Vi bestemte oss for å feire julen i Hemsedal, og leide en liten leilighet i Ulsåk. Et perfekt utgangspunkt til skikjøring i anlegget og toppturer i området. I går tok vi turen til skianlegget og det var helt fantastiske forhold, med unntak av ganske dårlig sikt. Det var fersk snø både i løypene og i offpiste områdene som Hemsedal er så kjent for. Vi fikk fire timer med hard kjøring, og alle var svært slitne når vi ga oss i 14-tiden.
Værmeldingen for i dag var litt vanskelig å tolke, Yr og Storm var ikke helt enige om temperaturen skulle være på pluss- eller minussiden, og Yr var litt mer optimistisk i forhold til skydekke eller sol. Heldigvis hadde Yr rett.
Jeg gløttet ut gjennom vinduet da jeg sto opp, tåka lå tjukk, så jeg var ikke sikker på at vi kunne komme oss på topptur. Vi spiste frokost og besluttet at dette sannsynligvis var den fineste dagen å ta en topp, basert på værmeldingen i dagene som kommer. Vi spiste en relativt sen frokost og pakket oss ut av leiligheten. Selvfølgelig hadde jeg ikke stilt inn bindingene til Sina og Oline på randonne skiene deres, så vi måtte bort til Hemsedal sentrum for å låne skrutrekker. Det hadde vi heller ikke tatt med oss. På dette tidspunktet var det blå himmel og alt så flott ut.
Neste etappe var å kjøre til parkeringsplassen for å gå til Nibbi, og da vi kom opp fra dalen lå tåken tjukk igjen. Det tok litt tid å gjøre oss klare, så startet det å klarne opp.
Nibbi
Vi har vært på Nibbi to ganger tidligere, og dette er en fin topp med barn eller for de som ønsker å teste ut randonne. Denne gangen gikk sporene på høyre side av den første bowlen, og det fungerte mye bedre enn å traske sikksakk i den lille ravinen eller dalen som vi har gjort tidligere.
Det var ikke så enkelt for Sina og Oline (9 år) å finne det riktige tempoet, så litt instruks ble det på vei oppover. “Bruk stavene, sett opp tempoet litt, ikke så mye, ikke løft skiene, tyngden over bindingen, ikke len deg fremover…”
Etterhvert satt teknikken bedre, og vi slapp å føle oss som en plate med hakk i. Vi fulgte etter lokale kjentfolk som tok ruten omtrent rett opp mot toppen. Det ble noen vanskelige svinger for de minste, og jeg kjente at “bak-spark” teknikken ikke satt som den skulle. Pulsen var et par knepp for høy og jeg var glad for at Nibbi viste seg fra sin bedre side i dag.
Det var litt vind, temperaturen var et par minus og den lave vintersolen fikk fjellet og området rundt til å skinne.
Nedkjøringen
På toppen fikk vi stappet i oss en brødskive, og fikk hjelp av kjentfolkene som hadde vært så snille å tråkke spor opp til å ta av fellene til Sina og Oline. Utrolig hyggelig med hjelp i den litt kaotiske situasjonen når alt skal ordnes på toppen. Solen var på vei ned over fjellene, og det var magisk stemning.
Føret var helt sykt. Det var kanskje 10 centimeter med lett snø, og selv om jeg traff en stein eller to nedover, var det bare å legge seg litt bakpå og legge inn deilige svinger.
Vi fikk alle god uttelling for høydemeterne i dag, dette var en av de beste nedkjøringene jeg noensinne har hatt på randonne.
One Reply to “Topptursesongen starter på Nibbi”