Tur til Øvresaga

Nå som Sina og Oline har startet i første klasse, kjenner vi at hverdagene flyr forbi. Vi har i helgene hatt ekstra behov for å være sammen som familie.

Fremover er målsetningen å bli kjent med DNT-hytter som er lett tilgjengelig fra Lørenskog, samt de hyttene som krever “ekspedisjonplanlegging”.

DNT sine hytter deles inn i tre kategorier: Betjente, selvbetjente og ubetjente. Øvresaga er en ubetjent hytte. De ubetjente hyttene er låst, og har hverken strøm eller innlagt vann. Siden den ligger et stykke unna allfarvei er det hverken telefon eller nettdekning.

Vi bestilte DNT sin hyttenøkkel i siste liten og fant den i postkassa dagen før vi skulle avgårde.

Kriteriene denne helga var:

• Relativt kort avstand fra parkeringsplassen til hytta, siden sekkene til Jens og jeg har en tendens til å bli svært tunge
• Hytta skulle ligge i et område med gode turmuligheter lørdag

Fra Lørenskog kan man enten kjøre via E6 gjennom Oslo, ta av ved Søndre Nordstrand og deretter RV 155 inn på Enebakkveien og videre inn på Rausjøveien. Eller man kan kjøre om Rælingen og Ytre Enebakk. Siden det var fredag ettermiddag, kjørte vi om Rælingen. Normalt ville vel det vært en god ide, bortsett fra at et par bønder på traktor kjørte i 50 km/t i ett par mil. Jens ble i spesielt lystig humør av dette.

Parkeringsplassen heter Bysetermåsan og er utgangspunkt for mange turer i området. Det går en 4 km sommersti (blå merket) til Øvresaga. Vi valgte grusveien ca 3,6 km på grunn av tung oppakning. Vi brukte kartet “Indre Oslofjord” i Norgesserien.

Lykken var stor da vi kom frem, vi var spent på om vi var de første på hytta.

På de ubetjente hyttene må man reservere sengeplasser. Denne hytta har plass til åtte, vi hadde reservert fire, og sett at tre andre var booket. Hytta var tom, mørk og kald når vi kom frem. Vi tente alle stearinlys og fyrte opp i begge svartovnene. Vi fikk ikke fyr på gasspeisen, så vi la på nok ved i den minste ovnen til å steke hamburgere på den. Resultatet var at det ble svært varmt.

Vi ventet og ventet på at de som hadde booket seg inn skulle dukke opp, og tillot oss å ta det største soverommet da jentene skulle legge seg. Vi var alene første natta.

Lørdag morgen var vi klare for langtur. Vi hadde sett oss ut Tonekollen som et mål, da den er beskrevet som en topp med flott utsikt. Vi fulgte de blå merkene og stien som var merket på kartet. Da vi nærmet oss Tonekollen, skjønte vi at toppen muligens ble for bratt og uten stimerking.

Vi tok en lunsjpause med både Nugatti og nøtter, og fortsatte derfor videre mot Vangen.

Stien vi gikk går på nedsiden av Strutsåsen og Pølseberget, langsmed Mosjøen store deler av veien. Jentene ble veldig glade da Vangen dukket opp. Her har de vært på leirskole med barnehagen, og gjensyngleden var stor. Det var litt merkelig for dem at de ikke kunne hilse på hestene og vise oss rommet de hadde bodd på.

Vi koste oss med nybakte boller og brus, før vi tok fatt på turen “hjem” mot Øvresaga.

Store deler av turen var ganske kupert terreng. Det krever god fysikk av to seksåringer, for å gå denne turen på totalt 12,6 km.

Vi hadde planlagt pølser på bål da vi kom “hjem” til hytta. Men på grunn av lett snøvær og slitne kropper, søkte vi ly inne.

 I løpet av ettermiddagen kom tre andre gjester.

Vi spiste hver vår middag, men spilte litt kort og brettspill sammen. Hyggelig å møte andre på en slik hytte, og det er alltid spennende å finne ut hvem det er som kommer.

Søndag morgen ble det egg og bacon til frokost. Deretter tok vi med oss en av kanoene som tilhører hytta, som gjestene kan bruke.

Det er mange år siden Jens og jeg har vært på kanotur, og ingen av oss har erfaring med kanopadling med barn. Vi var veldig spente alle fire. Det ble ingen lang tur, men den ble absolutt vellykket.

Vi padlet nordover på Raudsjøen. Det føltes trygt og i tillegg eksotisk. Det er tydelig bever i området, og vi kunne se alt den hadde gnaget på. Vi håpet til det siste at vi skulle få øye på en bever, og var helt overbevist om at det var en ved enden av vannet. Det beveget seg og vi satt spent og fulgte med. Plutselig fløy en liten fugl avgårde fra vannskorpen, og det vi hadde dett var den som dykket etter mat. Skuffelsen var til å ta og føle på, vi var veldig klar for å se bever.

Det var viktig å slutte “mens leken var god”, og la denne første padleturen forbli et godt minne.

Etter og ha spist middagsrester fra dagen før, pakket vi snippsekken og tok fatt på turen mot bilen.

På vei tilbake valgte vi stien istedet for grusveien. Det er alltid gøy å slippe å ta samme rute flere ganger. Stien tilbake til Bysetermåsan var også kupert men kjempefin, og det ble en flott avslutning på en fin helg.

Vi fant ut at dette var fjerde helg på rad med fjell- eller skogstur. Det må være ny rekord for oss alle sammen. Det er godt å være på et sted hvor mobilen ikke har dekning og det er mulig å komme vekk fra alt vi føler vi burde gjort hjemme.

Det er ikke sikkert vi kommer tilbake til Øvresaga, da vårt mål er å besøke så mange som mulig av DNT sine utallige hytter. Unntaket er kanskje en ekspedisjon på vinteren. Vi anbefaler på det sterkeste å dra hit.

Tips til området

Jens utbrøt entusiastisk når vi gikk fra Øvresaga mot Toneberget: “For en fantastisk flott flytsti for stisykling!” Etter en kilometer sa han deretter: “Vel, denne stien er ikke syklebar…”

Med andre ord, i dette området var det litt for kupert og steder med alt for mye knot til at det er noen ide å drive med stisykling. Litt vanskelig å orientere seg om hva som finnes også, siden MTBmap.no trenger nettdekning for å fungere. Skal du sykle bør du dermed gjøre research på forhånd.