Åstadalen

Vi besluttet å dra på ekspedisjon i påsken, og planleggingen startet noen uker før ferien skulle finne sted. Mange opsjoner ble vurdert, og kriteriene var at vi måtte dra til steder der alle i familien kan være med på tur. Bratt terreng, rasfare og andre faktorer som fremmer utrygghet ble valgt bort.

Familien min bygde hytte på Skvaldra i Åstadalen, og for 5 år siden solgte søsteren min og jeg den fordi vi ikke brukte den så ofte. Vi bygget hytte i Trysil i stedet.

Til jul fikk vi en bok om noen av Norges flotteste turer, og i denne var DNT sin Godlidalshytta nevnt. Dette er en hytte som jeg kjenner som Gjeterhytta fra barndommen, et sted familien har gått på tur hundrevis av ganger – med flott skiterreng i alle retninger. Hedmarken og Hedmarksvidda har jeg sjekket mange ganger på ut.no – og påskens første turmål var bestemt. For noen år siden ble denne hytta endel av DNT sitt tilbud i området, og er nå tilgjengelig for alle.

Vi dro nordover fredag ettermiddag, og påsketrafikken var overkommelig. Stoppet i Brumunddal og handlet, før vi kjørte oppover i Åstadalen.

Åkersætra

Første stopp var Åkersætra, som er en hytte bygget av Olav Thons Stiftelse. Denne ubetjente hytta ligger rett ved veien, og det var derfor veldig praktisk for oss å ha en overnatting her.

Åkersætra består av en rekke hytter, der alle unntatt en er for grupper. Den ubetjente hytta har et lite oppholdsrom, og to soverom med plass til 6 personer i hver.

Da vi kom dit var det et ektepar i 70 årene der. De hadde gått fra Nordseter ved Sjusjøen, og var på vei videre til flere hytter. De hadde svært mye turerfaring, og vi ble sittende å skravle til langt på natt.

Åkersætra er nok midt i blinken for de som liker myggstikk og fluefiske om sommeren. Åstaelva ligger rett ved hytta, og det er en hengebru hundre meter nedenfor parkeringen som gjør at begge sidene av elva er lett tilgjengelig.

Skvaldra

Vi sto opp og dro videre til Skvaldra hyttefelt. Dette er et område der hyttene ikke har innlagt strøm og vann, typiske urnorske hytter.

På parkeringen pakket vi i pulkene, og bestemte oss for å droppe å ta med teltet.

Vi gikk innom vår gamle hytte, jeg fortalte barna om steder vi lekte som barn, og minner om skiturer og annet.

Jeg kjenner hver stein og tre i området, og det var veldig hyggelig å tenke på alle de flotte turene vi har hatt her.

Minnene mine fra barndommen var vel typiske, jeg husket alt som mye større og avstandene som lengre.

Vi gikk forbi Snuplassen og treet som vi drakk kakao under når det var snøstorm i påsken en gang på åttitallet, Appelsintoppen og til slutt kom vi oss til Godlidalshytta.

Godlidalshytta

Da vi kom frem sto det en hyggelig kar i døra på den lille hytta, og jeg spurte om han nettopp hadde kommet, eller om han skulle bli. Han hadde sovet der fra fredag til lørdag, og var på vei videre. Jeg pustet lettet ut, for Godlidalshytta har kun 5 soveplasser (det står 4 på ut.no – men det stemmer ikke). Han hadde investert i nye turski, pulk og annet – og vi bestemte oss for å sette den type utstyr på ønskelista. Våre pulker var ikke tunge, men det var skarpt føre, så vi hadde tatt randonne skiene med feller.

Hytta var god og varm etter hans opphold, og vi fikk trekt noen pølser til lunsj. Kjente at kroppen var sliten etter noen hektiske uker på jobb, og vi var i prosess med å justere oss til sakte tid. Sakte tid er den kvalitetstiden der klokka ikke styrer dagsordenen på samme måte som i hverdagen, det er ingenting som skal gjøres, vi må ikke stresse.

På lørdagen gikk vi opp til Taterungskampen, et fjell på 1080 moh som ligger rett ved Godlidalshytta. Det er ikke lange turen, men en fin topp som gir utsikt til områdene rundt. Nedkjøringen på det skarpe føret gikk unna!

Litt senere på ettermiddagen kom det to hyggelige kvinner i slutten av 20-årene, de hadde gått litt over 2 mil fra Halgutusveen, som ligger sør for Godlidalshytta. Utfordringen var å komme frem til en god løsning for soving, og de nyankommende fikk sove sammen på sofaen, mens vi plasserte en av oss på gulvet. Heldigvis hadde vi tatt med ett liggeunderlag, siden de i beskrivelsen av Godlidalshytta sto at det kun var fire plasser. Det ble skikkelig trangt, men det er en del av sjarmen med å bo på disse hyttene.

Egentlig hadde vi planlagt å bo på Godlidalshytta i to netter, men vi tok en beslutning å dra videre dagen etter.

Tuva (1090 moh)

Tuva er en annen lett tilgjengelig topp fra Godlidalshytta. Vi gikk opp til den etter en rask frokost, denne toppen er litt flatere på toppen enn Taterungskampen som vi gikk opp på dagen før. Oline synes det var fryktelig langt!

Skarpt føre nedover var gøy, og med randonne ski fikk vi skikkelig fart.

Stoppet på Godlidalshytta, og spente på oss pulkene før vi dro ned til bilen og videre til hytta til kusina mi på Sjusjøen.