Etter en regnfull natt på en campingplass i Loen, gikk turen mot Oppdal. Oppdal ble for første gang testet som toppturdestinasjon på randonne i Februar, og senere på Påskeekspedisjonen vår i 2017. Siden det har Oppdal surret rundt i hodene våre som et sted å sykle.

Første del av sommerferien var temmelig godt planlagt, men de siste 14 dagene har vi måttet legge 2-3 dagers planer. Mange områder med dårlig mobildekning og litt lite rom for å sette seg ned å gjøre research gjorde at vi dro mot Oppdal uten å vite hva som er bra og dårlig av stier. Det trenger man i prinsippet ikke.

Orkelsjøhytta

I påsken sov vi på Bårdsgården, og den gangen vi gjorde undersøkelser før den turen, kom Orkelsjøhytta opp som et alternativ. På vinteren er den en drøy tur dit på ski, men på sommeren går det vei helt frem til hytta. Vi kjørte derfor helt frem, og delte den gamle men veldig sjarmerende hytta med et eldre ektepar fra Molde og en DNT-entusiast fra Tønsberg, bosatt i Trondheim. Jeg fikk gleden av å montere opp solcellepanel på veggen med sistnevnte, mitt første skikkelige bidrag til DNT utover påkrevd pengestøtte.

Orkelsjøhytta ligger flott til ved siden av en seter der det er et dusin melkekuer. Oline var ikke så sugen på sykling, men Sina og jeg tok grusveien rundt vannet og syklet den grønne stien markert på kartet under, og senere den blå stien videre. Den grønne stien er i prinsippet en grusvei som går til hyttene som ligger her, og det er absolutt ingen utfordringer. Den blå stien derimot, er et dyretråkk som var veldig bra for Sina til å trene på å få flyt. Stien er ikke kupert, men siden den er mest brukt av sauer, hadde hun problemer med at hennes 20″ sykkel slo ned i sidene av stien med pedalene. Dette er igjen god trening på å koordinere bruk av beina i tråkk med de hindringene som er rundt.

Dette var en skikkelig kosetur, med veldig god stemning. Sjelden at Sina og jeg gjør ting sammen alene, og begge satte stor pris på det.

Etter sykkelturen ble det kjøttkaker i brun saus på hytta, med påfølgende kortspill.

Orkelsjøhytta – Oppdal

Etter frokost ble det ekspedisjon på meg alene. Jeg hadde sett på MTBmap at det gikk en sti over fjellet fra grusveien som fortsetter fra Orkelsjøhytta, og Solvor tok med seg barna i bilen tilbake til Oppdal. Vi ble enige om at turen kom til å ta omtrent 2 timer, og at vi deretter skulle treffes på Vertical Playground.

Jeg fikk opp varmen på grusveien, og skal du sykle de 18 kilometerne som bilveien er fra Oppdal til Orkelsjøen, så er du nok god og varm allerede.

Kom til en seter og lurte fælt på hvor stien startet, snudde meg rundt og fant ut at jeg sto 2 meter fra den!

Jeg kan juge og si at jeg hadde godt driv oppover mot det høyeste punktet på turen, men sannheten er at jeg var sur i beina etter ukesvis med overdrevet fysiske aktiviteter sammenlignet med min kontorbaserte jobb og vilkårlig trening i hverdagen. Det ble endel trilling i småbakkene, og jeg så meg rundt i det herlige landskapet rundt meg. Det må finnes uendelig mange stier her, og jeg tenkte at denne turen skal jeg ta med meg resten av familien på ved en senere anledning.

Etterhvert kom jeg opp til høyeste punktet på turen, og hadde utsikt til Oppdal i det fjerne. Jeg kledde på meg fleecen og satte avgårde nedover stien “Veslorkelsjøvegen”.

Herlig nedoverkjøring, i noen tilfeller gjennom bløte myrområder, men deilig flyt.

Etterhvert ble stien mer eller mindre til en vei, helt til det ble en grov vei der en firehjulstrekker helt klart hadde lekt seg oppover. Om dette var en pickup full av sykler på planet vet jeg ikke, men i fantasien min er det det Oppdølinger gjør. Herlig sykling, helt til jeg feilbedømte dybden av et gjørmehull, forhjulet sank godt ned og jeg hadde et fantastisk svalestup over styret. Som tidligere soldat skrek jeg høyt ut “Oh shit (jeg faller)!” og falt kontrollert ut til høyre. Landet heldigvis i gjørme og tenkte i mitt stille sinn at det er smart å være flere enn 1 når man stisykler. Ingen skader, unntatt min egen stolthet.

Stortrollet

Ved hjelp av MTBmap, fant jeg starten på en blå sti som heter Stortrollet. Hvis du ikke vet at stien starter her, er det mer eller mindre umulig å vite. Heldigvis er det full mobildekning, så navigasjonen er ikke noen utfordring.

Sykt digg flytsti, og jeg smilte fra øre til øre hele veien.

Deretter tok jeg hele runden ned mot Oppdal sentrum på stien “Stortrollrunden”. God og sliten traff jeg da Solvor og gjengen ved Vertical Playground, der vi kjøpte den fantastiske boken om alle stiene som finnes i Oppdal området.

Den kan bestilles her: https://www.vpg.no/dvd-b%C3%B8ker/187428/stisykkelf%C3%B8rer-for-oppdal-and-omegn

Det geniale med boken er at de bruker MTBmap som kart, og beskrivelsene av stiene er både på norsk og engelsk. Dette er en bok vi kommer til å bruke mye i årene fremover.