Vi har fått forslag om å teste ut stisykling ved Røverkollen, og jeg hadde først planer om å ta en tur for å rekognisere alene, men det endte med punktering etter noen hundre meter og mye styr (dobbel punktering, svært vanskelig å få av og på dekkene og hull i reserven). Jeg dro hjem og fikk fikset sykkelen, så dro Solvor og jeg opp en ettermiddag for å teste det ut.
Parkering
Første gangen jeg dro hit, parkerte jeg i Aasta Hansteens vei. Der er det lov å stå, unntatt mellom 00-06 om morgenen. Mange ledige plasser, men dette var midt i corona tidene – så det kan nok være vanskeligere å finne parkering når alt er som normalt.
Solvor og jeg parkerte oppe ved Romsåsveien, i svingen der Odvar Solbergsvei starter. Der sto det et par bobiler, og vi fikk plass ved siden av. Er det ikke plass der, kan du parkere gratis i noen timer ved Romsås kjøpesenter.
Det er også mulig å parkere ved Romsås kirke, der kan man parkere gratis hele døgnet.
Start
Fra parkeringen ved bobilene, trillet vi ned til den grønne stie som er markert med “Start” i bildet under.
Vi fulgte den blå flytstien (markert med blå og gul markering) som heter Pyro. Deilig sti med svaberg og barnåler om hverandre. Det går oppover, så her er det en brå start på syklingen hvis du ikke har fått noen form for oppvarming. Det tok ikke lang tid før det sved i slitne lår fra tidligere aktiviteter, og vi roet ned tempoet litt.
Mot Røverkollen holdt vi oss til venstre, og tok de blå flytstiene oppover i terrenget. Det er jevn stigning hele veien, så svetten sprutet etterhvert. Dette var til dags dato den varmeste dagen i 2020, med 21 grader! Alt var tørt, og det var en fryd å sykle.
Etter en drøy halvtime kom vi oss til tårnet på Røverkollen, som er et imponerende skue. Det ruver 131 meter og du får kink i nakken av å stirre opp på det. Ved siden av tårnet er det en bygning som fungerer som utkikkspunkt, og på en fin dag som dette er det fint å ta seg tid til å se utover Nittedal og Oslo.
Nedkjøringen
Vi hadde planer om å ta den røde flytstien ned igjen, men ombestemte oss ved toppen. Det er like greit å sykle ned den veien som vi kom opp igjen, tenkte vi begge to. Da ville vi ha en viss formening om hvordan stien er og de partiene som ville være litt mer krevende.
Her er det mulig å holde høy fart, vi holdt noe igjen – som er lurt når du sykler en sti for første gang, ihvertfall når du er på vårt nivå.
Stien er leken og det er så deilig flyt. I det øverste partiet er det endel røtter, som sykkelen glir lekent over. Jeg regner med at denne delen er litt annerledes å sykle når det er vått. Videre nedover er stien ganske smal, og skifter mellom hard jord, noen steiner og røtter og svaberg. Et par steder er det morsomme svinger, og du kan tilpasse farten etter dine evner som syklist. For de som er skikkelige gode på nedoverkjøring, er det bare å trå til. Det er viktig å tenke på at dette er et populært mål for de som går på tur til fots, og du må være forberedt på å stoppe opp for å slippe forbi folk. Vi traff kun på en gruppe som var på vei opp, og de fleste stedene er det såpass oversiktlig at det ikke er noe problem å stoppe i tide.
Jobbingen oppover gir en belønning som gjør at smilet sitter i flere timer etterpå.
Oppsummering
Dette området tror vi er helt fantastisk, og vi kommer til å teste ut de andre stiene her også, da vil vi oppdatere dette blogginnlegget. Kom gjerne med innspill på dine favoritter i området rundt Romsås.
For de som ikke synes det er så festlig å sykle oppover på sti, er det fullt mulig å sykle på vei opp til Røverkollen, og nyte nedkjøringen i stedet. Har du elsykkel, må det være helt fantastisk i dette området.
One Reply to “Stisykling ved Røverkollen i Lillomarka”