Det var første gangen vi skulle mot Jotunheimens sørlige deler, nærmere bestemt ved Beitostølen og videre opp Valdresflye. Beslutningen om å dra hit ble tatt når vi kun hadde et par dager igjen til avreise, så jeg fikk ikke gjort veldig mange forberedelser før turen. Jeg fant frem notatene mine i OneNote og så at Ingeborg Mjanger, som skriver bloggen Fjellivettet.com hadde gitt oss tips om blant annet Heimdalshøe. Hun har vært opp og ned de fleste fjellene i området, og reiser gjerne alene. En blogg vi virkelig anbefaler å følge!

Vi dro avgårde torsdag ettermiddag, med hensikt om å slå opp teltet ved Valdresflye selv om vi kom frem sent. Da vi nærmet oss Fagernes så vi et informasjonsskilt som varslet om at veien var stengt fra klokken 20 til 08 morgenen etter. Da ble det overnatting på Knuts Hyttegrend på Beitostølen i stedet. Grunnen til at fjellovergangen var stengt var sannsynligvis at det snødde i løpet av natten.

Heimdalshøe

Denne toppen er 1.843 meter over havet, og en flott topp for de som ikke har testet toppturer på ski før. Turen kan tas både med fjellski og randonne, og sikkert vanlige langrennsski for de som ønsker det.

Vi parkerte ved Maurvangen, som er en campingplass rett i nærheten av veien. Jeg tror det er helt vanlig å parkere her, men spør de som driver stedet uansett. Maurvangen ligger ca 30 minutter kjøring fra Beitostølen.

Det var ingen andre på parkeringsplassen når vi kom, som enten er et godt tegn, eller et tegn på at du er på feil sted og alle andre løper opp et fjell i nærheten du ikke vet om. Vi fikk på oss randonne skiene og fant spor fra tidligere. De var dekket av 10-15 centimeter med deilig luftig nysnø.

Første delen av turen går opp til høyre for et bekkefar, og bjørkeskogen står ikke så tett, så det er relativt enkelt å finne en fornuftig vei opp hvis ikke det er noen som har gått opp spor før deg. Været var litt skiftende, og vi ble ikke helt kloke av værmeldingen.

Etterhvert som vi kom lengre opp på fjellet, kunne vi skimte det litt brattere partiet i det fjerne. Det var lavt skydekke og ganske dårlig sikt til tider, og vi byttet på å gå opp sporene i front.

Det er godt under 20 grader det meste av veien opp fjellet, og det er perfekt på mange måter, det er akkurat slakt nok til at du kan holde godt tempo uten å slite deg ut, samtidig som det er bratt nok til å få deilige svinger når du er på vei ned. Det gjelder bare å ha litt fart.

Da vi kom opp til det litt brattere partiet, der det er opp mot 25 grader, måtte vi traversere. Snøen var tørr og fin, og vi snakket om hvor fint det ville være å kjøre ned igjen.

Nå kom vi opp til det relativt flate partiet mot toppen, og her var det lite snø. Det har vært mye vind når det har snødd denne vinteren, så steinene stakk frem overalt. Det positive var at sikten ble bedre og vi kunne se at skydekket var i ferd med å bryte opp. Lengre nede kunne vi skimte andre skiløpere som var på vei opp.

Jeg sjekket GPSen og så at vi fremdeles var 1,6 kilometer fra toppen. I bilen opp dagen tidligere, hadde vi hørt DNTs podcast, der en tindeveileder snakket om at det ikke alltid er så viktig å komme til topps. Solvor og jeg gikk til en fortopp med en varde som er ca. 1 kilometer fra toppen. Barna ventet ved toppen av det litt brattere partiet. De var klare som egg til å kjøre ned.

Nedkjøringen

Med 10-15 centimeter med luftig nysnø, ble dette årets beste nedkjøring for vår del. Det skal kanskje ikke så mye til, for det har vært svært begrenset med toppturer for oss på grunn av corona viruset.

Deilige svinger i en urørt fjellside, det var som å være i himmelen. Det ble ikke verre lengre ned hvor det var slakere, vi bare holdt farten oppe og cruiset nedover. Smilene satt løst hos oss, og vi kunne se at de vi kjørte forbi sannsynligvis gledet seg like mye på våre vegne. Det skal lønne seg å stå tidlig opp på slike dager.

Afterski

På grunn av min høydeskrekk har vi ikke planlagt noen tur til Besseggen. Jeg har hørt om så mange som har fått hetta på selve eggen, og har vel plantet noen tanker i hodet. Nelly har gått Besseggen sammen med moren sin, og hun fortalte meg om turen. Vi dro bort til Gjendesheim for å se nærmere på fjellet som blir som en motorvei om sommeren. Gjendesheim var ikke åpent, så vi dro videre til Bessheim Fjellstue der det ble “afterski” med is og kaffe.

Oppsummering

Heimdalshøe kommer nok til å bli et fjell vi går mange ganger. Neste gang skal vi kanskje gå opp til toppen også hvis det er litt mer snø. Toppen er det høyeste punktet i Nord-Fron kommune, og faktisk den 26 høyeste kommunetoppen i Norge.

Det er ca 900 høydemeter, noe som normalt tar ca 3 timer å gå opp på ski. Det er ingen anmarsj, som gjør denne toppen til et godt valg i området.

Jeg vil anbefale å bruke randonne utstyr på denne turen, ihvertfall hvis forholdene er bra. Er det holkeføre må du skli sidelengs uansett, og da er det samme hva du går på. Personlig ville jeg droppet denne turen på langrennski, men det er bare fordi jeg liker best å gå med stive støvler.

Er du ute etter å gå i bratt terreng over 30 grader, vil du synes denne turen er kjedelig. I utgangspunktet er det teoretisk svært liten sjanse for at det skal gå skred på Heimdalshøe.

Det er mobildekning under hele turen.

Linker

http://www.fjellivettet.com/ – Ingeborgs blogg om friluftsliv. Hun er mye i Jotunheimen, og mange andre steder.

https://varsom.no/snoskredvarsling/varsel/Jotunheimen/ – sjekk skredvarselet før du drar. Last også ned App’en VarsomRegObs, der kan du også se hvor bratt det er der du går. Selvfølgelig må du sjekke værmeldingen også, men ikke stol på det du leser, for været kan endre seg fort i Jotunheimen.

https://www.visitjotunheimen.no/opplev-jotunheimen/topptur-pa-ski-heimdalshoe-1843-moh-p5338453 – sjekk denne linken, her er det en video som gir et godt inntrykk av hvordan turen er på ski.

https://ut.no/turforslag/116387775/topptur-pa-ski-til-heimdalshe-fra-gjendesheim

https://ut.no/turforslag/116010 – dette er også en fin tur å ta på sommeren.