Sommerferien 2017 startet å gå mot slutten for vår del, og vi hadde blitt temmelig reisevant etter snart 4 uker på tur. Etter 3 netter i Oppdal, ønsket vi å komme oss nærmere hytta i Trysil – og vi satte kursen mot Røros.

Narjordet

Denne sommeren hadde vi allerede vært på 9 ulike DNT hytter, og vi peilet ut den 10ende på Narjordet i nærheten av Røros. Denne hytta er eldgammel, men ble pusset opp i 1999 og er fremdeles veldig flott.

Vi hadde sjekket MTBmap som vanlig, og det lå noen fine stier nær Narjordet.

Turen gikk mot Borrfjellet, som ligger nord for Narjordet (DNT hytta).

Vi syklet avgårde fra DNT-hytta og første grusveien opp mot den grønne stien (se kartet fra MTBmap over) var relativt bratt for de minste. Ikke deres favoritt start, men det flatet ut når vi kom opp til den grønne stien.

Da vi kom til den blå stien, var det virkelig bra. Voksne syklister vil få god flyt opp dette partiet, og nedover vil det være kjempedeilig. Vi kom inn i den røde delen av stien, og her var det full forvirring med merking og mange småstier/dyretråkk. Ingen store utfordringer, men vi fant fort tilbake til stien og det ble et lite parti der syklene måtte bæres, før vi hadde blå sti igjen mot toppen.

Vi starter gjerne med et høyt ambisjonsnivå, og det gjelder vel i dette tilfellet også. Den første tanken var å ta med Borrtangen (1036 moh), Borrfjellet (1055 moh) og kanskje Øvre Mushølhøgda (1051 moh). Men jentene var temmelig slitne etter et par timers tur, og vi besluttet å snu når vi kom til en stor varde. Da virket det som vi hadde kommet opp til toppen, og alle var superfornøyde.

På vei nedover fikk vi valuta for pengene, småjentene syklet først og etterhvert skjønte jeg at vi hadde bommet på stien som vi hadde syklet opp. Det var deilig flyt nedover, men terrenget var litt bløtt her og der etter nedbør de siste dagene.

Av og til møtte vi på noen forskremte, men nysgjerrige sauer – og vi roet ned tempoet og lot sauene bestemme seg for om de ville se nærmere på oss eller løpe i vill panikk innover skogen. Det begynner som regel med det første og ender med fullt kaos.

Vel nede på Narjordet ble det tacos til middag og stemningen var høy. Alle sovnet fornøyd, det hadde vært vår første “skikkelige” topptur på sykkel.

Stisykling fra Skistuggu i Røros

Dagen etter var værvarselet typisk for denne sommeren, svært vanskelig å tolke – men en ting var helt sikkert, det var at værmelderne forventet nedbør. Vanskelig å si når og hvor mye.

Vi dro inn til Skistuggu i Røros, og det er grusvei helt opp. Ikke en bil på parkeringsplassen, og vi var spent på om oppholdsværet kom til å holde. Planen var å holde oss så mye på blå stier (med gul anbefalingsmerking) på MTBmap.

Denne gangen starter vi med litt nedoverbakke mot Spellvollmyra, og stemningen var straks svært høy. Deretter syklet vi inn i dvergbjørkskog der stien gikk i slalåm mellom trærne.

Det gikk ikke så lang tid før regndråpene kom, og da regnet ble kraftigere, ble vi enige om å snu og heller si at denne flotte stien kommer vi tilbake og sykler senere.

MTBmap i Røros

På MTBmap er det en haug av stier på MTBmap, og jeg mistenker at det er noen entusiaster i området som er svært engasjerte. Det fine i Røros, akkurat som i Oppdal – er at fargekodene på stiene stemmer. Hvis det er anmerket at stien er blå, så er den det.