Etter over 3 uker på reise i Norge og Sverige, snudde vi nesa mot øst og kjørte til Stryn. Opprinnelig h adde vi tenkt å komme oss så nærme Oppdal som mulig, men da vi kjørte inn i Stryn forsvant skyene og solen kom frem. Vi besluttet å se om det gikk an å stisykle i området, og dro frem MTBmap appen. Det var ikke mye å velge mellom, men vi så at det gikk en blå løype som gikk opp til et fjell som heter Gryta (1032 moh).
Vi parkerte ved Stryn skisenter, og startet å sykle oppover i hyttefeltet. Temperaturen var ca. 26 grader, så dette var en av de varmeste dagene vi har hatt denne sommeren. Svetten piplet og ungene spurte hele tiden om det var lenge til vi var ved stien.
Blå rute mot Gryta
Blå rute skal være ganske enkelt å sykle, og jeg var skeptisk når jeg så hvor stien gikk. Den startet opp i et hyttefelt med en blanding av gamle sætre, og småhytter. Stien var temmelig bratt, og mye knot gjorde at vi måtte bære syklene til Sina og Oline. Vi gikk et stykke opp i stien og fant ut at dette ikke var noe for oss. Ikke mulig å sykle opp, og ikke mulig å sykle ned. Jeg sendte en forbannelse til den djevelen som har markert denne stien som blå. Hvis den er blå lengre opp, burde fargemerkingen være nyansert.

Nå var gode råd dyre, og vi så oss rundt i terrenget.
Holevatnet
Vi så at det gikk en grusvei opp til et vann som heter Holevatnet, og bestemte oss for å ta turen opp dit. Det var 3 km oppoverbakke, og vi måtte trille syklene til ungene det meste av veien. Stemningen var ikke på topp, men det var deilig å komme seg opp og ta et svært forfriskende bad.

Tonningsetra – Holevatnet
Det går også en rød sti fra Holevatnet, og jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk. Helt i starten måtte jeg vade over elven som går ned fra Holevatnet. Stien var ganske teknisk i noen partier, og jeg tok det rolig. Ikke spesielt lurt å gønne på når stien er ukjent og du sykler alene. Tror nok stien er drøy å sykle oppover, så et alternativ jeg ville valgt er å ta den grusveien som går opp til Holevatnet.

Stien hadde noen herlige partier der det bare er å kjøre på, fikk god flyt til tider og smilet var stort.
Jeg syklet ikke hele stien, siden Solvor og barna ventet på meg. Omtrent halvveis tok jeg en vei som er dekket med bark og syklet til der de ventet. Merkelig følelse å sykle på bark, det var så vidt hjulene rullet.
Oppsummering
Det var deilig å komme seg på sykkelen igjen, etter noen uker med toppturer på beina og andre fysiske aktiviteter. Stryn er kanskje ikke stedet jeg ville dratt til for å sykle, da finnes det bedre alternativer lengre øst i landet vårt. Men den røde stien fra Holevatnet var bra, og det blir sannsynligvis slik at vi drar dit neste gang også, men da må barna være mer vant til å sykle i oppoverbakker.
Hei.
Så bra at dere tok turen til oss i Stryn. Dessverre er det ikke mange stier som er tracket på nettet her. Men vis du tar deg en tur innom oss på Folven Camping kan vi gi dere mange gode tips på hvor dere kan sykle:)
Håper dere tar turen innom oss i fremtiden.
Mvh
Hans på
Folven Camping
Vi kommer nok tilbake, er jo Camp 2. helga i September, og vi trenger nok litt ledsaging av lokale helter.
Er overbevist om at tilbudet er bedre enn det som fremstår på MTBMap. Oppdal (Vertical Playground) og Røros må være de stedene i Norge som har best kartlegging med riktige vanskelighetsgrad. Skal gjøre en innsats og forbedre i mitt eget hjemmeområde også.
Vi sees plutselig!
Hei Jens 😊
Valgte Stryn ✌🏼️ Har vært der en sommer å kjørt snowboard, syns det var et fantastisk vakkert sted og vil gjerne tilbake og utforske mer. Synd at det ble litt pes for dere men det blir sikkert bedre neste gang 😊 Takk for inspirasjon og gratulerer så mye med dagen Jens 🌻
Takk Tina!
Jeg har også vært på sommerski på Stryn, og har gode minner derfra. Vi kommer garantert tilbake til området – det arrangeres jo stisyklingscamp der i September.
Vi skal jo på ferie i Norge mange ganger i årene fremover, for årets sommerferie ga mersmak!
Mvh Jens