Dette er en sti som vi anbefaler på det sterkeste å teste ut i Trysil.

Av en eller annen grunn er ikke Flytstien markert på kartet til Destinasjon Trysil. På appen og nettsiden til MTBmap finner du den derimot. Den er tilgjengelig fra parkeringen ved Gullia, og det er det utgangspunktet de fleste har når den sykles. Fra Gullia er det noen kilometer sykling på grusvei i lett oppoverbakke, før herligheten går ned til venstre mot Riksvei 26. Normalt tar vi en tur på Flytstien og sykler langs Riksvei 26 tilbake mot Innbygda (sentrum). Etter et stykkke  inn i skogen og ta stiene som knytter nedre del av Gullia sammen. Men da blir turen ganske lang og man får bare en tur i en av de beste stiene i Trysil.

Denne stien har blitt guidet på Utflukt de siste 2-3 årene og er en perle i området. Solvor og Nelly var de første i vår familie som syklet den under Utflukt 2017, og siden det har vi syklet den noen ganger. Mulig den er “hemmelig” fordi den er så sykt bra.

Nå var planen å sykle flere ganger.

Parkering

Vi kjører fra sentrum og forbi Shell stasjonen fra Innbygda og parkerer på motsatt side av Riksvei 26 der stien kommer ut av skogen. Det er en liten lomme der det kan stå 3-4 biler hvis man parkerer litt mer fornuftig enn det vi gjorde på bildet under. Det er ikke lett å se hvor dette er når man fyker avgårde i 80 km/t, så det kan være greit å ta det litt med ro – så sant du ikke har en utålmodig bil rett bak deg.

Anmarsjen

Tanken var at vi skulle sykle mer enn en gang, og anmarsjen til stien starter med å sykle langs veien på Riksvei 26. Vi ga klare instruksjoner til barna at vi skulle sykle sakte på rekke og rad, ingen skulle titte bakover og vise tegn med armen når vi senere skulle krysse veien og komme oss inn på grusveien opp til Flytstien. Bilene fyker forbi i høy fart, og mine tanker går til landeveissyklister som gjør dette frivillig hele tiden.

Etter noen hundre meter langs veien, går grusveien opp til venstre. Det er en bom der veien starter og deretter er det varierende stigning i et par-tre kilometer.

Sina og Oline (7) er ikke vant til å sykle oppover, og det er vanskelig å finne de rette girene. Jentene har en tendens til å gire fire-fem gir om gangen, og Solvor og jeg prøver etter beste evne å veilede. Når veiledningen ikke fungerer, åpner vi opp en liten boks med irrettesettelse og deretter en litt større boks med ros når de får det til.

Vi kommer etterhvert opp til grusveien som går fra Gullia og forbi golfbanen. Dette er den mest vanlige veien til Flytstien. Etter T-krysset, der vi tar til venstre, går det slakt oppover forbi en hytte og en gammel brakke med hjul som tydeligvis har blitt brukt til tidtagning. Omtrent 200 meter før en trebru, går Flytstien ned til venstre. Den er ikke merket, men heller ikke vanskelig å se hvis du følger med.

Flytstien

Gjengen fyller på med brødskiver og vann før vi setter avgårde. Vi advarer de minste om at det kan være litt gjørmete og teknisk helt i starten, men det var lett som bare det! Jentene har fått mye trening, og svetter over det meste av hindre på sine Rocky Mountain 24″ sykler. En veldig bra investering som gir økt sykkelglede.

Jeg ligger bak Sina som sykler på nedover, og tar meg i å tenke “her går det unna!”
Hun kjører på, og det samme gjør Oline litt lengre bak. Stien er 30-40 cm bred det meste av veien og dekket i stor grad av barnåler. Noen partier har mindre røtter, og det er en og annen sten som man må komme seg over. Nedover denne stien gjelder det å ha fart, så man får FLYT.

Syklingen oppover gir oss en belønning som du skal lete lenge etter her i Trysil. Stien holder seg godt, og jeg tror det er delvis fordi den ikke har blitt oppdaget av så mange enda, men også fordi det ikke er behov for å bråbremse, noe som sliter ekstremt på stien. Et parti av stien er det gjørmete, noe som er veldig gøy hvis man liker å bli møkkete, og det gjelder å holde tungen rett i munnen.

Rett før du kommer til slutten av stien, krysser du en liten bekk. Denne er det mange forskjellige tilnærminger til å krysse. For den som liker fart, og ønsker høy risiko, er det bare å stå på og risikere et kravebeinsbrudd, men for oss andre dødelige kan det være greit med en befaring før man prøver første gang.

Stien er plutselig slutt, og det er viktig å bremse opp før du krysser riksveien over til den siden der bilen står parkert.

Vi tar en pust i bakken og setter igang med andre runde

Runde nummer to

Det er nesten alltid greiere å ta en tur for andre gang eller mer. Barna vet på godt og vondt hvordan stigningen er, og er bedre forberedt mentalt på at det kan bli slitsomt. Uten at vi tok tiden på noen av rundene, tror jeg vi brukte ca. 1 time fra bilen opp til starten av Flytstien første gang, og andre gang brukte vi ca. 45 minutter. Veltrente Strava entusiaster skvetter vel opp på en brøkdel av tiden.

Sina og Oline hadde det enda mer gøy på turen ned i Flytstien andre gang. Det var et par steder der de måtte trille litt, eller følte at ting var skummelt første gangen, der de nå føyk ned uten problemer. Mestringsfølelsen var til å ta og føle på. De kom seg også over den siste bekken uten problemer denne gangen, vi hadde jo sjekket det ut skikkelig gjennom befaring, og de husket hvordan de ønsket å løse oppgaven.

To runder gikk unna på rundt tre timer, inkludert pauser. Det var en fin måte å bli bedre kjent med Flytstien, og vi kommer nok til å gjøre dette mange ganger i løpet av årene som kommer.

Jentene våre er 7 år, og blir snart 8. De er vant til å bli dratt med på sykkelturer, og jeg vil ikke anbefale denne turen med barn som du ønsker å ha med på tur igjen, hvis de ikke er mentalt forberedt eller har den samme erfaringen. For barn som er noen år eldre, skal ikke denne runden være noe problem.