Vi hadde vært særdeles effektive de to foregående dagene og tatt kommunetoppene i Frogn og Nesodden kommune. Mini prosjektet med å ta alle kommunetoppene i tidligere Akershus, viste seg å være litt mer omfattende enn vi først hadde trodd. Grunnen til at vi startet, var Covid-19 pandemien som gjorde at vi måtte ha noe “å finne på”.
Kommunetopp på Nesodden: Toåsen
Barnevakt og planlegging
Svigerforeldrene mine ville tilbringe litt tid med barnebarna, og vi ble enige om at de skulle overnatte hos dem. Det var en vanlig ukedag, og Solvor sluttet på jobben klokken 14.30. Værmeldingen var ikke oppløftende, men jeg satt meg ned med PCen og sjekket hva vi kunne finne på. Siden vi kun hadde kommunetoppen i Bærum igjen, var både Solvor og jeg gira på å få denne i boks. Planen for å komme seg til toppen var allerede klar, men jeg tenkte at det kanskje gikk an å gjøre noe mer enn å bare ta denne kommunetoppen? Vi hadde tross alt resten av dagen og natten til disposisjon.
Plan B
En alternativ plan startet å demre. Vi har nemlig vært på de fleste DNT hyttene i området rundt Oslo, men Presthytta ligger noen kilometer fra Vidvangshøgda, og det gikk kanskje å komme seg dit?
Jeg luftet ideen med Solvor via SMS, og vi ble enige om å pakke sekker for en overnatting, samt at vi skulle kombinere sykling med gåtur. Hvis det regnet for mye, eller hele prosjektet ble vanskelig å gjennomføre, kunne vi bare komme oss tilbake til bilen og dra hjem.
Da hun var ferdig på jobb var det meste klart, og vi dro avgårde mot eventyr i Bærum.
Vidvangshøgda
Toppunktet til Vidvangshøgda ligger i Ringerrike kommune, og det høyeste punktet i Bærum ligger da på 552 meter over havet. Jeg hadde litt utfordringer med å finne toppunktet, men fant det til slutt.
Vi kjørte inn i Lommedalen og parkerte bilen ved By (det er bedre å parkere ved Tobonn hvis du skal ta toppen tur-retur), fordi vi måtte stå opp tidlig dagen etterpå for at Solvor skulle rekke jobben. Da ville vi spare noen minutter.
Deretter syklet vi oppover mot Tobonn og fortsatte oppover Kampeveien. Det demret for meg at jeg hadde lest en turbeskrivelse om at det var frisk oppoverbakke de første 2 kilometerne. Vi hadde mye tyngre sykler enn normalt når vi stisykler, og det kjente vi temmelig fort. Syra kom fort i lårene, og vi måtte etterhvert trille for å ikke slite oss ut til resten av turen.
Jeg hadde sjekket på kartet og siktet ut kursen mot Kampen Gård. Der ble vi møtt av en svært ukoselig gårdeier som mente at det var 20 år siden stien “sluttet å gå her”. Jeg mumlet noe om markaretten og at stien er markert på alle kart, og han ble mer eller mindre rabiat. Vi snudde og syklet tilbake og tok stien som er merket med blått på MTBmap.no
Den blåmerkede stien var svært våt etter regnvær de siste dagene, og det ble relativt mye trilling. Vi satte fra oss syklene ved stien og skiftet fra våte sykkelsko til tursko. På dette tidspunktet hadde vi syklet ca 3.5 kilometer på grusvei og 500 meter på sti.
Stien opp mot Vidvangshøgda var fin de første par hundre meterne, så kom vi inn i myr terreng, og turskoene våre ble fort søkkvåte. Det plasket mellom tærne der vi vasset igjennom stien, men praten gikk lett og ledig, og været var helt ok.
Heldigvis var det mobildekning her, og jeg brukte Norgeskart app’en for å finne frem til toppunktet. Uten den kunne vi blitt rekende rundt her en stund. Vi gikk bort fra sti og traktorspor og kom oss opp på en kam og fant et skilt som viste at vi hadde kommet frem til riktig sted.
Det ble en kort sermoni med bilder og high fives, før vi satte kursen tilbake til syklene. Nå var vi kjent i myr området og forserte dette med iver og lyst. Det var umulig å bli våtere på beina.
Da vi kom ned til syklene, startet det å dryppe fra himmelen, og vi byttet tilbake til våre sykkelsko. Turen til fots var ca. 2 kilometer hver vei, og det er ikke noe poeng å prøve å ta med syklene opp.
Presthytta
Planen for å komme seg til Presthytta var klar, vi skulle sykle så mye vi kunne på sti og i verste fall skulle vi enten snu og komme oss tilbake til bilen, eller sette fra oss syklene.
Sulten gnagde i tarmene da vi satte oss på syklene og satte avgårde bortover stien som går parallelt med Setervann. Den var grei å sykle i noen partier, men for det meste var stien gjengrodd og vi trillet syklene. Gleden var stor da vi kom til grusvei, Solvor var kjempesulten og vi kastet innpå noen brødskiver og litt vann. Så satte vi avgårde før myggen spiste oss opp.
Stisykling
Det var forfriskende å la syklene trille i godt tempo nedover grusveien, og vi holdt øye med den første av flytstiene som vi skulle ta på ferden mot Kampesetra.
Stiene var markert på MTBmap som blå flytstier, og forventningene var skyhøye. Den første stien som startet med “Kastebonnbakka” og endte med nedkjøring i “Midtskaubakka” var ikke spesielt bra å sykle. Her tror jeg det er snakk om feil bruk av fargekodene på MTBmap. Ingen flyt, ganske smal sti noen ganger og siden det var vått hadde Solvor et skikkelig tryn på et svaberg fullt av mose.
Etter en kort debatt om vi skulle fortsette på sti fra Dammyrveien mot Kampesetra, så ble vi enige om å gi det er forsøk. Det er ikke sannsynlig at vi kommer tilbake hit med det første, og da er det greit å teste det som er tilgjengelig.
Denne stien var bedre enn den første, og vi fikk grei flyt i noen partier, men at denne skal være markert som en flytsti er jeg ikke enig i. Vi føyk rett forbi skiltene mot Presthytta på vei ned den siste bakken mot Kampesetra. Etter litt forvirring fant vi ut hvor vi skulle og trillet syklene våre videre.
Stien fra Kampesetra mot Presthytta er først markert som blå flytsti, deretter rød flytsti det siste stykket opp mot DNT hytta. På dette tidspunktet var vi våte og slitne, og etter en drøy kilometer ble vi enige om å låse syklene og heller fortsette til fots.
Myrhølet camping
Det var en svært deilig følelse å komme frem til Presthytta, og vi hadde tenkt å ta et glass vin ute. Men regnværet de siste dagene hadde nok lokket frem all mygg og knott som naturen kunne oppdrive, så vi trakk inn i hytta og koste oss der i stedet. Til middag ble det fryse tørret mat og rødvin.
Selv om det var meldt regn dagen etter, er det alltid greit å tørke klær og utstyr i tilfelle meteorologene har tatt feil. Det ble fyrt i ovnen, og resultatet var at hytta var i overkant varm når vi krøp til sengs. Å lufte ut og la tre tusen mygg invadere var ikke en opsjon.
Retur
Klokken 06.00 ble vi vekket av alarmen, vi kastet i oss litt frokost og vasket opp. Det meste av klær var tørt, men sykkel skoene var søkkvåte. Klokken 06.21 satte vi avgårde til fots. Etter en stund kom vi til syklene og fikk syklet det meste av stien tilbake til Kampesetra.
På Kampesetra har eieren også barrikadert seg mot inntrengere, og det var vanskelig å se hvor stien går. Vi er vant til å sykle og gå på tur i Østmarka, og der er det en litt annen innstilling til brukere av marka for det meste. Folk tar hensyn, men vi er ikke vant til skilt med “klar beskjed” om å holde seg unna.
Veien tilbake gikk som en drøm, vi syklet for det meste nedover – og passerte først en elg ku med en liten kalv, og deretter en diger elgokse som sto rett ved veien når vi syklet forbi. Elgoksen var så svært at jeg tråkket på alt jeg kunne. Vil jo ikke irritere de fastboende.
Omtrent akkurat en time etter vi dro fra Presthytta, satt vi i bilen på vei hjem til Lørenskog. Vi kom hjem såpass tidlig at det var null stress for Solvor å rekke jobben klokken 09.30.
Prosjektet
Vi har tatt 21 kommunetopper (vi hadde tatt fylkestoppen Fjellsjøkampen tidligere) på 3,5 måneder. Det virker kanskje ikke så imponerende, men samtidig har det vært full aktivitet på toppturer og stisykling. De 22 kommunetoppene i Akershus er svært forskjellige, og flere av de har vært små ekspedisjoner i seg selv.
Kult å være ferdig med dette mini prosjektet. Vi kommer sikkert til å finne nye målsetninger i nærområdet rundt Oslo, det er viktig å ha noe å gjøre.b
Linker og annen informasjon
https://no.wikipedia.org/wiki/Vidvangsh%C3%B8gda
https://henninglauridsen.blogspot.com/2015/07/brumsprosjektet-brums-nordligste.html?m=1
