Jotunheimen Sør: Høgdebrotet

Målsetningen vår er å bli litt bedre kjent med alt det flotte man kan gjøre i Jotunheimen. Vi pakket bilen og dro til Beitostølen for å utforske Jotunheimen Sør. På lørdagen tok vi to toppturer til  Heimdalshøe og Synshorn. Været var fantastisk, og vi ønsket en lengre tur på Søndag før vi dro hjem til hverdagen og hjemmekontoret mitt.

Denne turen er beskrevet i boka “Toppturer i Jotunheimen” av Gjermund Nordskar på side 346, og vi anbefaler på det sterkeste å kjøpe denne boka hvis du skal til området rundt Valdresflye og gå på topptur.

Høgdebrotet (2.226 moh)

Vi hadde sett over på Høgdebrotet når vi var på toppen av Heimdalshøe dagen før, og på avstand så ser dette ut som en helt grei tur. Det er forsåvidt en grei tur, men samtidig er det lett å tenke at den er kortere enn virkeligheten. Vi parkerte ved parkeringslommen ved Fylkesvei 51, rett øst for 1136 høyden. Her det plass til omtrent 8 biler, så skal du ha plass er det smart å komme tidlig.

Vår vekkeklokke ringte 07.00, og vi valgte å være effektive og vaske oss ut av campinghytta vi hadde leid i en fei, og spise frokosten i bilen på vei over Valdresflye. På den måten kom vi til parkeringsplassen tidlig, og var igang mot toppen klokken 09.00.

Selv om vi var først ut, ble vi raskt tatt igjen av enkeltindivider og grupper som hadde tenkt seg til samme topp. Den første delen opp er ca. 2,6 kilometer med anmarsj før den virkelige stigningen starter. En fin måte å få opp varmen på, og en behagelig start for en kropp som var litt stiv etter gårsdagens turer.

Kilde: Norgeskart.no

Etterhvert som vi nærmet oss det litt brattere partiet mister du sikten opp mot toppen, og vi skjønte at nå var det bare snakk om å komme seg oppover. Terrenget er ikke over 25 grader på det bratteste, og det skal ikke være mulig at det går ras eller at du er i noen utløpssoner for ras mens du går til denne toppen. Unntaket er hvis du går ut på skavlene nær toppen for å se om de holder, men det gjør man jo ikke.

Det er enda et stykke til toppen (ca 500 høydemeter), men vi er i god flyt. Nelly (17 år) kjører på

De som gikk på fjellski hadde litt problemer med å gå opp uten å traversere, og jeg ville nok valgt langfeller på en slik tur hvis jeg ikke valgte randonne.

Temperaturen går fort opp, og det er bare å finne et tempo som du kan holde lenge. Ved ca 1600 moh flater det litt ut, og deretter blir det litt brattere igjen ved 1700 moh. Vi hadde helt perfekte forhold, det startet å komme litt vind når vi kom opp på rundt 1800 meter over havet, men det var bare å ta opp jakken og åpne luftingen.

Sina og Oline (begge 10 år) går og skravler. Da vet vi at stemningen er god. Bedre forhold enn dette får man knapt

Det går bratt ned på begge sider når man kommer opp de siste 200 høydemeterne mot toppen. På dette tidspunktet startet vi å bli veldig klare for å komme til topps, det tærer på å gå i pent vær også og vi hadde nok tatt med en flaske vann eller to for lite. Men humøret var på topp, og det var ikke lenge før vi var på toppen.

Utsikten mot Steinflytinden er veldig flott, og her ser det ut som man kan traversere trygt over på sommeren. Det ville jeg ikke gjort på vinteren, med den skavlen som man må over på andre siden. Det er også et flott utsiktspunkt 100 meter vekk fra toppunktet, men vær forsiktig med skavlen.

Her er vi på toppen og gjør oss klare til nedkjøringen

Besseggen ser man rett ned på, og jeg konkluderte med at topptur til Besshøe skjer nok ikke med det første, det virker som en svært lang tur. Imponerende å se fjellene man går over når man tar Haute Route eller Høgruta i Jotunheimen. Glittertind finner man også enkelt hvis man vet hvor det ligger.

Litt mat og resten av drikken, så startet vi på den lange skikjøringen ned. Solen hadde startet å varme opp snøen og vi hadde både herlig myk snø og noen områder som var harde etter vindføyke. Alltid deilig å være først ned fjellet, selv om det ikke var noen pudderdag. Vi kjørte ned samme vei som vi gikk opp.

Solvor kjører på i ett av de deiligste områdene vi fant på vei ned.

Da vi nærmet oss bunnen, var det bare å lukke øynene (neida!) og kjøre så hardt vi kunne for å komme så langt over det flate området som mulig. Sina (10 år) og jeg droppet å ta på fellene igjen, og kom oss til bilen med litt staking og kåling. Resten av flokken tok på fellene, noe som sikkert er litt smartere.

Turen er 1090 høydemeter og anslås å ta 5-7 timer totalt. Turen er ganske lang, ca 14 kilometer tur/retur. Vi brukte ca. 3 timer og 15 minutter til toppen, og totalt litt under 4,5 timer. Vi tar ikke så lang pause på toppen, og var der vel i ca. 15 minutter.

Linker og annen informasjon

Det finnes alternative ruter og nedkjøringer, les om det i boka “Toppturer i Jotunheimen”.

Jeg ville nok ikke tatt denne turen en dag det er skikkelig dårlig sikt, spesielt hvis det ikke er gode spor de siste 200 høydemeterne opp til toppen. På en dag med nysnø, er nok dette toppen jeg ville valgt – bare stå opp tidlig og tråkk sporet opp over anmarsjen og kom først opp – eller sørg for at du er blant de første gruppene oppover. Pudderkjøring på Høgdebrotet må være perfekt!

Oppland – gå inn på denne siden og les om de andre tingene vi har gjort i området. Siden blir oppdatert kontinuerlig.

One Reply to “Jotunheimen Sør: Høgdebrotet”

  1. Pingback: Oppland - 19topper

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.