tak!

Linker og annen informasjon

Turen inn Fjorddalen før det starter å gå oppover er ca 3 kilometer og tar omtrent en time. Vi brukte 4 timer til toppen (fra bilen) og 6 timer totalt. Turen er ca. 19 kilometer tur/retur.

Vi gikk turen med randonne ski, det er fullt mulig å ta denne med fjellski – men da ville jeg hatt langfeller til de bratteste partiene. Nedover med fjellski kan bli spennende (!).

Vi anbefaler på det sterkeste å ta kontakt med Spor Guiding hvis du skal ta Øksfjordjøkelen: https://sporguiding.no/

Hvis du er søring som oss, anbefaler vi å fly til Alta. Derfra er det ca. 1,5 times kjøring til fergeleiet. Sjekk når fergene går, spesielt i helger og helligdager: https://snelandia.no//userfiles/Ruter%202016%20Ferje/510%20%C3%98ksfjord%20-%20Tverrfjord.pdf

Det er rute 510 som dere skal ta før å komme til Tverrfjord.

Flyr dere til Tromsø er det ca 5 timer kjøring til Øksfjord.

https://19topper.blog/2016/05/15/oksfjordjokelen/ – les om den forrige turen vår her

19 Fylkestopper – les om alle turene våre til fylkestoppene

 

Har du lyst til å lære mer om å gå på topptur med randonne? Sjekk ut denne episoden av podcasten vår.

Linker og annen informasjo

2 Replies to “Til topps i Finnmark: Øksfjordjøkelen”

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.