Nå som Sina og Oline har startet i første klasse, kjenner vi at hverdagene flyr forbi. Vi har i helgene hatt ekstra behov for å være sammen som familie.
Fremover er målsetningen å bli kjent med DNT-hytter som er lett tilgjengelig fra Lørenskog, samt de hyttene som krever “ekspedisjonplanlegging”.
DNT sine hytter deles inn i tre kategorier: Betjente, selvbetjente og ubetjente. Øvresaga er en ubetjent hytte. De ubetjente hyttene er låst, og har hverken strøm eller innlagt vann. Siden den ligger et stykke unna allfarvei er det hverken telefon eller nettdekning.
Vi bestilte DNT sin hyttenøkkel i siste liten og fant den i postkassa dagen før vi skulle avgårde.
Kriteriene denne helga var:
- Relativt kort avstand fra parkeringsplassen til hytta, siden sekkene til Jens og jeg har en tendens til å bli svært tunge
- Hytta skulle ligge i et område med gode turmuligheter lørdag
Fra Lørenskog kan man enten kjøre via E6 gjennom Oslo, ta av ved Søndre Nordstrand og deretter RV 155 inn på Enebakkveien og videre inn på Rausjøveien. Eller man kan kjøre om Rælingen og Ytre Enebakk. Siden det var fredag ettermiddag, kjørte vi om Rælingen. Normalt ville vel det vært en god ide, bortsett fra at et par bønder på traktor kjørte i 50 km/t i ett par mil. Jens ble i spesielt lystig humør av dette.
Parkeringsplassen heter Bysetermåsan og er utgangspunkt for mange turer i området. Det går en 4 km sommersti (blå merket) til Øvresaga. Vi valgte grusveien ca 3,6 km på grunn av tung oppakning. Vi brukte kartet “Indre Oslofjord” i Norgesserien.
Lykken var stor da vi kom frem, vi var spent på om vi var de første på hytta.
På de ubetjente hyttene må man reservere sengeplasser. Denne hytta har plass til åtte, vi hadde reservert fire, og sett at tre andre var booket. Hytta var tom, mørk og kald når vi kom frem. Vi tente alle stearinlys og fyrte opp i begge svartovnene. Vi fikk ikke fyr på gasspeisen, så vi la på nok ved i den minste ovnen til å steke hamburgere på den. Resultatet var at det ble svært varmt.




Vi ventet og ventet på at de som hadde booket seg inn skulle dukke opp, og tillot oss å ta det største soverommet da jentene skulle legge seg. Vi var alene første natta.
På vei tilbake valgte vi stien istedet for grusveien. Det er alltid gøy å slippe å ta samme rute flere ganger. Stien tilbake til Bysetermåsan var også kupert men kjempefin, og det ble en flott avslutning på en fin helg.
Vi fant ut at dette var fjerde helg på rad med fjell- eller skogstur. Det må være ny rekord for oss alle sammen. Det er godt å være på et sted hvor mobilen ikke har dekning og det er mulig å komme vekk fra alt vi føler vi burde gjort hjemme.
Det er ikke sikkert vi kommer tilbake til Øvresaga, da vårt mål er å besøke så mange som mulig av DNT sine utallige hytter. Unntaket er kanskje en ekspedisjon på vinteren. Vi anbefaler på det sterkeste å dra hit.

Tips til området
Jens utbrøt entusiastisk når vi gikk fra Øvresaga mot Toneberget: “For en fantastisk flott flytsti for stisykling!” Etter en kilometer sa han deretter: “Vel, denne stien er ikke syklebar…”
Med andre ord, i dette området var det litt for kupert og steder med alt for mye knot til at det er noen ide å drive med stisykling. Litt vanskelig å orientere seg om hva som finnes også, siden MTBmap.no trenger nettdekning for å fungere. Skal du sykle bør du dermed gjøre research på forhånd.
Moro å lese, og dere er flinke til å dra på tur og til åskrivr om det! Syns selv marka er litt kjedelig (hysj, ikke si det høyt til noen for da blir marka-adelen forbanna), så jeg kommer nok ikke til å dra dit på overnattingstur. Men, kan vi ikke ta en tur sammen en gang? Bill.mrk: “Har telt, mangler primus. “
Klart det Ailin, vi drar gjerne på tur med dere.
Vi har gjort litt research og det finnes en rekke hytter i Drammens-området som er lett tilgjengelig. Det er jo også mulig å dra litt lengre. Vi har transportpulker også, og kan ta med over 250 liter hver, så her er det bare å sette av helger i løpet av vinteren!